Tarmbakterier kan bidra til bedre helse etter vektreduserende kirurgi

Borgeraas er forsker ved forskningsseksjonen hormon, overvekt og ernæring ved Sykehuset i Vestfold (SiV), og har jobbet tett sammen med Gøteborgs universitet og professor Fredrik Bäckhed i studien. Her har de analysert tarmflora hos pasienter før og etter de to vanligste operasjonsmetodene for pasienter med alvorlig fedme – gastrisk bypass og sleeve-gastrektomi.

– Begge metodene ga endringer i tarmfloraen. Gastrisk bypass førte til større og mer ensartede endringer, mens sleeve-gastrektomi ga mer individuelle endringer. Likevel peker resultatene i samme retning, og funnene tyder på at endringer i tarmfloraen, og ikke bare vekttap, kan være en del av forklaringen på hvorfor noen pasienter får bedre blodsukkerregulering og blir kvitt type 2-diabetes etter kirurgi, sier Borgeraas.

Enkelt forklart trenger tarmbakterier næring, som for eksempel fiber, for å trives. Når bakteriene bryter ned fiber kan de blant annet produsere en fettsyre som kalles butyrat. I studien så forskerne tegn til økt potensial for butyratproduksjon hos pasienter som ble kvitt type 2-diabetes. Butyrat kan bidra til at celler i tarmen skiller ut GLP-1, et hormon som bidrar til metthetsfølelse og som påvirker bukspyttkjertelens celler til å produsere og skille ut mer insulin.

– Dette er en mulig mekanisme som kan bidra til å forklare hvorfor noen av pasientene fikk bedre blodsukkerregulering etter kirurgi, sier Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege ved SiV og professor ved Universitetet i Oslo.

– Vektreduserende kirurgi påvirker tarmens økosystem. I denne studien så vi at et større mangfold i tarmfloraen hang sammen med bedre metabolsk helse, sier Borgeraas.

Ved hjelp av avansert metagenomikk* kunne forskerne også undersøke hvilke bakterier og mikrobielle gener som endret seg etter kirurgi, og hvordan disse endringene hang sammen med endringer i blodsukkerreguleringen. Dette kan åpne for mer presise behandlingsmetoder.

– Målrettede tiltak som kostholdsendring eller probiotika kan kanskje etterlikne eller forsterke effektene av kirurgisk behandling i fremtiden, sier forsker og avdelingssjef Dag Hofsø ved hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved SiV.

Studien er altså et samarbeid mellom SiVs forskningsmiljø som har et klinisk utgangspunkt, og universitetet i Gøteborg med sin grunnforskning.

– Samarbeidet startet allerede i 2011, og har vært både tidkrevende og givende, forteller Hofsø.

– Vi har ulike utgangspunkt, og må derfor lære av hverandre og prøve å forstå hverandre. Det har vært spennende arbeid, fortsetter Borgeraas. 

Bäckhed og hans team har analysert avføringsprøver hentet fra pasienter ved SiV.

– Så har de kartlagt hvilke bakterier og mikrobielle gener som finnes i prøvene, bakterienes funksjonelle potensial og metabolitter. Sammen har vi tolket og prøvd å forstå hvordan disse bakteriene og metabolittene i tarmen kan påvirke kroppen, sier Borgeraas.

– Dette er komplisert forskning, sier Hjelmesæth.

– Og også et eksempel på hvordan grunnforskning kan kombineres med klinisk forskning, slik vi også skal fortsette i samarbeidet med Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, legger han til.

Nylig ble forskningen presentert i en artikkel i Nature Metabolism. Heidi Borgeraas var annenforfatter.

– Det er stort. Nature Metabolism er et prestisjefylt tidsskrift, og publisering der gjør at resultatene når bredt ut i fagmiljøet, smiler hun. 

– Det er klart at tarmbakterier og fedme er et hot tema. Når forskningen også har et spennende design blir det interessant for publikasjoner, legger Hofsø til.

*Metagenomikk er studiet av det samlede genetiske materialet fra mikroorganismene (mikrobene) i et økosystem