Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Poliklinikk ortopedi - Larvik

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i hofta, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Les mer om Artrose
Informasjon fra helsenorge.no

Artrose

Artrose (slitasjegikt) kan gjøre leddene stive og smertefulle. Da kan hverdagslige gjøremål, som å ta oppvasken eller knytte skolissene, bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Artrose, eller slitasjegikt, er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned og kan forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen og er hyppigst fra 45-50 årsalder og oppover. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på artrose

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er:

  • Smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.
  • Stivhet – ofte verst om morgenen.
  • Bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle.
  • Hovne og fortykkede ledd.
  • En knasende følelse i leddene.
  • Muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet.

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les mer om Slitasjegikt (Artrose) (helsenorge.no)

Innledning

Hvert år blir det operert rundt 9200 hofteproteser i Norge og antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Færre en ti prosent av pasienteen som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første ti årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene.

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Hofteproteser finnes som halvproteser (hemiprotese) og helproteser (totalprotese).  Ved halvproteser blir kun lårbenshodet (hoftekula) byttet ut. Ved helproteser blir både lårbenshodet og hofteskål byttet ut.


 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en avtale på preoperativ poliklinikk. Denne varer som regel rundt tre timer. Her vil du få snakke med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Du vil også få snakke med sykepleier og fysioterapeut.

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Vask før operasjon

Du skal dusje kvelden før eller morgenen operasjonsdagen. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær.

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng.

Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier. Kirurgen vil merke operasjonsstedet. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for hofteproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 90 minutter.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor de fleste blir til neste morgen. Blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet fjernes dagen etter operasjonen. Du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte på sykehuset og tabletter hjemme. Du må ta blodfortynnende medisiner i fem uker etter operasjonen. Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt den opererte hoften. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i tre dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Du vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken etter to måneder. Her vil en fysioterapeut undersøke deg. Ved behov blir du henvist til operasjonslegen.

Eventuelt behov for rehabilitering

De fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Behov for rehabilitering vil bli tatt opp til vurdering på preoperativ poliklinikk og det vil bli søkt for dette der. Når du er blitt operert så tar vi kontakt med det aktuelle rehabiliteringssenteret.

Erstatte protese

I noen tilfeller kan det bli aktuelt å bytte ut protesen. Dette kalles revisjon.

Les mer om Hofteproteseoperasjon, revisjon

Hofteproteseoperasjon, revisjon

En revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.

Noen ganger er en slik proteserevisjon en operasjon av moderat størrelse, andre ganger er det kompliserte og langvarige operasjoner. Du vil informeres om omfanget av operasjonen i ditt tilfelle av kirurgen i forkant.

  1. Før

    Det er viktig at du holder deg i aktivitet helt fram mot operasjonen. Hvis ikke du har fått beskjed om annet; proteseleddet bør beveges og belastes så godt det lar seg gjøre. Dette gjør opptreningen etter operasjonen enklere.

    Forebygging av infeksjon

    Infeksjon er en fryktet komplikasjon etter protesekirurgi. Disse tiltakene kan minske risikoen:

    • Et variert og næringsrikt kosthold i forkant av operasjonen.

    • Dersom du røyker bør du slutte, eller i hvert fall redusere forbruket fra og med 4 uker før operasjonen til såret er helt grodd 3-4 uker etter operasjonen. Det samme gjelder dersom man har et overforbruk av alkohol.

    • Dersom du har diabetes må du være ekstra nøye med å kontrollere og regulere blodsukkeret i forkant av operasjonen, gjerne i samråd med fastlegen.

    • Pågående infeksjoner (f.eks. neglerotsbetennelse, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon, tannrotsbetennelse o.l.) eller åpne sår øker sjansen for å få infeksjon i proteseleddet. Slike infeksjoner må derfor være ferdigbehandlet i god tid før operasjonen. 
    Medikamenter

    Noen medikamenter skal stoppes et antall dager eller uker før operasjonen. Dette vil du få beskjed om ved forberedende undersøkelser i forkant av operasjonen.

    Faste

    Kvelden før operasjonen skal du faste fra midnatt. Det betyr at du ikke skal spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller pastiller etter kl 24.00. Du kan og bør drikke klare væsker (vann, saft, kaffe, te), men ikke melkeprodukter eller juice fram til 2 timer før oppmøtetidspunktet på operasjonsdagen.

