Behandling, eBehandling

Panikklidelse – veiledet internettbehandling

Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag med symptomer som hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage.

Panikkanfall

Panikkanfall kan forekomme i alle former for angstlidelser. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at du opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at du er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen eller forstanden, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag. Frykten for å få nye anfall fører ofte at vi unngår enkelte situasjoner. Panikklidelse har god prognose og behandles som regel med kognitiv atferdsterapi eller andre psykoterapeutiske tilnærminger.

 

eBehanding

eBehandling behandler panikklidelse med kognitiv atferdsterapi. Denne terapiformen tar utgangspunkt i situasjonen her og nå, og har som mål at den som er i behandling skal lære hva som skaper angsten og hvordan den kan mestres. Dette gjøres gjennom arbeide konkret med bestemte situasjoner som gir ubehag, med tankene våre og hvordan vi handler annerledes i disse. Ved å utfordre fastlåste tanke- og atferdsmønster kan vi erfare at følelsene våre og kroppens reaksjoner er ikke er overveldende og at vi mestrer angsten.

Om panikklidelse og kognitiv atferdsterapi på kognitiv.no

Behandling via internett

Behandlingen i eBehandling foregår via internett. I stedet for å møte opp for å motta behandling ved ditt lokale distriktpsykiatriske senter (DPS), kan du logge deg inn på våre nettsider når og hvor det passer. Alle som mottar behandling i eBehandling får oppfølging av en terapeut ukentlig. Oppfølgingen skjer skriftlig i behandlingsprogrammet.

Behandling for panikklidelse i eBehandling varer i 12 uker, og består av 8 kapittel. Hvert kapittel inneholder lesestoff, øvelser og spørreskjema.

  • Lesestoffet forteller hvordan panikklidelse oppstår, hvorfor angsten ikke forsvinner av seg selv, og hva en kan gjøre for å mestre angsten.
  • Øvelsene hjelper den som mottar behandling å finne frem til hva som er nyttig for seg selv, og gir opplæring i teknikker som trenes på gjennom behandlingen.
  • Spørreskjema måler symptomene på panikklidelse, og benyttes for å sikre at behandlingen fungerer.

Behandlingen i eBehandling har samme innhold som kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt. Behandlingen er undersøkt i flere studier både i Norge og i utlandet. Metoden eBehandling benytter kalles “veiledet internettbehandling” og har vært gjennom en metodevurdering hvor den samlede forskningen er gjennomgått av Folkehelseinstituttet.

Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser – en fullstendig metodevurdering (fhi.no)

Henvisning og vurdering

Flere måter å søke om behandling i eBehandling

  • Er du allerede i behandling i poliklinikk ved ditt lokale DPS, ønsker vi at du drøfter henvisning med din behandlinger og at dere søker i samarbeid.
  • Er du ikke allerede i behandling for psykiske vansker, kan du ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til oss. Be om at legen skriver i henvisningen at du ønsker eBehandling . Andre leger og psykologer kan også sende henvisning.

For pasienter i Bergen, Stavanger, Fonna, Førde og Nidaros:

Du som bor et sted tilknyttet Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Stavanger eller Nidaros DPS kan ta direkte kontakt med eBehandling uten henvisning ved å trykke på lenken Søknad om eBehandling på våre hjemmesider. Denne lenken fører deg til helsenorge hvor du skal fylle ut et skjema. Når du sender inn dette skjemaet blir det sendt direkte til eBehandling. Du vil motta svar når søknaden om din behandling er vurdert.

Svar på henvisning

Du får svar fra  eBehandling i brev eller på helsenorge.no. Svar på helsenorge varsles med en SMS til din telefon. I svaret kan du lese om vurderingen som er gjort, hva som skjer videre og om dine rettigheter. Dersom vi vurderer at behandlingen ikke er relevant for deg, blir du anbefalt å kontakte den som har henvist deg, eller søke andre behandlingstilbud. Fastlegen din blir i begge tilfeller informert om at du har vært i kontakt med oss.

