Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Mammografi

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.

Mammografiprogrammet

Kvinner i alderen 50 - 69 år automatisk blir invitert Mammografiprogrammet hvert andre år. Hensikten her er å oppdage brystkreft i et tidlig stadium.

Selv om Mammografiprogrammet har aldersgruppen 50-69 år som målgruppe, er det verdt å merke seg at noen kvinner kan være 51- 53 år før de får sin første invitasjon til Mammografiprogrammet, men alle får 10 invitasjoner. 

Om mammografiprogrammet

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen din som henviser til mammografi.

Innkalling til time 

Etter at vi har mottatt en henvisning, vil du få informasjon om time til undersøkelse, eventuelt informasjon om avvising av henvisningen.

 

Sjekkliste for henvisning – elektiv mammografi

Rutineundersøkelser utenom programmet

Slike undersøkelser har svak dokumentert helseeffekt og faller utenfor anbefalingene i Nasjonalt Handlingsprogram. Brystsenteret tilbyr ikke lenger denne tjenesten.

Dersom kvinner utenfor screening-alder (under 50 eller over 69 år) ønsker mammografi, må dette gjøres hos privat aktør. Evidia (tidligere Aleris) i Oslo er her nærmeste tilbyder. Ultralyd alene frarådes.

Sjekkliste for henvisning – elektiv mammografi

Eksempler på problemstillinger hvor henvisning til brystdiagnostisk senter er aktuelt:  

  • ”Tumor mammae” – både ved usikre eller entydige palpasjonsfunn  

  • Nyoppstått papilleinndragning som ikke lar seg retrahere  

  • Hudinndragning  

  • Hudmisfarginger der underliggende hudsykdom eller abscess ikke er mest sannsynlig diagnose  

  • Hudfortykkelse av uklar etiologi  

  • Sekresjon, kun hvis denne er serøs eller blodig  

  • Ved mistanke om aksillære lymfeknutemetastaser  

Brystkreft hos unge kvinner er svært sjelden. Forandringer i brystene hos kvinner under 35 år oppfattes ofte som nyoppståtte kuler eller klumper. Disse varierer ofte med menstruasjonssyklus.
Ofte forsvinner disse forandringene spontant. Det kan derfor være grunn til å se an situasjonen 1 – 2 måneder eller menstruasjonssykluser hos disse unge kvinnene, før henvisning.
Smerter alene er normalt hos kvinner, spesielt yngre, og er ikke indikasjon for bildeutredning. Ny-oppstått smerte hos postmenopausale kvinner uten annen åpenbar årsak kan være grunn for henvisning til brystutredning. 

Henvisningen til videre utredning/behandling bør minimum inneholde følgende

Anamnesen bør inneholde opplysninger om:  

  • Er funn oppdaget av pasienten selv, egen lege eller tilfeldig (ved mammografi) 
  • Varighet av symptom/funn 
  • Endringer i forbindelse med menstruasjonssyklus 
  • Bruk/endring av hormonpreparat 
  • Tidligere brystsykdommer, eventuelt med biopsisvar 
  • Forekomst av brystkreft og/eller ovarialkreft hos førstegrad slektninger (mor, søstre, døtre) 
  • Menstruasjonsstatus; dato for siste menstruasjons første dag, eventuell alder ved menopause 
  • Alder ved første fødsel og antall barn

Beskrivelse av aktuell tumor/funn - klinisk undersøkelse: 

  • Systemisk inspeksjon og palpasjon av bryst, aksiller og fossae supra – og infraclaviculares danner basis for videre diagnostikk 

  • Hud- og papille forandringer må beskrives og lokaliseres 

  • Palpatoriske funn registreres med lokalisasjon (fire kvadranter + retroareolært område), størrelse (i millimeter), konsistens og bevegelighet i forhold til omliggende strukturer

 

Henvisning til brystsenteret

Pasienter med begrunnet mistanke om brystkreft eller annen sykdom i brystvev skal henvises til brystsenteret ved Sykehuset i Vestfold eller et tilsvarende senter.

Brystsenteret vil som følge av utredningen vurdere hvor komplett trippeldiagnostikken skal være. Brystsenteret har ansvaret for at videre tiltak gjennomføres.

Husk å oppgi tentativ diagnose.

Henvisningsadresse

Elektronisk:

DIPS Interactor er foretrukket løsning for elektronisk rekvirering til radiologisk undersøkelse ved Brystsenteret.

Ta eventuelt kontakt med laboratorierådgiver for primærhelsetjenesten for spørsmål eller for å avtale installasjon av DIPS Interactor.

Per post:

Sykehuset i Vestfold, Brystsenteret,
Postboks 2168, 3103 Tønsberg. 

Før

Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

Sett av god tid undersøkelsesdagen. Det er vårt mål å få gjort alle nødvendige undersøkelser på same dag og dette kan ta inntil 2–3 timer.  

For mammografiprogrammet

Før selve røntgenundersøkelsen vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

Under

Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter. Brystet plasseres på en plate, og en øvre plate senkes ned og legger press på brystet for å øke skarpheten i bildet og redusere stråledosen. Noen kvinner synes dette er ubehagelig, men det varer bare noen få sekund.

På bakgrunn av hva som er årsaken til at du skal til mammografi, er gjennomføringen slik:

  • Når du er henvist til mammografi på grunn av et symptom fra brystene tar vi to bilder av hvert bryst, og eventuelt tilleggsbilder. Vi tar også ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig. Ved implantat blir det tatt fire bilder av hvert bryst.
  • Når du er henvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilder av hvert bryst. Vi tar også her en ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
  • Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilder av hvert bryst.

Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen. Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege.

Mammografiscreening

Cirka 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun cirka 20 % av de etterinnkalte har brystkreft. 
 
Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.

Kontakt

Brystsenter, Tønsberg (bygg K3) Brystsenter

Kontakt Brystsenter

Oppmøtested

Brystsenteret ligger på baksiden av sykehusområdet i Tønsberg. Inngang fra Håkon Vs gate. Det er skiltet med Brystsenter fra Halfdan Wilhelmsens Alle. 

Brystsenter, Tønsberg (bygg K3)

Inngang fra Håkon Vs gate

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?