Spiseforstyrrelse hos voksne

Behandlingsprogram, Spiseforstyrrelsespoliklinikk

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.

Les mer om Spiseforstyrrelser
Informasjon fra helsenorge.no

Innledning


Om spiseforstyrrelser

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Anoreksi kjennetegnes av et restriktivt matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde.

Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde.

Det fins også andre spiseforstyrrelser, som overspisingslidelse, uspesifisert spiseforstyrrelse, atypisk anoreksi, og atypisk bulimi.

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de fleste pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet.


Informasjon til pårørende

Informasjon til pårørende om psykiske lidelser

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

  • funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Somatisk helse

  • Aktuelle og tidligere somatiske sykdommer og evt. traumer. 
  • Generelt om helsetilstand. Blodtrykk, vekt, høyde og BMI. evt EKG

Relevante blodprøver avhengig av problematikk:

  • Link til blodprøve: Innkomst Spiseforstyrrelser ved SiV laboratoriemeny
  • Da trenger ikke dette å spesifiseres under, og vi har litt andre prøver vi pleier å ta
    Crp, SR, leukocytter
  • Hb, ferritin, CDT%
  • Albumin, ALAT, ALP, GGT 
  • Kreatinin, HbA1c
  • Na, K, Ca, P
  • TSH, fritt T4, vit.D
  • B-12, metylmalonsyre, folsyre, homocystein    
  • total-kolesterol

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Sykehuset i Vestfold benytter digitale egenrapporteringsskjema for pasienter. Du får beskjed dersom dette gjelder deg.

2. Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til spiseforstyrrelser. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på reernæring og vektøkning.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales.  For bulimi er kognitiv terapi (CBT-E) et førstevalg. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Konkret symptombehandling er først og fremst å etablere et regelmessig matinntak. En viktig del av dette arbeidet er å få på plass tilstrekkelig mengde energi i løpet av dagen, samt sørge for riktig sammensatt og variert kost. Ved behov for korrigering av undervekt vil næringsdrikker bli tatt i bruk som supplerende energitilskudd for å få til nødvendig vektoppgang. Pasienter med vektkompenserende atferd som blant annet oppkast, bruk av avføringsmidler, vanndrivende og liknende, vil trenge å jobbe med reduksjon av slik atferd parallelt.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Hvor foregår behandlingen?

De fleste mottar poliklinisk behandling ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten viderehenvises til poliklinikk spiseforstyrrelser.

Ved alvorlig spiseforstyrrelser  og behov for innleggelse kan pasienten legges inn akutt, ved medisinsk eller psykiatrisk sengepost eller ved eksterne behandlingssteder som Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RASP), Capio anoreksisenter og Modum bad.

3. Oppfølging

Når pasienten avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Spiseforstyrrelsespoliklinikk
Kontaktinformasjon

Poliklinikk spiseforstyrrelser: 33 38 14 46
DPS Vestfold:
Nøtterøy: 33 34 51 00.
Larvik og Sandefjord: 33 11 86 00.

Telefon
33 38 14 46
mandag - fredag 08.00-14.30
Christian Fredriksgate 6, Tønsberg
Besøksadresse
Christian Fredriksgate 6(Kart)
Tønsberg
Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.