Tilvisinga må innehalde følgande opplysningar:

  • Pasientdata
    Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer.
  • Vurdering av rett til helsehjelp
    Informasjon om vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetenesta når det er føretatt (kven har vurdert, datoar, fristar, innfridde fristar).
  • Tilhøyrande DPS
    Kva for eit DPS/poliklinikk er pasienten tilhøyrande? eBehandling treng kontaktinfo i tilfelle behov for kontakt ved akutte høve.
  • Tilvisingsdiagnose
    Hoveddiagnose og evt. bidiagnose. Dersom eBehandling skal gi eit tilbod må pasienten sitt hovudproblem være sosial angst, panikkliding med/utan agorafobi eller lett til moderat depresjon.

  • Bakgrunn
    Oppvekstforhold, familieforhold og nettverk, omsorgsansvar for barn eller andre, sivilstatus, buforhald, arbeid, trygd, individuell plan.
    Sjekk spesielt ut om pasienten kan forstå norsk på eit god nivå, og om h*n har tilgang til internett.
  • Psykiatrisk sjukehistorie
    Tidlegare betydningsfulle symptom og problem, tidlegare diagnosar, tidlegare behandling og utbytte av denne. Har pasienten erfaring med bruk av sjølvhjelp frå tidligare?
  • Aktuelt
    Aktuelle problem som pasienten søker behandling for (debut, årsaksforhold, symptom, behandling, forløp, betydning for funksjon, livskvalitet), herunder opplysningar omkring evt. rusproblematikk, suicidalitet og voldsrisiko. Angi pasienten sin motivasjon for denne type behandling og kva informasjon pasienten har fått om behandlingsforma.
  • Relevant somatisk problematikk
    Føreligg det ustabile og/eller uavklarte somatiske tilstander?
    Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrringar eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lågt blodtrykk eller graviditet er ikkje foreineleg med behandlinga for panikkliding.
  • Medikamentbruk
    Preparatnamn, formulering, styrke, dosering.
    Her bør det spesielt verte angitt kor lenge pasienten har stått på aktuell psykofarmaka og evt. bruk av B-preparat. Behandlingstilbodet føregår som hovudregel utan bruk av angstdempande medikament og desse bør seponerast før tilvising. Pasienten må kunne motiverast for eksponering for frykta situasjonar utan medikamentell støtte, og h*n må tåle symptomtrykket som følgjer av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (same dose dei siste 4 vekene) med anna psykofarmaka er uproblematisk saman med
  • Vurdering med grunngjeving for tilvising
    Diagnose, sjølvmordsrisiko, problemforståing, prognose.
    Angje pasienten sin motivasjon for denne type behandling og kva informasjon pasienten har fått om behandlingsforma.

eBehandling eignar seg ikkje for personar med:

  • Moderat til høg suicidalfare, der behovet for ivaretaking og tilsyn fører til at behandling over internett ikkje er tilstrekkeleg. Dette utelukkar også personar som nylig har gjennomført suicidforsøk.
  • Dersom pasienten har fungert stabilt utan pågåande psykotiske symptom over tid, og har ein behandlingskontakt i spesialisthelsetenesta som kan ivareta og følgje h*n opp ved behov kan ein motta behandling i eBehandling for komorbid panikkangst, sosial angst eller mild til moderat depresjon.
  • Ubehandla alkohol- eller narkotikaproblematikk, eller medikamentavhengigheit som kan utgjere eit hinder for behandling.
  • Jevnleg bruk av B-preparat. Behandlingstilbodet føregår som hovudregel utan bruk av angstdempande medikament og desse bør seponerast før tilvising. Kontakt eBehandling dersom du ynskjer å diskutere unntak.
  • Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand. Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjarterytmeforstyrringar eller hjerte-/lungeproblem diagnostisert av lege, svært lågt blodtrykk eller graviditet er ikkje foreinleg med behandlinga for panikkliding.
  • Alvorleg depresjon (MADRS ≥ 35)
  • Bipolar depresjon. Det er ikkje funne evidens for effekt av behandlingsprogrammet for depresjon for personar med bipolar depresjon. Personar med godt regulert bipolar liding kan ha nytte av og få behandling for komorbid panikkliding eller sosial angst.
  • Lav motivasjon eller annan funksjonspåverknad (f.eks. høg initiativløyse eller konsentrasjonsvanskar) som gjer det vanskeleg å gjennomføre internettbehandling, som krev høg grad av ansvarstaking. Ustabile eller vanskelege ytre forhold, for eksempel livskriser, kan også gje nedsett funksjon og vanskar med å følgje opp behandling over internett.
  • Bustad utanfor Norge.
  • Forventa lengre fråvær enn 2 veker i løpet av behandlingstida.
  • Komorbiditet som erfaringsmessig kan vanskeleggjere rettleia internettbehandling er: GAD, hypokondri, PTSD og engsteleg/ unnvikande personlighetsforstyrring.

eBehandling er eit behandlingstilbod for pasientar i Helse Vest, og vi held til i 3. etasje i Møllendalsbakken 9. Vi tek også imot pasientar frå andre helseregionar, men vi gjer merksam på at pasientar utanfrå Helse Vest berre vil få eit tilbod ved ledig kapasitet i eBehandling.

