Nevrologisk rehabiliteringsseksjon, Kysthospitalet

Rehabilitering - multippel sklerose

Vi tilbyr rehabilitering i grupper og individuelle opphold for personer med multippel sklerose (MS). Vi ønsker å legge til rette for at du skal kunne utvikle ditt potensiale for aktivitet og deltakelse så langt som mulig, på områder som egenomsorg, fritidsaktiviteter, familieliv, utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS)

Det kan oppleves som skremmende å få diagnosen multippel sklerose (MS), men det finnes behandling som kan bremse sykdommen.

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Nervetråder fra nervecellene i sentralnervesystemet er kledd i en isolasjonskappe (myelinskjede) som gjør at signalene ledes raskere mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen. Ved MS blir selve ledningssytemet, både myelinskjeden og selve nervetrådene i hjernen og ryggmargen skadet. Dette gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.

Symptomer på multippel sklerose (MS)

Noen lever nærmest symptomfrie, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt. Symptomer kan være følesansforstyrrelse, motoriske utfall og synsforstyrrelser som skyldes at nervebaner som forsyner øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn.

Andre vanlige symptomer er utmattende tretthet eller nummenhet og en prikkende hudfølelse. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler.

En kan også ha forstyrrelser ved vannlatingen eller tarmfunksjonen. Dette kan oppleves som sterk trang til å gå på toalettet med manglende kontroll, eller treg vannlating.

Ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden kan forekomme.

Noen MS-pasienter opplever svimmelhet, ustøhet eller problemer med konsentrasjonen og hukommelsen.

Hvilke og hvor mange andre symptomer som utvikles, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. De færreste får alle symptomene.

Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Rundt 85 prosent har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS (på engelsk "relapsing-remitting MS"; RRMS). En forverring av symptomer omtales ofte som et attakk, eller på engelsk "relapse". Forverringen varer gjerne i noen dager eller uker.

Etter hver forverring kan symptomene forsvinne igjen. Dette kalles en remisjon. En remisjon kan vare i måneder eller år. Ved gjentatte attakk vil vanligvis ikke symptomene forsvinne helt mellom forverringene, og over tid kan det tilkomme økende funksjonstap. I noen tilfeller vil symptomene øke gradvis på uten attakk, og da har sykdommen kommet i en fase som kalles sekundær progressiv MS.

En sjeldnere og mer alvorlig form for MS kalles primær progressiv. Det betyr at symptomene tiltar gradvis med økende funksjonsnedsettelse, uten attakker.

Les mer om Multippel sklerose (MS) (helsenorge.no)

Ventetider

Ventetid for innleggelse, individuelt tilbud
3 uker
Ventetid for innleggelse, gruppetilbud
10 uker

Ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Om multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) med uforutsigbart forløp. Betennelsen rammer isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetrådene og medfører at signaloverføringen blir svekket. I forløpet påvirkes også selve nervetrådene (axonene). Alle områder kan rammes, og dette gjør at MS-symptomene kan være svært forskjellige

Sitter betennelsen for eksempel i en synsnerve (opticusnevritt) får en smerte bak øyet og tåkesyn, sitter betennelsen i ryggmarg kan en få nummenhet, stivhet og svakhet i det ene eller begge ben. Andre og mere usynlige symptomer, som energitap (fatigue), konsentrasjon og hukommelsesvansker (kognitiv svikt) er ikke koblet til betennelse på ett enkelt sted (nasjonal ms behandlingsveileder, Bergen).

Den eksakte årsaken til MS er fortsatt ukjent, men det antas at autoimmune mekanismer er sentrale og at både miljøfaktorer og genetiske faktorer bidrar til utvikling av sykdommen. MS rammer relativt unge personer (gjennomsnittlig debut 30 år) med et bredt spekter av symptomer og funksjonsproblemer.

Vi legger kunnskapsbasert praksis og RIMS protokollen (anbefalinger fra europeisk nettverk i rehabilitering av MS) til grunn for våre MS-rehabiliteringstilbud.

Vi tilbyr følgende typer av rehabiliteringsopphold:

Gruppeopphold for personer som nylig har fått MS-diagnose.
Individuelle rehabiliteringstilbud med tre ulike hovedfokus.

I gruppeoppholdene foregår mesteparten av rehabiliteringsaktivitetene i gruppe med andre personer med MS. Du kan få tilbud om individuelle timer ved behov. Individuelle opphold vil bli tilpasset ut fra din målsetting, med hovedfokus enten på arbeidsevne, fysiske funksjoner eller kognitive funksjoner. Individuelle opphold varer 1 til 2 uker og gruppeoppholdene varer i 1uke + 1 uke.

