Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

CPAP - hjemmeoppfølging

Mange pasienter med obstruktiv søvnapnè trenger å bruke CPAP-maskin om natten. Med digital hjemmeoppfølging kan helsepersonell lese av data fra maskinen, og eventuelt gjøre endringer slik at behandlingen blir så god som mulig.

Behanding for obstruktiv søvnapnè er individuell og tilpasses den enkelte. CPAP-maskin er førstevalget når det gjelder behandling. CPAP står for Continous Positive Airway Pressure. Dette er en pustemaskin som blåser vanlig luft gjennom en maske inn i pasientens munn og nese. Det økte trykket bidrar til å holde luftveiene åpne under søvn. Bruk av maskinen innebærer at man må ha en maske som tetter over nesen, eventuelt over både nese og munn. 

CPAP er en svært effektiv behandling for spesielt alvorlig grad av søvnapne. Målet er at de som bruker den skal få færre pustestopp, og at bedre søvnkvalitet skal gi mindre symptomer på dagtid. Behandling med CPAP krever tilvenning. Enkelte opplever masken som ubehagelig, og tørre luftveier og rennende nese er kjente bivirkninger av behandlingen.

Hva står CPAP for og hvordan fungerer den?

CPAP er en forkortelse for Continuous Positive Airway Pressure eller på norsk: kontinuerlig positivt luftveistrykk. CPAP-behandlingen innebærer at du sover med en maske, som via en slange og kompressor skaper et lufttrykk som holder de øvre luftveiene åpne og hindrer pustestopp.

CPAP er i dag den metoden som blir anbefalt som førstevalg ved behandling av middels alvorlig eller alvorlig søvnapné. Metoden anbefales særlig som førstevalg for personer med kraftig overvekt og/eller hjerte- og karsykdommer. Behandlingen er svært effektiv dersom man klarer å gjennomføre behandlingen i tilstrekkelig mange timer per natt. Ved konsekvent bruk kan du få bedre søvn- og livskvalitet. CPAP-behandling krever en grundig søvnutredning og tilpasning av rett maske og lufttrykk. 

Hvorfor er det vanskelig å puste ut med CPAP?

CPAP står for kontinuerlig positivt luftveistrykk, det vil si at apparatet leverer en jevn luftstrøm både på inn- og utpust. Dette fører til at du puster ut med motstand, noe som kan virke uvant og oppleves ubehagelig eller tungt for noen. I de fleste tilfeller vil dette gå seg til etter hvert. 

Normalt benytter du muskulatur på å puste inn, men ikke når du puster ut. Med en CPAP må du bruke muskler på å puste ut. I starten kan du derfor oppleve stølhet i brystet og føle at det er tungt å puste ut. Dette er helt normalt, og avtar hos de aller fleste i løpet av noen uker. 

Tar det langt tid å venne seg til en CPAP? Når vil jeg merke bedring? 

Dette er veldig individuelt. Noen har ikke utfordringer med ustyret og opplever effekt av behandlingen allerede etter første natt. Andre trenger lenger tid på å venne seg til utstyret. I starten kan CPAP gi uro om natten - særlig om du er vár for lyder. Du sover bedre når kroppen har blitt vant med utstyret.

Du må ha en maske som er tett og behagelig. Tiden det tar å venne seg til masken varierer fra dager til måneder, alt er normalt. Hvor lang tid det tar før du merker effekt av behandlingen varierer på samme måte. Det viktigste er at du er motivert for behandlingen; ikke gi opp, men prøv på nytt. Dersom du hviler på dagtid er det fint om du bruker utstyret for å venne deg til det. 

Jeg har klaustrofobi. Hvordan skal jeg klare å bruke CPAP?

Klaustrofobi kan gjøre CPAP-behandling vanskelig, men ikke umulig. Det finnes mange ulike typer masker du kan prøve. Snakk med sykepleier om din klaustrofobi. Vi har lang erfaring med dette og kan gi råd som forhåpentligvis hjelper deg med tilvenningen. 

Å øve med utstyret på dagtid kan være lurt. Prøv å roe ned pusten og pust slik du gjør når du er våken. Når du starter med CPAP-behandling er det vanlig å bli veldig fokusert på pusteteknikk, noe som kan bidra til at du blir veldig våken. Forsøk å avlede deg selv; les, spill, se TV, gjør håndarbeid eller lignende mens du tar behandlingen. Ved å øve på denne måten i våken tilstand, merker du at du får tilstrekkelig med luft ved hjelp av behandlingen. Bli trygg med behandlingen i våken tilstand før du forsøker å gjennomføre behandlingen om natten. 

Dersom du ikke klarer å venne deg til å bruke CPAP, ta kontakt med Øre-, nese- og halspoliklinikken for å diskutere andre behandlingstilbud med legen. 

Kan jeg bli bedre eller helt kvitt min CPAP?