Frå andre regionar enn Helse Vest må tilvisinga gå via spesialisthelsetenesta. Pasienten må utgreiast lokalt og ha fått diagnose panikkliding, sosial angst eller moderat depresjon, før tilvisinga sendast til eBehandling.

Tilvisingar vert tekne imot per brev eller som elektronisk tilvising.

Adresse:

Helse Bergen
Haukeland universitetssjukehus
eBehandling
Postboks 1400
5021 Bergen

Ring oss gjerne på telefon 56 34 32 50 dersom du har spørsmål om tilvisingar til eBehandling

  • eBehandling vurderar om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp dersom tilvisinga ikkje kjem frå spesialisthelsetenesta.
  • Pasientar som ut frå tilvising verkar å kunne være aktuelle for behandling vil som hovudregel få tilbod om ein vurderingssamtale hjå eBehandling innan 2-3 veker. eBehandling held til i 3. etasje i Møllendalsbakken 9. Pasientane må møte her for vurderingssamtale(r).
  • eBehandling har ikkje akuttilbod. Dersom det skulle oppstå auka risiko for sjølvmord eller mistanke om utvikling av alvorlig psykisk liding hjå pasientar under behandlinga i eBehandling er det den lokale spesialisthelsetenesta som er ansvarleg for å ivareta pasienten. eBehandling må på førehand ha fått kontaktinformasjon til lokal DPS. Ved behov for vurdering av sjølvmordsfare eller utvikling av alvorleg psykisk liding vil eBehandling ta kontakt med pasienten sitt lokale DPS og tilvise til akuttvurdering der.

Henvisningsadresse

Før

Om du mottar et behandlingstilbud fra eBehandling, blir du innkalt til en vurderingstime. Vurderingstimen kan gjennomføres som videokonsultasjon eller ansikt til ansikt. Du mottar mer informasjon om dette i svarbrevet.

Målet med vurderingstimen er å gjennomføre en utredning av dine vansker, og å gi informasjon om behandlingen. Utredning er en del av all behandling i spesialisthelsetjenesten og innebærer en kartlegging av symptomene dine, viktige livshendelser og livssituasjonen din i dag. Utredningen gjennomføres for å sikre at de som ønsker hjelp får en behandling som passer.

Før vurderingstime

Før du møter til vurderingstime anbefaler vi å besøke sykehusets nettsider for å lære mer om eBehandling.  Det første kapittelet i eBehandling er tilgjengelig for alle, og vil gi deg et godt inntrykk av om behandlingen passer for deg. Vi anbefaler deg å lese dette før vurderingstimen.    

Flere av sykehusene som tilbyr eBehandling benytter også en “pre-kartlegging” du fyller ut på internett før du møter til vurderingstimen. Om dette er aktuelt for deg vil du motta informasjon om dette i svarbrevet og motta en SMS med en link til pre-kartleggingen.

I vurderingstimen

I vurderingstimen vil du bli møtt av en behandler i eBehandling. Behandler vil stille deg spørsmål om vanskene dine og livet ditt for å best mulig forstå hvordan dine vansker arter seg. Du kan stille spørsmål om behandlingen og dere vil sammen vurdere hva som er den beste løsningen for deg.

Alle pasienter som mottar behandling hos eBehandling blir bedt om å samtykke til at vi bruker informasjon fra behandlingen i forskning. Dette for at vi skal kunne evaluere og videreutvikle behandlingstilbudet.

eBehandling inkluderer evaluering av behandlingseffekt og forskning.

Følgende forskningsspørsmål blir undersøkt:

  • Hva er effekten av assistert internettbehandling i ordinær klinisk praksis?
  • Hva kjennetegner de som har nytte av assistert internettbehandling i ordinær klinisk praksis.
  • Hva er de helseøkonomiske konsekvensene av å bruke assistert internettbehandling i ordinær praksis.