Imellom gruppeoppholdene jobber du systematisk med å ta i bruk nye verktøy mot de målene du setter deg. Om du er i arbeid er det svært nyttig å kunne tilrettelegge for bruk av arbeidsplassen og jobbaktiviteter som aktive ingredienser i rehabiliteringsplanen. Det er derfor ikke nødvendig med sykemelding med unntak av de dagene du er innlagt som pasient på avdelingen

Rehabiliteringen kan blant annet inneholde

tverrfaglig kartlegging og funksjonsvurdering
nevropsykologisk undersøkelse
veiledning i muligheter til tilpasning på arbeidsplassen, hjemme og i fritiden
veiledning i rettigheter og økonomiske forhold
tiltak med fokus på å leve med MS
lære hensiktsmessige mestringsstrategier
tilpasset fysisk aktivitet

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise til rehabilitering.

Alle blir innkalt til en poliklinisk time for å

sikre standardisert undersøkelse
vurdere om noen av rehabiliteringstilbudene er aktuelle for deg
eventuelt starte med målsettingsarbeid
vurdere og gi råd om kommunale tilbud

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal inneholde:

Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
Legens navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid(fysisk, psykisk, sosialt).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
Konkretiser problemstillingen som er bakgrunnen for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
Hvilken effekt hadde tiltakene?
Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
Dersom ja:
Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten

Før

Beskrivelse av de to ulike rehabiliteringsoppholdene:

Gruppeopphold for deg som nylig har fått MS-diagnose

Overordnet mål

Redusere innflytelse av sykdommen på funksjons-, aktivitets- og deltagelsesnivå, understøtte mestring og tilby mentale verktøy for å leve godt med sykdommen.

Delmål

Øke kunnskap om sykdommen og de individuelle konsekvenser for deg, pårørende og nettverk.

Oppholdet har fokus på undervisning om ulike aspekter ved sykdommen, veiledning, mestring og erfaringsutveksling. Det tilbys individuell kartlegging av «usynlige symptomer» som fysisk og kognitiv fatique, kognitive og emosjonelle endringer.

Du vil få prøve ut ulike aktiviteter og trene på bruk av ulike mestringsstrategier og mentale verktøy. Oppholdet inkluderer også erfaringsutveksling med personer i samme situasjon.

Det meste av undervisning og veiledning skjer i grupper på 5-8 deltagere. Dagene er lagt opp som en arbeidsdag med aktivitet fra kl. 8.30–15.30.

Pårørende vil bli invitert til en fellessamling. Tema vil være kunnskap om MS og hvordan leve med pårørende som har kronisk sykdom.

Individuelle rehabiliteringstilbud med tre ulike hovedfokus

I de individuelle rehabiliteringstilbudene fokuserer man på enten arbeidsevne eller utfordringer med fysiske eller kognitive funksjoner.

Overordnet mål for individuelle opphold:

Sette konkrete, realistiske og målbare mål for rehabiliteringsoppholdet ut fra den aktuelle livsfasen i samarbeid med deg.
Iverksette relevante tiltak for at du kan nå dine mål.
Etablere kontakter med samarbeidspartnere ved behov.

Delmål for individuelle opphold

Arbeidsevne:

Kartlegging av arbeidsevne.
Fysiske, kognitive og psykososiale forutsetninger, vurdert opp mot aktuell arbeidssituasjon.
Profilering av kompetanse og interesseområder.
Kartlegging av arbeidsplass.
Utprøving av hjelpemidler/ulike tilretteleggingstiltak.
Eventuelt utprøving i praktisk simulerte arbeidsoppgaver.
Veiledning i forbindelse med karrierevalg, attføring, tilrettelegging. I samarbeid med arbeidsgiver og NAV.

Fysiske utfordringer:

Kartlegge fysisk kapasitet og funksjon.
Vurdering og tiltak rettet mot gangfunksjon.
Vurdering og tiltak rettet mot håndfunksjon/finmotorikk.
Spastisitet.
Koordinasjon og balanse.
Sensoriske forstyrrelser/smerte.
Behov for tilrettelegging/hjelpemidler.
Utarbeide videre opplegg med konkrete tiltak pasienten selv følger opp.
Kartlegge fysisk aktivitet og treningsmuligheter i samarbeid med lokale instanser.