  2. Under

    Under de forberedende undersøkelsene før operasjonen vil du møte den som skal operere deg, en anestesilege som vil informere deg om hva som skal gjøres, hvilket resultat du kan forvente av operasjonen, og om potensielle komplikasjoner knyttet til operasjonen og bedøvelsen.

    Like før, under og etter operasjonen vil du få antibiotika for å forebygge infeksjon.

    Etter operasjon

    Når operasjonen er ferdig blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer mens bedøvelsen går ut. Etterpå flyttes du til sengepost.

    Det er svært viktig at man kommer seg raskt på beinet etter proteseoperasjoner. Fysioterapeuter vil instruere deg og hjelpe deg i gang, men egeninnsats og motivasjon er viktig. Dersom man kommer seg raskt på beina er faren for komplikasjoner som infeksjoner og blodpropp mindre, og rask mobilisering er viktig for det opererte leddet. Du vil behandles med smertestillende medikamenter slik at dette skal la seg gjøre.

    Det vil variere fra pasient til pasient hvilke restriksjoner man får etter operasjoner. Noen får belaste fullt fra første dag, mens andre må avlaste det opererte beinet i større eller mindre grad i et antall uker opp mot 3 måneder. De fleste får visse restriksjoner på bevegelser i proteseleddet.

    Hvor lenge du må være på sykehuset vurderes individuelt og kan variere fra 2 til 7 dager.

    Komplikasjoner

    Ved alle kirurgiske inngrep er det risiko for komplikasjoner. 

    • Infeksjon. Vi gjør vårt beste for å forebygge infeksjon, men dette forekommer likevel hos en liten andel av pasientene.

    • Blodpropp kan forekomme. Du kan redusere risikoen ved å være i mye aktivitet samt å bruke de foreskrevne blodfortynnende medikamentene.

    • Nerveskade kan forekomme under inngrepet. 

    • Det nye proteseleddet kan gå ut av ledd. Restriksjonene du får på forskjellige bevegelser er ment å forhindre dette, så det er viktig at du følger disse restriksjonene. Skulle protesen likevel gå ut av ledd er dette svært smertefullt. Du vil da bli innlagt på sykehus og protesen settes på plass igjen.

  3. Etter

    Etter utskrivelse skal du fortsette treningen, enten alene eller ved hjelp av fysioterapeut nær hjemstedet. De fleste skal bruke blodfortynnende medikament i 10-30 dager samt smertestillende medikamenter i avtrappende doser etter utreise.

Vær oppmerksom

Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sykehuset. Tegn på infeksjon er:

  • Rødhet, hevelse og varme i huden
  • Væske fra såret
  • Økende smerter
  • Feber
  • Generell sykdomsfølelse

Gå til Hofteproteseoperasjon, revisjon

Avdeling
Poliklinikk ortopedi - Larvik
Sted
Larvik

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene ved slike operasjoner er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Kontakt

Poliklinikk ortopedi - Larvik
Telefon
Ekspedisjon: 33164543 . Timebestilling: 33725306 .
mandag - fredag 08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.
Larvik
Besøksadresse
Grevevn. 16(Google maps)
Larvik
Telefon
33342000 (sykehusets sentralbord)

Parkering - Larvik

​Ved SiV-Larvik er det muligheter for korttidsparkering ved hovedinngangen. Parkeringsplassene er avgiftsbelagte.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid.

  1. Før kortet i kortleseren. Benytt knappene til å angi betalingstiden. Dersom du ikke vet hvor lenge du skal være borte, betal for lengre tid enn antatt behov.
  2. Kommer du tilbake før utløpstiden, benytter du samme automat og kort som ved ankomst. Du vil da avslutte transaksjonen og kun bli belastet for den tiden du har benyttet. Kvittering for faktisk brukt beløp kommer automatisk.

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Tog og buss til sykehuset

​Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Larvik sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

​Alle dager - hverdager og helligdager, kl 16.00-18.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​Besøkende ved SiV-Larvik har felles kantine med ansatte i fjerde etasje.

Åpningstider 

Mandag til fredag klokken 08.00 - 14.30.
Lunsj fra kl. 11.00.
Lørdag, søndag og alle helligdager er det stengt for besøkende.

Kioskvarer

​Ved SiV-Larvik finnes det drikkeautomater og sjokoladeautomat ved hovedinngangen. Aviser selges i resepsjonen.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Røykeplass

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Ved SiV-Larvik er det en røykeplass på taket i femte etasje. Man kan ta heis opp.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

Ved SiV-Larvik finner du sykkelstativ langs veggen nær hovedinngangen. 

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 09.08.2017