Verdens nyredag 12. mars: Studie viser forbedringsmuligheter i tidlig diagnose, behandling og oppfølging av kronisk nyresykdom i Vestfold

– For første gang får vi et helhetlig bilde av forekomsten av nyresykdom i Vestfolds voksne befolkning – og resultatene viser et betydelig forbedringspotensial både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, sier overlege ved nyreseksjonen og førsteforfatter av studien Sadollah Abedini.

Her kan du lese mer om studien

VISTAKID-dataene viser at 3,7 prosent av voksne i Vestfold har moderat til alvorlig kronisk nyresykdom. Likevel har bare omtrent 15 prosent av disse et registrert forløp med diagnostikk, oppfølging og behandling ved sykehuset.  

– Det betyr at en stor andel pasienter lever med betydelig nyresykdom uten å ha fått en diagnose eller vurdering hos spesialisthelsetjenesten om de eventuelt har behov for behandling og videre oppfølging, sier overlegen. 

I VISTAKID-materialet kommer det fram at svært få pasienter med nedsatt nyrefunksjon faktisk har en registrert diagnose. I stadium 3a – den klart største gruppen med 9743 personer – hadde kun 9 prosent en diagnose. I stadium 4, som representerer alvorlig nyresykdom og omfatter 792 personer, hadde 39 prosent en diagnose, mens 60 prosent sto helt uten registrert kronisk nyresykdom-diagnose.  

– Flertallet av pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon lever uten strukturert risikovurdering og målrettet behandling, sier Abedini. 

Mangler god nok oppfølgning 

Studien avdekker også betydelige svakheter i grupperingen av pasienter etter risiko. En av de viktigste markørene for prognose og behandlingsvalg, såkalt kvantitativ albuminuri (UACR), var bare tilgjengelig hos rundt 5 prosent av pasientene. 

– Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke vet hvilken oppfølging disse pasientene har fått i primærhelsetjenesten. Noen kan være godt ivaretatt, men både VISTAKID og tidligere skandinaviske studier viser at oppfølgingen mange steder enten mangler eller ikke er optimal, sier Abedini.  

– I vår studie ser vi at pasienter som kun har vært fulgt i primærhelsetjenesten – uten kontakt med sykehuset – har flere komplikasjoner til kronisk nyresykdom enn dem som har et etablert sykehusforløp, fortsetter overlegen. 

Enkle prøver 

Et av de viktigste budskapene fra VISTAKID er hvor enkelt det faktisk er å avklare om en pasient i risikosonen har kronisk nyresykdom: Én blodprøve og én urinprøve i primærhelsetjenesten er nok til å stille diagnosen og identifisere hvem som trenger videre oppfølging. Likevel blir dette ikke gjort systematisk i dag. 

– Når nyresykdom oppdages først i et moderat eller alvorlig stadium, har pasienten allerede økt risiko for hjertekarsykdom, progresjon av nyresvikt og andre komplikasjoner. Derfor er budskapet tydelig: Tidlig innsats er viktig fordi vi nå har flere behandlinger som kan bremse utviklingen av nyresykdom og begrense skadevirkningene – men dette forutsetter at man kommer i gang tidlig, sier Abedini. 

– På Verdens nyredag inviterer nyreseksjonen både primær- og spesialisthelsetjenesten til å reflektere over hvordan vi sammen kan bruke kunnskapen fra VISTAKID til å forbedre pasientforløpene i Vestfold. Målet er klart: å oppdage nyresykdom tidligere, følge den bedre og sikre et tryggere og sunnere forløp for pasientene våre, fortsetter han. 

I kronikken «Kronisk nyresykdom – tidlig diagnostikk er et klokt valg»  og i podkasten stetoskopet i Tidsskrift for Den norske legeforening løftes behovet for større oppmerksomhet rundt kronisk nyresykdom.  

Med VISTAKID har vi nå lokale tall som bekrefter budskapet: Elefanten i rommet finnes også i Vestfold – og nå vet vi hvor stor den er.