Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette.

 

Barn som er pårørende trenger å bli sett, lyttet til, og å få den informasjonen, støtten og oppfølgingen de trenger når en i familien er alvorlig syk.​

Barn ​under 18 år som er pårørende har mange lovfestede rettigheter. 

Hva sier loven om barn som pårørende?

​Helsepersonell har ifølge helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten et særskilt ansvar for å ha fokus på barna til pasientene.

Helsepersonell skal avklare om pasienten har barn, kartlegge barns behov for informasjon og oppfølging, og iverksette tiltak som er nødvendig.

Lovbestemmelsen har som formål: 

  • å sikre at barn blir fanget opp tidlig
  • at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk
  • å forebygge problemer hos barn og foreldre​
Loven sier at det skal oppnevnes barneansvarlige på den enkelte avdeling og enhet. Barneansvarlig skal fremme og koordinere arbeidet med barn som pårørende.
 
Har du spørsmål om rettighetene til barn som er pårørende kan du spørre etter barneansvarlig på behandlingsstedet.


Hvordan hjelpe barn som er pårørende?

Hvis noe alvorlig skjer med foreldre eller søsken påvirker det hele familien. Hverdagen endrer seg, og livet er ikke slik det pleier å være. 

For barn og unge kan dette påvirke deres trygghet og opplevelse av å være beskyttet og passet på. Barn bekymrer seg og lurer på hva som skjer. 

Samtidig vil de gjerne hjelpe til så godt de kan. 

Det finnes ikke noe enkelt svar på hvordan barn har det. Noen mestrer det som er vanskelig, mens andre strever.

På sidene under finnes mye god informasjon om hvordan man kan hjelpe barn som er pårørende.​​






​​På jakt etter tilbud til barn som er pårørende i din kommune?​​ (Barns beste - kommuneinformasjon)


Meg også - app og bok for barn og unge


 
 

​​Appen Meg også er beregnet på barn og unge som opplever sykdom i nær familie eller vennekrets. Det er Oslo Universitetssykehus som har utviklet appen som skal hjelpe barn og unge i en sårbar fase.

​Appen er utviklet i tett dialog med barn og ungdom som selv har vært pårørende.
 
Dagbokfunksjonen i appen åpner for å skrive eller tegne ned tanker og opplevelser. Du kan også lime inn bilder, og lage en loggbok over hvordan du har det fra dag til dag. ​Innholdet lagres lokalt og er passordbeskyttet. Man kan kronologisk scrolle gjennom tidligere innlegg som er datosortert. Les om opplevelser og tanker fra andre unge som har vært i liknende situasjon. Appen inneholder også idébank, humørgenerator og skjønnlitterære noveller.​

«Meg også» er laget for nettbrett og kan lastes ned helt gratis i AppStore eller Google Play.​

​ For spørsmål, kontakt Oslo Universitetssykehus på e-post​: 

​Meg også finnes også som bok. Spør etter boken ved behandlingsstedet.


 

Hva kan du vente av hjelp fra oss ved Sykehuset i Vestfold?


Har du kontakt med Sykehuset i Vestfold fordi du har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom, skal behandleren din eller en barneansvarlig spørre deg om barna dine. Du kan selv ta opp spørsmål du har med dem.

Det er helsepersonell pålagt etter helsepersonelloven. Barn kan her være biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn eller søsken, under 18 år.

Vi ønsker at det skal bli en god samtale der du i trygge rammer kan dele tanker og bekymringer du har i forhold til barna sin situasjon når du er syk. Sammen kan de finne ut hva dere som familie har behov for, og om det er nødvendig og tjenlig å involvere andre i denne prosessen.

Det kan være:

  • Familiesamtale med barna, andre fra nettverket og personell fra avdelingen.
  • Tilrettelegging for besøk av barna på avdelingen.
  • Informasjon om andre tilbud og hjelp til å ta kontakt med disse.
  • Hjelp til å informere nettverk, skole og barnehage.
  • Knytte kontakt med barnevernet, som kan tilby frivillige støttetiltak i en vanskelig situasjon.

Kontaktinformasjon

Du kan spørre etter den barneansvarlige på seksjonen eller ta direkte kontakt med behandler.

Arbeidet med barn som pårørende blir samordnet av:

  • Koordinator somatiske klinikker: Linn Grimestad Nordbø tlf. 41 51 23 25. E-post: linn.nordbo@siv.no
  • Koordinator psykisk helse og rusbehandling: Lise Kathrine Holm mobil: 47 81 18 34. E-post: lise.kathrine.holm@siv.no

Hvem andre kan hjelpe barn som er pårørende?

