Behandling

Spiseforstyrrelse hos voksne

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.

Anoreksi kjennetegnes av et utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange synes det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen. Ofte kan det være sterk ambivalens til endring og behandling. 
 

Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En person med bulimi opplever ofte en følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene, og selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbilde.
 

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, uten at man selv har kontroll over hvor mye man spiser. Overspisingsepisodene forekommer i gjennomsnitt minst én gang ukentlig. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning.

Det fins også andre spiseforstyrrelser, som uspesifisert spiseforstyrrelse, atypisk anoreksi, og atypisk bulimi. 

Behandling av en spiseforstyrrelse kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de fleste pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. 


Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

  • funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

  • Aktuelle og tidligere somatiske sykdommer og evt. traumer. 
  • Generelt om helsetilstand. Blodtrykk, vekt, høyde og BMI. evt EKG

Relevante blodprøver avhengig av problematikk:

  • Link til blodprøve: Innkomst Spiseforstyrrelser ved SiV laboratoriemeny
  • Da trenger ikke dette å spesifiseres under, og vi har litt andre prøver vi pleier å ta
    Crp, SR, leukocytter
  • Hb, ferritin, CDT%
  • Albumin, ALAT, ALP, GGT 
  • Kreatinin, HbA1c
  • Na, K, Ca, P
  • TSH, fritt T4, vit.D
  • B-12, metylmalonsyre, folsyre, homocystein    
  • total-kolesterol

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.
  • Det er utarbeidet et eget nasjonalt kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (NorSpis)
Odontologisk utredning: Det bør anbefales odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Sykehuset i Vestfold benytter digitale egenrapporteringsskjema for pasienter. Du får beskjed dersom dette gjelder deg.

Under

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til spiseforstyrrelser. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på reernæring og vektøkning.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales.  For bulimi er kognitiv terapi (CBT-E) et førstevalg. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Konkret symptombehandling er først og fremst å etablere et regelmessig matinntak. En viktig del av dette arbeidet er å få på plass tilstrekkelig mengde energi i løpet av dagen, samt sørge for riktig sammensatt og variert kost. Ved behov for korrigering av undervekt vil næringsdrikker bli tatt i bruk som supplerende energitilskudd for å få til nødvendig vektoppgang. Pasienter med vektkompenserende atferd som blant annet oppkast, bruk av avføringsmidler, vanndrivende og liknende, vil trenge å jobbe med reduksjon av slik atferd parallelt.

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

De fleste mottar poliklinisk behandling ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten viderehenvises til poliklinikk spiseforstyrrelser.

Ved alvorlig spiseforstyrrelser  og behov for innleggelse kan pasienten legges inn akutt, ved medisinsk eller psykiatrisk sengepost eller ved eksterne behandlingssteder som Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RASP), Capio anoreksisenter og Modum bad.

Etter

Når pasienten avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

Kontakt

Håkon V gate 17 A, bygg F Spiseforstyrrelsespoliklinikk

Kontakt Spiseforstyrrelsespoliklinikk

Oppmøtested

Håkon V gate 17 A, hovedinngang. Møt i ekspedisjonen i første etasje (se tavle når du kommer inn hovedinngangen). Poliklinikken ligger i 3 etasje, du kan ta heis eller trapp opp. Du får hjelp fra ekspedisjonen til å finne frem hvis ønskelig.

Håkon V gate 17 A, bygg F

Håkon V gate 17 A

3116 Tønsberg

Nyheter