Fastlegenyttig
Når virkeligheten endres
Det er spennende å være fastlege. Mange kjente pasienter og problemstillinger, noen ganger krydret med spennende kasuistikker, og en gang imellom tilfredsstillelsen av å treffer i vurderinger av akutte situasjoner hvor jeg virkelig utgjorde en forskjell. Men jeg er av de som liker stabilitet og kontroll – trives ikke hvis det blir for mye usikkerhet eller endring på en gang.
Fastlegen og beredskap
«Alle trenger fastlegen» har i mange år vært legeforeningens slagord for å markere fastlegedagen. Men hvor forberedt er jeg som fastlege hvis «alle» som trenger meg plutselig også inkluderer situasjoner som er annerledes enn den virkelighet jeg har måtte forhold meg til i min til nå rimelig stabile hverdag?
Er jeg forberedt på en endret virkelighet? Og da tenker jeg ikke på «trusselen» som myndighetene skisserer som kan endre rammebetingelsene for mitt arbeid som fastlege, men på muligheten for en akutt beredskapssituasjon? Hvor er da min plass? Hvordan påvirker det mitt lokalsykehus, mitt fastlegekontor, og mitt arbeid?
Fastlegen og flyktningehelse
Selv om jeg fortsatt tror vi i Vestfold fortsatt skal oppleve trygge rammer, berøres jeg allerede nå av en endret virkelighet. Mange flyktninger, særlig fra Ukraina, har også kommet til oss i Vestfold. Hvilke spesielle faglige utfordringer bringer de med seg? Kjenner jeg deres rettigheter, og hvordan deres plass er i norsk helsevesen?
Flyktningehelse er ikke lenger mottak og kommune, men i økende grad også noe som påvirker meg som fastlege.
Pandemien viste tydelig at virkeligheten endres. Den stilte klare krav til oss i helsevesenet, og vår evne til fleksibilitet, endringsvilje og ikke minst samarbeid. Og vi ble minnet på viktigheten av oppdaterte beredskapsplaner, og et godt klima for samarbeid.
Samhandlingsmøtet 10 april
Samhandlingsmøtet 10 april fokuserer på beredskap og flyktningehelse. Kom for oppdatert og felles kunnskap om viktige og dessverre aktuelle temaer!