Kognitive utfordringer:
I opphold med fokus på kognitive funksjoner er kartlegging av kognitive funksjoner helt sentralt. På bakgrunn av individuell kartlegging vil det utformes og igangsettes et helhetlig kognitivt rehabiliteringstilbud. Oppholdet vil inneholde elementer fra opphold med arbeidsfokus og fysisk fokus.

Vi ønsker at du tar med deg:

Dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
Individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
Nødvendig medisinsk utstyr (ev kateter, stomiutstyr)
Treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpasset årstiden
Nødvendige hjelpemidler

Vi trenger informasjon om:

Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse
Du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Medisiner

Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.

Ta med de medisinene du bruker i dag, i originalforpakning, slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse. Under oppholdet dekkes legemidler av sykehuset og administreres av lege og sykepleier.

Under

Innleggelse

Målet for innleggelsesdagen er å sørge for at du blir ivaretatt og tatt imot på en faglig og forsvarlig måte.

Du vil få

innkomstsamtale med lege
en kontaktperson
innkomstsamtale og gjennomgang med sykepleier av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
omvisning i avdelingen og klinikken

Ditt tverrfaglige team

I tverrfaglig rehabilitering utføres og samordnes tiltak av et tverrfaglig team ledet av lege. Teamet blir satt sammen av ulike faggrupper etter behov, og kan bestå av lege, sykepleier/hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, idrettspedagog, logoped, sosionom, psykologspesialist og ortopediingeniør.

Rehabiliteringsprosessen

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Sammen med deg definerer vi de kortsiktige og langsiktige målene som er viktige for deg, disse dokumenteres i rehabiliteringsplanen. Det er jevnlig målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke. Pårørende kan gjerne delta på møter dersom du ønsker det.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du:

Tilegner deg kunnskap om sykdommen og dens følgevirkninger, forebygging av mulige senskader
Oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
Ivaretar ernæringsbehov, hud, blære- og tarmfunksjon
Mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil bistå og veilede deg om dette.

Utskrivning

Lengden på de individuelle rehabiliteringsoppholdene varierer. Den foreslåtte lengden på oppholdet kan justeres underveis. Teamet samarbeider eventuelt med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon. Det er viktig for den videre rehabiliteringen å undersøke hvordan du fungerer hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet

møte med pårørende
ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens tjenestekontor
samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele og video kommunikasjon
eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
eventuell videre rehabilitering i kommunen, på institusjon eller hjemme avklares
utskrivningsmøte med lege og eventuelt andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet

Tilbud til pårørende

Pårørende er velkomne til å delta aktivt i rehabiliteringsprosessen, der pasienten ønsker det. Deltakelse kan bestå av nettverksmøter, samtaler underveis, tilretteleggingstiltak i hjemmet samt ev deltakelse/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak.

Barn som pårørende kan få tilbud om individuelle samtaler ut fra behov og om familien ønsker det. De kan også delta i aktiviteter sammen med deg som er innlagt.

Det er ikke faste besøkstider, men vi ber om at besøk legges utenom aktivitetstimer, hviletid og måltider.

Etter

Rehabiliteringen er en prosess som fortsetter etter at pasienten er skrevet ut fra avdelingen. Epikrise sendes til fastlege og tverrfaglig rapport sendes med pasientens samtykke til oppfølgende instanser. Fastlegen eller pasientansvarlig lege under oppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Kontaktinformasjon

Parkering Kysthospitalet

Parkering – Kysthospitalet har egen parkeringsplass. Parkering er ikke avgiftsbelagt.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap-parkering er gratis.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Reis kollektivt

Buss 01 går fra Larvik sentrumsstasjon og jernbanestasjonen stopper rett ved Kysthospitalet.

Rutetider finner du på www.vkt.no

Praktisk informasjon

Basseng

Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.

Besøkstider

Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kioskvarer

Ved Kysthospitalet er det brus- og snacksautomater, disse tar kun kortbetaling. Kort kan også brukes i kantina og resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Spisetider og servering

Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening.
Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).

Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.

Spisetider

Mandag - fredag:

Frokost: Kl. 07.30-09.30
Lunsj: Kl. 11.30-13.00
Frukt: Kl. 14.00
Middag: Kl. 15.30-16.30

Rehab Kreft/orto- døgn Kl. 15.30-16.00
Rehab Nevro- døgn Kl. 16.00-16.30

Kveldsmat: Kl. 19.30

Helg:

Frokost: Kl. 08.00-10.00
Middag: Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag
Kake: Kl. 14.00
Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket. Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder.

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet.

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Hvordan unngå infeksjoner

Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:

Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.

Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.

Verdisaker

Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.