Tett dialog gir færre komplikasjoner etter kirurgi
Norsk gynekologisk endoskopiegister (NGER) følger opp 50 sykehus og bistår i forbedringsprosjekter. Da Sykehuset i Vestfold så en økning i reinnleggelser, tok vi grep sammen med registeret. Det ga raskt resultater.
Hvert år blir i overkant av 17 000 pasienter med gynekologiske sykdommer operert med laparoskopi eller hysteroskopi, begge en type kikkhullsoperasjon.
Nye tall fra Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) viser gjennomgående gode resultater, med få komplikasjoner både nasjonalt og i Helse Sør-Øst. Regionen ligger noe under landsgjennomsnittet.
Gynekologisk kikkhullskirurgi er mindre inngripende og mer skånsom enn åpen operasjon. Samtidig har kompleksiteten og vanskelighetsgraden økt betydelig. Derfor er det viktig å ha en kvalitetssikret oversikt over hvor mange operasjoner som gjennomføres og komplikasjoner som oppstår.
Samarbeid ga færre reinnleggelser og komplikasjoner
Et viktig tiltak i kvalitetsarbeidet er det tette samarbeidet mellom sykehusene og Norsk gynekologisk endoskopiegister (NGER).
– Vi har tett dialog med rundt 50 sykehus over hele landet. Hvert år går vi gjennom deres tall, og finner områder som kan forbedres. På bakgrunn av dette har vi startet flere kvalitetsforbedringsprosjekter sammen med klinikkene, sier daglig leder Toril Råknes i NGER.
Ett av disse forbedringsprosjektene er nylig avsluttet ved SiV. Der ble sju prosent av pasientene re-innlagt og behandlet for infeksjon etter laparoskopisk hysterektomi. Landsgjennomsnittet var på 4,8 prosent. Overlege Siri Skrøppa ved SiV ledet prosjektet i tett samarbeid med NGER.
– De fleste komplikasjonene var infeksjoner etter operasjon. Vi så at terskelen for reinnleggelse og behandling var lav ved SiV. Vi laget derfor nye retningslinjer, og ansatte i klinikk fikk opplæring på hvordan mistanke om infeksjon kan behandles poliklinisk for å unngå reinnleggelse, forteller Råknes.
Når det ble registrert en moderat eller alvorlig komplikasjon, tok Råknes kontakt med Skrøppa for å kontrollere dataene. Deretter vurderte prosjektgruppen om reinnleggelsen var nødvendig. Resultatet er færre reinnleggelser og mindre alvorlige komplikasjoner.
Viktig ressurs for fagmiljøene
Registeret er opptatt av å være en ressurs for fagmiljøene ved kvalitetsforbedringsprosjekt, og bistår med oppdaterte tall og strukturerte rapporter. I tillegg får sykehusene mulighet til å sammenligne seg med hverandre.
– Det er flott med kvalitetsforbedringsprosjekt, men de har en start og en slutt. Vårt mål er at forbedring skal være kontinuerlig. Vi ser at en suksessfaktor for dette er tett oppfølging før, under og etter prosjekter, sier Råknes.
Se SKDE for mer detaljert oversikt, inkludert pr helseforetak