Til sammen gir dette betydelig bidrag til nasjonal og internasjonal forskningslitteratur.

Under

Behandlingsprogram på nett

Dersom vi vurderer at tilbudet egner seg for deg, får du tilsendt innloggingsinformasjon til vår behandlingsplattform på nett, slik at du kan starte behandling i eBehandling. Du logger deg på behandlingen med BankId.

Arbeidet i eBehandling er stegvis. Når du er ferdig i et kapittel vil du få tilgang til det neste. Behandleren din følger deg opp hver uke gjennom meldinger i programmet. Du kan skrive til behandleren din når du vil, og sammen arbeider dere med å finne de beste tiltakene for deg.

Skriftlig tilbakemelding

I eBehandling arbeider du sammen med behandleren din via tekst. Det betyr at du skriver ned hvordan det har gått med ulike øvelser og sender dine refleksjoner og spørsmål til behandleren din. Behandleren leser gjennom og sender deg tilbakemelding og veileder deg gjennom behandlingsprogrammet. Oppfølgingen fra behandler skal hjelpe deg ved å gi støtte i vanskelige situasjoner, motivasjon i arbeidet, og til å finne gode løsninger som passer din situasjon. Behandler vil også hjelpe deg med å skape fremgang i arbeidet og utforske hvordan du møter hverdagen din. Dette kan innebære at du får konstruktive tilbakemeldinger om hvordan du kan møte vanskene dine på nye måter, slik at du kan få enda mer ut av øvelsene og mest mulig ut av behandlingen.

Terapeutisk allianse

Den terapeutiske alliansen er avgjørende for en god behandlingseffekt i all terapi. Begrepet terapeutisk allianse innebærer at du og din behandler er enig om målet med behandlingen, enig om hvordan dere jobber mot dette målet, og at du føler deg sett, respektert, forstått og støttet. I eBehandling er vi opptatt av å skape en god og sterk allianse, selv om den ikke foregår i det tradisjonelle terapirommet. Vi verner om å skape gode, forutsigbare og validerende rammer, som kan være medvirkende til at du tar en aktiv rolle i behandlingsprogrammet og kan føle deg trygg på å sette ord på det som er vanskelig, det du har lyst å unngå og be om hjelp til det du trenge støtte til. Jo mer åpen og deltakende du er, jo større sjanse for at din terapeut kan se og forstå og imøtekomme dine behov innen de rammene behandlingen setter.

 

Inkluder dine nærmeste

Vår erfaring viser at de som inkluderer sine nærmeste i behandlingen kan ha lettere for å arbeide seg gjennom utfordringene. Dette er spesielt nyttig for å overvinne motløshet og dalende motivasjon. Det kan derfor være en god hjelp å fortelle og vise hva du arbeider med til dine pårørende eller en nær venn.

Øvelse og trening

Den viktigste delen av behandlingen er øvelsene og treningen på disse. Dette arbeidet skjer ikke inne på nettsidene til eBehandling, men i hverdagen. Øvelsene kan tilpasses dine vansker og har som mål at du lærer nye måter å møte vanskelige situasjoner på. For å få mest mulig ut av behandlingen er jevn trening på øvelsene viktig. Vi anbefaler at du benytter øvelsene og teknikkene du lærer minst en time hver dag.

Behandlingen for panikklidelse inneholder disse delene:

  • Informasjon om panikklidelse
  • Eksponering for kroppslige reaksjoner.
  • Eksponering for ytre situasjoner: agorafobi.
  • Mer om eksponering.
  • Hvordan gjøre eksponeringen mest muglig effektiv.
  • Å håndtere vansker som kan oppstå ved eksponering, og aksept.
  • Håndtering av tilbakesteg.
  • Å vedlikeholde endring og legge en plan for fremtiden

Etter

Når behandlingen er fullført vil du bli tilbudt en samtale med din behandler. Oppfølging i programmet avsluttes, men du vil ha tilgang til alt innholdet i behandlingen i 6 måneder. Innholdet kan lastes ned og skrives ut om du ønsker det.

Kontakt

Furubakken, Larvik (DPS) DPS Vestfold

Kontakt DPS Vestfold

Oppmøtested

Se underliggende enheter.

Furubakken, Larvik (DPS)

Kristian Fredriksvei 10

Larvik

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.