Helsenorge
Benskjørhetspoliklinikk

Beinskjørhet (osteoporose)

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for beinbrudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved at man har hatt et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Innledning

Ved mistanke om osteoporose kan du henvises til beintetthetsmåling. Dersom osteoporose påvises, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som også gir økt risiko for brudd, vil legen din anbefale tiltak og behandling. Dette for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd - det i seg selv kan være nok til å stille diagnosen osteoporose og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller hos ortoped (hvis du har hatt brudd). Ved kompliserende faktorer kan osteoporose utredes og behandles hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Ved utredning for osteoporose måles beintettheten (kalkinnhold i skjelettet). Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg og følger opp ved behov for behandling etter beintetthetsmålingen.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:
 

  1. Anamnese

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for osteoporose (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for osteoporose  (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere eller nåværende behandling for osteoporose 

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen ved høydetap over 3-4 cm hos eldre pasienter og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger atraumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling. Man bør også utrede for andre bakenforliggende sykdommer. 

Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. Eventuelt fyller du ut spørreskjema på nett før konsultasjonen. 

Les mer om Måling av bentetthet

Måling av bentetthet

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.

  1. Før

    Forberedelser:
    • Vennligst møt 10 minutter før undersøkelsen for å svare på spørsmål. Vi ønsker å avklare risiko for brudd.
    • Undersøkelsen foregår liggende på rygg i omtrent 15 minutter. Ved kjent smerteproblematikk bør det forebygges med smertestillende omtrent 30 minutter før undersøkelsen.
    • Ha på klær uten metallknapper, glidelås i midje eller hofteområdet og BH uten spiler eller hekter.
    • Det måles høyde og vekt før bentetthetsmålingen. For personer som oppholder seg på sykehjem eller institusjon, ber vi om at høyde og vekt er målt og medbringes til undersøkelsen.
    • Det anbefales at man ikke tar kalsiumtilskudd minst 24 timer før undersøkelsen.
    Gravide skal ikke gjennomføre bentetthetsmåling.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å svare på spørsmål for å avklare risiko for brudd. Vi spør blant annet om tidligere brudd, sykdom, medisiner, livsstil og arv. Vi registrerer også hvilke osteoporosemedisiner du eventuelt bruker og når du startet med disse.
    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du skal ligge på ryggen med beina litt ut til sidene. For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen blir en kasse med skrå sider plassert mellom føttene dine. Ryggen og hoftene blir skannet av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 - 15 minutter. Noen ganger tar vi også et sidebilde av ryggen. Du ligger da på siden med øverste arm hvilende på en pute.

  3. Etter

    En lege vurderer bildene og tilleggsopplysningene som er gitt. Dersom vurderingen er at du trenger behandling, kommer legen med forslag til hva som bør gjøres. Fastlegen din får tilsendt resultatet.
    Dersom målingene viser forstadiet til beinskjørhet (osteopeni) eller osteoporose, kan målingene gjentas etter 2-5 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling. De siste årene har det imidlertid blitt mer vanlig å følge opp effekten av osteoporosebehandling med en blodprøve (P1NP) fremfor beintetthetsmålinger.

Gå til Måling av bentetthet

Avdeling
Benskjørhetspoliklinikk
Sted
Christian Fredriksgate 6, Tønsberg

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til fastlegen din med anbefalinger om videre behandling og eventuelt kontroll. Den samme rapporten kan du da lese i journalen din dersom undersøkelsen foregår på en osteoporosepoliklinikk på sykehus. I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose. Teriparatide (Forsteo eller Terrosa gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) øker mengden bein i skjelettet. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity, månedlige sprøyter i 12 måneder) både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev.

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?