Alle kommuner har tjenestetilbud som kan hjelpe barn som er pårørende, men du kan også finne hjelp blant de som allerede er i nettverket ditt.

I kommunen

Alle kommuner har tjenestetilbud og fagfolk som har et særlig ansvar for barn som har det vanskelig, slik det kan være når barn er pårørende.

  • Snakk med fastlegen din om barna.
  • Informer skole/barnehage/helsesøster.


I kontakt med helse- og omsorgstjenesten kan du få informasjon om:

  • Støttetiltak som familiesenter/familieteam/barnevernstjeneste på hjemstedet.
  • Avlastning og eventuelt annen praktisk hjelp.
  • Lokale og nasjonale tilbud i regi av interesseorganisasjoner, for eksempel barnegrupper.


Dersom personell i skolen eller barnehagen vet litt om situasjonen hjemme kan de lettere se barnet og den unges behov og møte det med forståelse og ivaretakelse. Det er ikke nødvendig å informere om detaljer om sykdommen eller behandlingen.

Helsesøster, barne- og familieveileder, kreftsykepleier og lignende kan tilby samtaler både med foreldre og barn/ungdom.

Barnevernstjenesten samarbeider tett med familien, og de aller fleste hjelpetiltakene er frivillige. Mange gruer seg for å kontakte barnevernstjenesten når de har behov for hjelp, men de fleste er likevel godt fornøyd med hjelpen de får når de først tar kontakt.

I nettverket ditt

Venner, slektninger, naboer, kolleger, trenere, foreldre til barnas venner/treningskamerater og andre kan ønske å hjelpe med praktiske ting og omsorg. Det kan være transport til fritidsaktiviteter, matlaging, klesvask, leksehjelp, barnepass, husvask og innkjøp. Om du er åpen om det du og familien din opplever, og klarer å ta i mot hjelp, kan det bety at hverdagen lettere kan henge sammen i en krevende situasjon.

Det er aldri for tidlig å be om hjelp.

Til deg som er barn og har noen du er glad i som er syk eller ruser seg


Det er ikke lett å være barn når en i familien får en alvorlig sykdom eller skade. Det er også vanskelig når noen en er glad i ruser seg eller er psykisk syk.

Barn kan lure på mange ting, og ha lyst til å snakke med noen om det som skjer i familien.

Du har rett til å snakke med de som behandler den syke.  De skal sørge for at barn får svar på det de lurer på og den hjelpen de trenger. Er det vanskelig å vite hvordan du skal spørre de som er behandlere? Du kan ring eller sende melding til barneansvarlig på sykehuset eller spørre en voksen du stoler på om hjelp.

Alarmtelefon

Noen ganger skjer det ting hjemme som gjør at barn blir redde eller kanskje føler seg truet. Hvis det er slik for deg, kan du ringe til alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Hvis du er veldig redd kan det være lurt å ringe til politiet 112.

Oppgaver i hjemmet

I familien må alle hjelpe, når noen blir syke hender det at barna må hjelpe til ekstra mye. Det er fint at alle hjelper til og mange barn og ungdom er flinke til å gjøre husarbeid og å passe søsken. Slike oppgaver er viktig for at familien skal fungere og det lærer en mye av.  Noen ganger skjer det at barn overtar ansvaret for hjemmet og ansvaret for yngre søsken. Hvis du opplever oppgavene blir så mange at du ikke rekker skolearbeid, fritidsaktiviteter og å være sammen med venner, kan det være at du har for mange oppgaver i forhold til din aldre.

Husk at: 

  • Du har lov å ha det bra
  • Du har lov å være sint på mor/far
  • Det er vanlig å bli både redd, sint og lei seg
  • Det er ikke din skyld
  • Det er ikke ditt ansvar å hjelpe mor eller far å bli frisk
  • Du er ikke den eneste

Det finnes mange andre barn som har alvorlig syke foreldre eller foreldre som ruser seg. De tenker og føler nesten det samme som deg.

Til deg som er frisk og har omsorg for barn som er pårørende

Å ha ansvar for barn ved alvorlig sykdom eller rusmisbruk i familien er krevende. Du skal ivareta barna så godt som mulig, både følelsesmessig og praktisk. 

Hverdagslivets små og store oppgaver må følges opp i en situasjon der mye er forandret og bekymringene er store.  Egne følelser, bekymringer og behov kan da komme langt ned på listen over hva du har mulighet til å prioritere. Det er vanlig å kjenne seg hjelpeløs, overveldet og alene i slike situasjoner.

Ingen situasjoner er helt like, og ingen mennesker reagerer på samme måte. Likevel er det fellestrekk som går igjen og noen råd vil gjelde for de aller fleste. Husk at ingen kan klare absolutt alt hele tiden og at godt nok er godt nok.

