Tvangslidelser hos voksne

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en grundig utredning. Dette for at behandlingen din skal kunne skreddersys. 

Utredningen består av:

• Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
• Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
• Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese).
• Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Når et DPS mottar henvisning vil det først gis tilbud om en utredning. Denne har som formål å finne ut om plagene og problemene best kan forklares og beskrives som en tvangslidelse. Omfanget av problemene blir også vurdert, og om pasienten ønsker tilbud om behandlingen. Vanligvis gjennomføres utredningen i løpet av en halvdagsutredning, som varer ca. 2,5 timer.

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder for OCD; ulike varianter av eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Skal behandlingen hjelpe, må den gjøres på riktig måte og i riktig dosering. Det innebærer at det må legges til rette slik at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Det gjennomføres rutinemessig evaluering av hvert behandlingsforløp for å sikre at behandlingen tilbys med nødvendig kvalitet. Dette gjøres gjennom intervju og spørreskjema.

Skal behandlingen ha effekt må en som pasient ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. Det er også avgjørende at det ligger til rette for behandlingen i pasientens hverdag, slik at en følger opp hjemmeoppgaver en sammen med behandlere blir enige om. Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette tas opp under pre-screening og utredningen. Behandlere vil ofte formidle at det kan være bedre å vente til en har bestemt seg og forholdene ligger til rette, fremfor å gå i gang med en behandling som er ikke er fullverdig. Dette for å forebygge behandlingsforløp som gjennomføres "halvhjertet" der en opplever begrenset bedring og får mindre tro på behandling og egne muligheter for bedring. 

Behandlingen er svært effektiv og 60 – 70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydelig bedring. Omfattende forskning viser at behandlingen kan gis i ulike formater, for eksempel over 10-15 behandlingssesjoner, eller som intensivbehandling i firedagersformatet. Det er avgjørende for resultatet at behandlingen tilbys med høy kompetanse og skreddersydd den enkelt pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, mindre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, anbefales ERP som førstevalg, selv om denne behandlingen er kompetanse- og ressurskrevende (Fra Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert virksom behandling).

Store deler av behandlingen vil som regel gjennomføres steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at det ofte gjennomføres trening andre steder enn på behandlerens kontor. Det innebærer også at behandling for en tvangslidelse må gis av det lokale DPS, i områder der pasienten bor. Det har derfor vært viktig med implementering av nasjonale OCD-team for å sikre et godt behandlingtilbud over hele landet.

Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er to andre behandlingsmetoder som også benyttes.

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 måneder etter endt behandling.