Fysikalsk medisinsk avdeling, Kysthospitalet

Rehabilitering - livsstilsendring for pasienter med alvorlig fedme

Behandlingsmålet for rehabilitering av pasienter med alvorlig fedme er en varig vektreduksjon for å redusere risikoen for fedmerelaterte sykdommer. Rehabiliteringsforløpet har en varighet på inntil 1 år.
Tett oppfølging skal bidra til både vektnedgang og vektstabilisering.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Målgruppen er voksne personer som har fedme grad II med følgesykdom eller fedme grad III.

Fedme grad II:

KMI (kg / m2): 35,0-39,9.
Risiko for følgesykdom: Alvorlig.

Fedme grad III:

KMI (kg / m2): ≥40,0
Risiko for følgesykdom: Svært alvorlig.

Henvisning og vurdering

Henvisning via fastlege eller lokal poliklinikk.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer.
Navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
Legens navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk, sosialt).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
Konkretiser problemstillingen som er bakgrunnen for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i førstelinjetjenesten?
- Hvilken effekt hadde tiltakene?
- Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
Dersom ja: Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Nasjonal henvisningsveileder

Før

Poliklinikk

Du innkalles til en poliklinisk vurderingssamtale med behandlingsansvarlig lege.

Medisiner

Ta med oppdatert medisinliste.

Forskning

Du vil bli spurt om å delta i forskningsprosjektet LIFETIME for kvalitetssikring og utvikling av behandlingstilbudet. Deltagelsen er frivillig.

Mer informasjon om forskningsprosjektet LIFETIME

Under

I arbeidet med varig livsstilsendring fokuserer vi på spisemønster/spiseatferd, endringsarbeid og fysisk aktivitet.

Behandlingen er dagbasert og består av undervisning og fysisk aktivitet i gruppe, hjemmeoppgaver og individuell oppfølging.

Behandlingsforløpet er 1-årig og består av følgende:

14 uker: ukentlig oppfølging

Du starter med en individuell samtale og kartlegging av fysisk form. Deretter er oppfølgingen i gruppe, hvor du kommer til behandling to dager per uke av tre timers varighet.

5. -10. måned: månedlig oppfølging

Du møter til individuell samtale av 1 times varighet en gang i måneden.

11. – 12. måned: månedlig oppfølging

Du møter til test av fysisk form og en avsluttende legesamtale.

Etter

Når programmet avsluttes følges du opp videre av fastlege, kommunehelsetjenesten eller individuelt ved vår klinikk.

Kontaktinformasjon

Parkering Kysthospitalet

Kysthospitalet har egen parkeringsplass. Det er gratis parkering for pasienter, besøkende og ansatte.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Reis kollektivt

Buss 01 går fra Larvik sentrumsstasjon og jernbanestasjonen stopper rett ved Kysthospitalet.

Rutetider finner du på www.vkt.no

Praktisk informasjon

Basseng

Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.

Besøkstider

Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kioskvarer

Ved Kysthospitalet er det brus- og snacksautomater, disse tar kun kortbetaling. Kort kan også brukes i kantina og resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Samtale- og livssynstjenesten

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.

Les mer om samtale- og livssynstjenesten

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Spisetider og servering

Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening.
Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).

Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.

Spisetider

Mandag - fredag:

Frokost: Kl. 07.30-09.30
Lunsj: Kl. 11.30-13.00
Frukt: Kl. 14.00
Middag: Kl. 15.30-16.30

Rehab Kreft/orto- døgn Kl. 15.30-16.00
Rehab Nevro- døgn Kl. 16.00-16.30

Kveldsmat: Kl. 19.30

Helg:

Frokost: Kl. 08.00-10.00
Middag: Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag
Kake: Kl. 14.00
Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.

Hvordan unngå infeksjoner

Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:

Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.

Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.

Verdisaker

Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.