Barns reaksjoner

Den situasjonen dere er i påvirker barna. Vanlige reaksjoner hos barn og unge er redsel, tristhet, sinne, skyld- og ensomhetsfølelse. Noen blir stille mens andre ikke ser ut til å reagere. 

De fleste barn som opplever alvorlig sykdom i nær familie klarer seg godt når de har voksne som ser dem og involverer dem på en god måte. Husk at barn og unge vil regnes med og bidra med det de kan.

Snakk med barna

"Jo mindre barn og unge vet, dess lettere har de for å fylle tomrommet med fantasier hvor de gir seg selv skylden" (Oddbjørn Sandvik, psykolog og spesialist i samfunnspsykologi).

Barn og unge trenger informasjon om sykdommen og hvordan denne kan påvirke deres liv. De trenger å vite at det går an å snakke om det som er vanskelig og at det er lov å stille spørsmål. Det skaper trygghet.

Det er viktig at dere som foreldre sammen finner ut av hva som skal sies til barna. Om dere ikke blir enige om når og hvordan barna skal involveres, snakk med helsepersonell. Helsepersonell har plikt til å hjelpe dere med å hjelpe barna når det er vurdert å være nødvendig.

Når du snakker med barna dine:

  • Vær ærlig, åpen og tilgjengelig
  • Tilpass informasjonen til barnets forutsetninger
  • Bruk enkelt og forståelig språk
  • Forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det får for hverdagslivet

Egne barneansvarlige ved Sykehuset i Vestfold

Synes du denne samtalen er vanskelig å ta? På Sykehuset i Vestfold er vi opptatt av å ivareta hele familien når alvorlig sykdom, psykisk lidelse eller rus preger hverdagslivet. Alle seksjonene ved Sykehuset i Vestfold har egen barneansvarlige som har et spesielt fokus på barn under 18 år eller søsken til alvorlig syke barn. Om du vil snakke med noen om hvordan sykdommen påvirker ditt barn eller ønsker informasjonssamtale for ditt barn, kan du si ifra til behandler eller be om å få snakke med barneansvarlig ved din seksjon. Du kan også henvende deg til barnekoordinator.

Dersom den som er syk ikke vil at du skal ha informasjon, kan du likevel kontakte helsepersonell for generell informasjon, råd og tips for deg og barna.

Til deg som er pasient og har barn som pårørende

Foreldre ønsker å gjøre det beste for barna sine. Når du er syk eller er rusavhengig makter du gjerne ikke gjøre det samme som ellers, eller du synes det er vanskelig og vet ikke helt hva som vil være det beste.

Det er viktig å være klar over at sykdom eller rusproblem i familien kan påvirke barna sin hverdag, tanker og følelser i større grad en vi voksne ofte tror. Derfor er det viktig å snakke med barna. Visste du at barn kan kjenne seg skyldige i mors eller fars sykdom?

Får barnet for stort ansvar?

Mange barn er flinke til å ta ansvar og hjelpe til. Det kan være veldig bra. Men det er viktig å passe på at barna ikke får for stort ansvar også. Disse tingene er det viktig at dere snakker om i familien. Det kan også være godt å snakke med andre, for eksempel øvrig familie eller venner. Mange fagpersoner har dessuten erfaring med dette og kan gi gode råd og lytte til hvordan dere har det i din familie, slik at dere i fellesskap kommer fram til gode løsninger.

Hva er det lurt å gjøre?

  • Inkluder barna i situasjonen i familien. Gi dem informasjon tilpasset alder om sykdommen, behandling og reaksjoner hos den som er syk.
  • Søk informasjon om vanlige reaksjoner hos barn når et familiemedlem er sykt, slik at de kan bli møtt med forståelse og støtte. Fortell at barna ikke har skyld i sykdommen og at du er glad i dem selv om du ikke klarer å vise det på samme måte som før.
  • Sørg for at rutinene i hverdagen i stor grad fungerer slik de pleier.
  • Informer barnehage, skole og helsesøster slik at barn og ungdom kan bli sett og ivaretatt av de som er sammen med de i vanlige aktiviteter. Det er ikke nødvendig å informere om detaljer om sykdommen eller behandlingen.
  • Det kan også være lurt å informere andre i nettverket deres, slik som venner, foreldre til barna sine venner, trenere og lignende.
  • Søk råd og hjelp hos helsepersonell du møter. De har plikt til å ivareta barna sitt behov for informasjon når du er syk.
  • Vær åpen for å ta i mot tilbud om støttetiltak, samtale med helsesøster, avlastning, gruppetilbud og annet.