Urologisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold har som ambisjon å ligge i front i den faglige utviklingen. Dette for å kunne tilby pasientene våre best mulig behandling.
Forskning og kvalitetsregister er derfor sentralt i den daglige drift. Vårt store antall pasienter gir oss gode muligheter for studier og forskning, og har, sammen med vårt interne virksomhetsregister, også gjort oss til en attraktiv samarbeidspartner for andre forskningsmiljøer. Målet er å bidra med klinisk forskning som kan ha betydning for pasientbehandlingen, både på kort og lengre sikt.
Generøse gaver fra private givere har gitt oss større muligheter til å satse på nye og spennende prosjekter, og vi er svært takknemlige for alle bidrag. Gaver og donasjoner
Alle pasienter som utredes og behandles for urologisk kreft ved sykehuset i Vestfold blir spurt om å dele sine opplysninger til kvalitetssikring og forskning.
Dette gjøres ved hjelp av et samtykke og innebærer at opplysninger og biologisk materiale fra den som samtykker kan brukes i studier og forskning på urologiske kreftsykdommer. Spesielt gjelder dette pasienter med nyre-, blære- og prostatakreft.
Omtrent hele Vestfolds befolkning velger SiV for sine undersøkelser og behandlinger. Det gjør at våre pasienter er representative for befolkningen, og dermed særlig egnet for forskning.
Registeret oppdateres kontinuerlig med nye pasienter og kliniske data, som benyttes til kvalitetssikring og for å fremskaffe ny kunnskap som bidrar til å bedre pasientbehandlingen.
Norge og resten av Skandinavia er land med høy dødelighet av prostatakreft, samtidig som vi har noen av verdens høyest forventede levealdre. Vår registrering og kvalitetssikring av dødsårsak har tidligere hatt usikre rutiner, men vi har på den annen side god oversikt over nye kreftdiagnoser.
På grunn av den unike muligheten vi har til å følge pasienter som har fått påvist prostatakreft, og tilgang til opplysninger om pasientenes sykehistorie, har SiV etablert forskningsprosjekter som følger og studerer de som utvikler uhelbredelig og dødelig prostatakreft. Hensikten med forskningen er å kvalitetssikre dødsstatistikken ved prostatakreft. Forskningen ønsker også å identifisere risikofaktorer for å dø av prostatakreft og hvilke pasientgrupper som må behandles intensivt.
Prostatakreftens aggressivitet bestemmer hvor stor risikoen er for å dø av sykdommen. Den avgjør også hva slags behandling pasientene skal ha. I et pågående prosjekt studerer vi cellekjernenes egenskaper ved hjelp av ulike typer undersøkelser hos pasienter som er operert eller blir aktivt overvåket. Samtidig følger vi pasientenes forløp ved hjelp av SiV’s virksomhetsregister.
Målet ved forskningen er å utvikle og teste ut påliteligheten og den kliniske nytten av de ulike undersøkelsene for best mulig pasientbehandling. Forskningen gjøres i samarbeid med Institutt for Kreftgenetikk og informatikk ved Radiumhospitalet.
SiV var tidlig ute med å ta systematisk i bruk MR (magnetisk resonans) i diagnostikk og oppfølging av prostatakreft, også i verdenssammenheng.
MR-undersøkelsen gir mange bilder (snittbilder) tatt etter hverandre gjennom kroppen eller volumopptak for tredimensjonal fremstilling. Undersøkelsen gjennomføres for å stille diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling.
Undersøkelse med MR før biopsi har nå også blitt nasjonal standard. SiV har et unikt pasientmateriale, hvor vi nå kan studere MR-prostata sin presisjon i tillegg til forekomsten av MR-funn i en normal befolkning. Gjennom erfaring med en stor gruppe prostatakreftpasienter som har vært aktivt overvåket med jevnlig MR-kontroll, studerer vi verdien og konsekvensen av bruk av MR-prostata i oppfølgingen.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge, og diagnostikk og behandling legger beslag på store ressurser. Samtidig som bivirkningene av behandling er uttalte, er ikke gevinsten like god i alle pasientkategorier. Nye behandlingstilbud har gjerne hatt høy kostnad, men er ikke alltid vurdert i forhold til økonomisk konsekvens eller nytte for pasient.
Gjennom et felles prosjekt med OUS har SiV studert ressursbruk ved ulike behandlinger ved hjelp av mikrokostnadsanalyse. Målet for studien er blant annet å vurdere kost/nytte-effekten av ulike behandlingsvalg opp mot hverandre, og å utvikle modeller for helseøkonomiske beregninger. Studiene inngår i et felles doktorgradsprosjekt mellom SiV, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Faculty of Public Health and Policy, London School of Hygiene & Tropical Medicine.
Prosjektleder
Jørn Evert Jacobsen
Lokal behandling av prostatakreft
Mange pasienter med lav risiko for å dø av prostatakreft har fått fjernet eller behandlet hele kjertelen, såkalt radikal behandling. Dette på grunn av manglende mulighet for å synliggjøre og vurdere svulstens utbredelse. MR-prostata gir nå mulighet til å lokalisere kreftsvulster i prostata mer presist. Man kan behandle selve svulsten med varmebølger (HiFu) veiledet av ultralyd, med presis navigasjon basert på både MR og ultralydbilder.
SiV har, i samarbeid med Oslo Universitetssykehus, utarbeidet en protokoll for en studie med lokal behandling av kun svulsten hos pasienter med prostatakreft som er klart definert ved MR-prostata. Håpet er å kunne unngå bivirkningene knyttet til radikal behandling ved å behandle bare sykdomsfokuset. Samtidig vil vi følge pasientene trygt med aktiv overvåkning. Dette gir oss mulighet for senere radikal behandling ved fortsatt kreft.
Livskvalitet og arbeidsevne etter påvisning av prostatakreft
Påvisning og behandling av prostatakreft betyr en stor endring i livet for mange menn. Sammen med bivirkningene av behandlingen kan det gi konsekvenser for livsutfoldelse og livskvalitet. Måling av livskvalitet og resultater i pasientgruppen kan gi viktig kunnskap om behandling og kvaliteten på tilbudet.
Felles prostatasenter for Telemark, Vestfold og Vestre Viken dekker en befolkning på rundt 700.000 mennesker. Ved å registrere data før behandling og deretter gjennom forløpet hos pasienter som får påvist prostatakreft, håper vi å studere hvordan diagnosen og behandling påvirker livskvalitet, livsutfoldelse og arbeidsevne i en norsk normalbefolkning. Målet er også å identifisere om og hvordan våre undersøkelser og behandlinger kan bli bedre, som i neste omgang kan føre til et bedre pasienttilbud.
