Skal skape digitalt behandlingsprogram for pasienter med langvarige smerter

I et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt ved SiV skal en arbeidsgruppe ledet av psykologspesialist Arne Repål studere om et digitalt behandlingsprogram kan hjelpe pasienter som sliter med langvarige smerter.

– Langvarige smertetilstander er utfordrende å behandle. Det mangler et godt tverrfaglig og helhetlig behandlingstilbud til pasienter med kombinasjon av langvarige smerter og psykiske lidelser som depresjon, medikamentavhengighet, søvnvansker og ulike former for funksjonsforstyrrelser, forteller prosjektleder Repål.

Prosjektet er et samarbeid mellom smertepoliklinikken, fysikalsk medisin og rehabilitering og klinikk psykisk helse og avhengighet ved DPS og ruspoliklinikk. 

Ny forskning har ført til økt bruk av behandlinger som kognitiv terapi, mindfulness og Acceptance og Commitment Therapy (ACT). 

– Enkelt forklart handler smertebehandling i dag mye om å lære å leve med smertene heller enn å kurere dem. Vi ønsker å se om noe av behandlingen som i dag gis ved fysiske konsultasjoner heller kan erstattes eller suppleres ved hjelp av digitale virkemidler, forteller prosjektleder Repål.

Opplæring og undervisning i smertefysiologi, selvhjelp og veiledning i helsefremmende aktivitet er viktig og ofte avgjørende for god smertetilnærming. I dag skjer dette i møter mellom pasient og behandler. 

– Mye av dette kan tilbys gjennom digitale behandlingsprogrammer, enten som egne veiledede behandlingsprogrammer eller som tillegg til tradisjonell behandling. Erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at slike behandlingsprogrammer kan være ressurseffektive og ha like god effekt som tradisjonelle tilbud, forteller psykologspesialisten.

Veiledet internettbehandling er i dag til god hjelp for pasienter med for eksempel angst- og depresjonsdiagnoser. Det er også lovende resultater for andre diagnosegrupper.

​– Skyhøyt potensiale

Rundt 30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de har langvarig smerte, og det ser ut til å ha vært en svak økning de senere årene. Flere kvinner enn menn rammes.

Smerte i muskel- og skjelettsystemet er den vanligste typen smerte, og bruk av avhengighetsskapende smertestillende medisiner øker betraktelig. Rundt 600.000 mennesker i Norge har et vedvarende forbruk av disse medisinene.

– Potensialet er skyhøyt. Vi vet at nesten 70 prosent av langtidssykefravær skyldes langvarig smerte kombinert med psykisk sykdom. Hvis vi kan heve helsen og livskvaliteten til bare noen prosent av disse, vil vi ha oppnådd mye. Håpet er at vi kan bidra til at flere kan stå i arbeidslivet, sier Repål.

Suksesskriterier for et nytt digitalt behandlingsprogram er pasientopplevd tilfredshet og effekt på opplevelsen av smerte.

– Samtidig er en del av pilotprosjektet å finne ut hva vi skal måle. Det kan for eksempel være pasientenes funksjonsnivå, hvor mange som kommer tilbake i jobb og mindre bruk av alkohol eller medikamenter, sier Repål.

​​Skal kunne skreddersys hver enkelt pasient

I tillegg til å vurdere hva av den tradisjonelle behandlingen som kan inkluderes i et slikt program, vil prosjektet se på hva behandlerne ikke får til i dag. Tanken er å lage et program som er satt sammen av moduler. Behandler og pasient kan dermed velge det som er relevant.

– Vi ønsker at løsningen skal kunne skreddersys. Modulene kan behandler og pasient sammen sette sammen til et program som passer den enkelte pasient, sier Repål.

Prosjektet skal se på hvilke digitale løsninger som fungerer, blant annet muligheten for en interaktiv løsning. Ett eksempel på dette vil kunne være at pasienten spiller en digitalt animert person som lider av langvarige smerter. 

– Oppgaven vil da bli å hjelpe denne animerte personen gjennom hverdagen ved å ta i bruk sentrale behandlingselementer vi vet kan være viktige. Spillkarakteren vil kanskje komme med motforestillinger, være skeptisk eller etterspørre begrunnelser for valg. På denne måten vil vi bruke elementer fra spillteknologi for å motivere pasienter til å tilegne seg kunnskap og mestringsstrategier, forklarer psykologspesialisten.

– Det finnes så mange muligheter, som film, animasjon, VR-teknologi. Vi skal se på hva som har effekt og som kan være nyttig for oss, samtidig som vi må ta høyde for kostnadssiden, fortsetter han.

​Fakta:

• ​Klinikere, brukere og fagpersoner skal sammen finne ut hvilket innhold og hvilke virkemidler programmet skal bestå av og hva som har effekt
• Deltakere i studien er pasienter fra 16 år og eldre med ulike smertetilstander eller kombinasjon smerte med psykisk lidelse eller avhengighet
• Prosjektet er et samarbeid mellom smertepoliklinikken, fysikalsk medisin og rehabilitering, distriktspsykiatrisk senter og ruspoliklinikken ved SiV, fastleger representert ved PKOer, i tillegg til Sykehuset Telemark
• Prosjektet skal involvere brukere i arbeidet
• 31. august markerte de starten av prosjektet med en kick-off
• Prosjektet er nå i en pilotfase, Repål håper programmet er ferdig i 2024 og kan prøves ut i 2025
• Prosjektet er blitt tildelt 1,5 millioner kroner fra Stiftelsen Dam, 1 million fra HSØ og 160.000 fra Sykehuset i Vestfold
• Det er et mål at programmet skal kunne tas i bruk nasjonalt og tilbys ved alle helseforetak