Rusrelaterte innleggelser krever økt kompetanse i somatikken

– Den betydelige økningen av rusinnleggelser utfordrer oss ved MOV. Pasientene er flere, yngre, bruker hardere rusmidler og har mer bagasje enn tidligere. Og vi ser at de kommer tilbake igjen og igjen, sier Kittelsen-Wang.

For å håndtere den komplekse problematikken har MOV jobbet aktivt med å øke kompetansen i avdelingen. 

Kittelsen-Wang og Aasgjelten trekker gjerne frem en pasient de har behandlet gjennom flere år. Fra 2019 til 2023 hadde hen over 690 innleggelser ved sykehuset og var innom 11 avdelinger.

– Jeg tenkte at dette må vi kunne redusere på en eller annen måte. Pasienten bor i bemannet bolig, har få og ustabile relasjoner og har lite trygghet rundt seg. Dette merket vi på MOV godt, fordi pasienten var så utagerende mot oss siden hen trodde ingen ville hjelpe, sier Kittelsen-Wang.

Pasientens helsetilstand førte hen oftere og oftere inn til MOV.

– Derfor satte vi oss ned for å se hva vi kunne gjøre for å trygge pasienten og øke kvaliteten på behandlingen, forteller den psykiatriske sykepleieren.

De ønsket seg klare retningslinjer rundt behandling av pasienten, økt kompetanse om psykiske helse og rustilstander og tverrfaglig samarbeid med klinikk psykiatri og avhengighet.

Forbedringsarbeidet startet med tverrfaglige samarbeidsmøter mellom avdelinger ved SiV, møter med pasientens bolig og møte med pasienten selv. Sammen la de en behandlingsplan. I tillegg gjennomførte avdelingen fagdager om rus og psykiatri.

– Pasienten var innlagt over 20 ganger per år i 2019, 2020 og 2021 ved MOV. Etter at behandlingsplanen ble innført falt antall innleggelser, og i 2022 var hun innlagt fire ganger, forteller Kittelsen-Wang. 

Hun ser tydelige tegn på god effekt av behandlingsplanen. Pasienten har bedre helsekompetanse og økt pasienttilfredshet.

– Bedre planer, og gjennomføring av disse, gir færre re-innleggelser og bedre livskvalitet for pasientgruppen. De trenger helhetlig behandling og et ordentlig løp, forteller Kittelsen-Wang.

– Dette er så viktig at jeg kunne gått i fakkeltog, legger hun til.

Siden 2016 har Kittelsen-Wang jobbet aktivt for pasientgruppen. Hun startet forbedringsarbeidet i avdelingen, og ønsker å spre kompetansen til flere somatiske poster. På fritiden spiller hun gatefotball sammen med mennesker som har problemer med rus eller har det vanskelig psykisk. Kittelsen-Wang har også selv personlige erfaringer med å miste et nært familiemedlem i rus, og ser derfor hvor viktig det er å øke kompetansen om rus i somatikken.

– Jeg brenner ekstremt mye for pasientgruppen. Flere avdelinger ønsker kompetanse og informasjon rundt temaet, derfor besøker jeg avdelinger her ved SiV for å snakke om både psykisk helse, kommunikasjon og rus, sier hun.

I dag sitter hun i en arbeidsgruppe som jobber med somatikk og psykiatri, og en arbeidsgruppe som jobber med selvmordsforebyggende arbeid ved SIV. Hun har tett kontakt med fagmiljøet ved klinikk psykisk helse og avhengighet og får god støtte derfra. 

– I tillegg håper jeg å få gjennomslag for et prosjekt jeg kaller SPoR-koordinator (somatikk, psykiatri og rus). Holder én person fast i arbeidet, klarer vi å redusere innleggelser, mener Kittelsen-Wang.

10. oktober skal medisinsk overvåkning markere verdensdagen for psykisk helse. Kittelsen-Wang håper helsepersonell vil komme innom dem denne dagen for å snakke om psykisk helse og rus, eller om de bare vil hente seg en stressball. Målet er å bruke verdensdagen til å heve temaet i somatikken.

– Det er et område leger og sykepleiere innen somatikken snakker lite om og glemmer litt. Derfor ønsker vi å dele ut stressballer og henge opp plakater slik at de blir litt nysgjerrige, og kanskje sprer ordet litt, smiler Kittelsen-Wang og Aasgjelten.

​* Tallene har anestesioverlege Thor Andreas Moe hentet ut fra Norsk intensivregister.