Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Spiseforstyrrelse hos voksne, poliklinikk
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.
De vanligste spiseforstyrrelsene
Anoreksi kjennetegnes av et utilstrekkelig matinntak som fører til alvorlig undervekt, og med en intens frykt for vektøkning. Selvfølelse er overdrevent knyttet til kroppsbilde. Mange synes det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.
Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av tiltak for å unngå vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. Personen har ofte en følelse av å være ute av kontroll under episodene med overspising. Selvfølelsen er overdrevent knyttet til kroppsbilde.
Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, uten at man selv har kontroll over hvor mye man spiser. Episodene forekommer i snitt minst én gang ukentlig. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning.
Det finnes også andre spiseforstyrrelser, som uspesifisert spiseforstyrrelse, atypisk anoreksi og atypisk bulimi.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.
Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).
funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
vedvarende angst eller nedstemthet
betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
selvmordstanker og/eller selvskading
vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.
Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.
Aktuelle og tidligere somatiske sykdommer og evt. traumer.
Generelt om helsetilstand. Blodtrykk, vekt, høyde og BMI. evt EKG
Relevante blodprøver avhengig av problematikk:
Link til blodprøve: Innkomst Spiseforstyrrelser ved SiV laboratoriemeny
Da trenger ikke dette å spesifiseres under, og vi har litt andre prøver vi pleier å ta Crp, SR, leukocytter
Hb, ferritin, CDT%
Albumin, ALAT, ALP, GGT
Kreatinin, HbA1c
Na, K, Ca, P
TSH, fritt T4, vit.D
B-12, metylmalonsyre, folsyre, homocystein
total-kolesterol
Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå
Iverksatt behandling og effekt av denne
Pasientens ressurser
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn
Familiesituasjon
Barn som pårørende eller mindreårige søsken
Arbeid/skole
Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder
Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning
Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling
Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk
Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:
bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
hva som vil skje når henvisningen er sendt
Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.
Utredning
Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder. I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.
Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:
Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.
Det er utarbeidet et eget nasjonalt kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (NorSpis)
Odontologisk utredning: Det bør anbefales odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.
Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til spiseforstyrrelser. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på reernæring og vektøkning.
Det fins mange ulike typer psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales. For bulimi er kognitiv terapi (CBT-E) et førstevalg. Type individualterapi vurderes individuelt og i samråd med pasienten.
Konkret symptombehandling er først og fremst å etablere et regelmessig matinntak. En viktig del av dette arbeidet er å få på plass tilstrekkelig mengde energi i løpet av dagen, samt sørge for riktig sammensatt og variert kost. Ved behov for korrigering av undervekt vil næringsdrikker bli tatt i bruk som supplerende energitilskudd for å få til nødvendig vektoppgang. Pasienter med vektkompenserende atferd som blant annet oppkast, bruk av avføringsmidler, vanndrivende og liknende, vil trenge å jobbe med reduksjon av slik atferd parallelt.
Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.
Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.
De fleste mottar poliklinisk behandling ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten viderehenvises til poliklinikk spiseforstyrrelser.
Ved alvorlig spiseforstyrrelser og behov for innleggelse kan pasienten legges inn akutt, ved medisinsk eller psykiatrisk sengepost eller ved eksterne behandlingssteder som Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RASP), Capio anoreksisenter og Modum bad.
Oppfølging
Etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten er det viktig at du får oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplandet. Det er viktig å fortsette normalisering av matinntak og vekt.
Sist faglig oppdatert 01.03.2026
Kontakt
Håkon V gate 17 A, bygg FSpiseforstyrrelsespoliklinikk
Håkon V gate 17 A, hovedinngang. Møt i ekspedisjonen i første etasje (se tavle når du kommer inn hovedinngangen). Poliklinikken ligger i 3 etasje, du kan ta heis eller trapp opp. Du får hjelp fra ekspedisjonen til å finne frem hvis ønskelig.
Du kan registrere ditt oppmøte på to måter:
Innsjekksterminal på oppmøtested (krever ikke Bank-ID)
SMS fra sykehuset med lenke (krever Bank-ID)
Etter registrert oppmøte vil du motta SMS fra "SIV" med videre instruksjoner.