CPAP-behandling er i utgangspunktet en livslang behandling. CPAP gir bare behandling mot pustestopp når den er i bruk. Vektreduksjon kan forbedre situasjonen dersom overvekt er en del av problemstillingen. Dersom du starter med CPAP-behandling, får mer overskudd i hverdagen og trener/går ned i vekt, kan situasjonen vurderes på nytt (vi tar en ny søvnregistrering). 

Kan jeg bli kvitt min CPAP dersom jeg går ned i vekt? 

Trening og vektreduksjon gir deg bedre helse. Det vil også bidra positivt når det gjelder pustestopp, men du blir ikke nødvendigvis helt «frisk» og ferdig med CPAP. Søvnapné er ikke kun forårsaket av overvekt. En del pasienter har søvnapné på grunn av anatomiske forhold i nese, munn eller svelg. Hvis dette er årsaken til din søvnapné, vil sannsynligvis behandlingen vare livet ut. 

Er det enklere å gå ned i vekt når jeg bruker CPAP? 

Når du bruker CPAP kan du få mer overskudd/energi på dagtid, noe som kan bidra til at du blir mer aktiv og dermed går ned i vekt. Søvnapné forårsaker en rekke hormonelle forstyrrelser i kroppen. CPAP-behandling bidrar til større hormonell balanse, noe som kan bidra til nedgang i vekt. 

Studier viser at pasienter med søvnapné har større risiko for å oppleve muskel- og skjelettplager. Mange av våre pasienter forteller at de får mindre muskelsmerter etter oppstart med CPAP-behandling. Det er mye som tyder på at behandlingen øker mulighet for og motivasjon til økt aktivitet i hverdagen.

Hvor ofte må jeg bruke apparatet? 

For å få god effekt av behandlingen må du bruke apparatet minst 4 timer hver natt. Apparat og maske gir bare behandling når det blir brukt. Dersom du sover uten apparatet vil du få pustestopp. Pasienter med hjerte- og karlidelser anbefales å bruke apparatet minst 6 timer hver natt for å få god effekt av behandlingen.

Hvilken maske passer for meg?

Bruk av riktig maske er avgjørende for en vellykket CPAP-behandling. Du trenger en maske som er komfortabel og sitter tett mot ansiktet slik at luft ikke lekker ut. Luftlekkasje fra masken er ubehagelig og gjør behandlingen mindre effektiv. 

Det finnes et stort utvalg av masker som er tilpasset ulike ansiktsformer og behov. Pute- og nesemasker er mest vanlig. Noen puster imidlertid gjennom munnen når de sover, og i slike tilfeller vil en helmaske (som dekker både nese og munn) være det beste alternativet.

Masken vil etter hvert bli slitt. Å bytte masken eller deler av masken bør vurderes årlig. Kontakt avdelingen ved sykehuset som sørger for behandlingshjelpemidler ved behov. De har oversikt over hvilken masketype du bruker og hvilket utstyr du har.

Hvilken masketype bør jeg velge når jeg puster med munnen?

Noen som puster med munnen kan bruke nesemaske fordi de automatisk lukker munnen når de får et lufttrykk via nesen. Dersom du ikke klarer å holde munnen igjen når du får lufttrykk via nesen, kan du kombinere nesemaske med en hakestropp. Du kan også skifte til helmaske som dekker både nese og munn. 

Ta kontakt med avdelingen ved sykehuset som sørger for behandlingshjelpemidler ved behov for hakestropp, eller Øre-, nese- og halspoliklinikken ved behov for bytte av maske.

Kan jeg bruke masken dersom jeg er forkjølet?

Du kan forsøke. Noen synes det går greit å bruke masken når de er forkjølet, andre klarer det ikke. Rådfør deg eller vær forsiktig dersom du har infeksjon/betennelse i øvre luftveier, mellomøret eller i bihulene fordi det kan bli ubehagelig og vondt å ha på maske som gir lufttrykk. 

Dersom du kjenner smerte som er relatert til behandlingen, er det lurt å ta en pause til forkjølelsen, infeksjonen eller betennelsen har gått over. Det kan være enklest å puste gjennom en helmaske fordi du da kan puste gjennom nese og munn. Er du ofte tett i nesen på grunn av forkjølelser, kan det være hensiktsmessig å vurdere å bytte til en helmaske. Du bør vaske maskeslangen og fukterslangen daglig dersom du bruker CPAP når du er forkjølet, har infeksjon eller betennelse.

Når bør jeg ikke bruke apparatet?

Du må selv vurdere om du er komfortabel med å bruke utstyret når du er forkjølet. Tett nese og nesemaske kan gjøre behandlingen vanskelig en periode. Vurder å legge bort utstyret noen dager eller bruk helmaske når du er forkjølet. 

Hvis du har tette bihuler, mellomørebetennelse eller infeksjon i øvre luftveier, kan trykket oppleves ubehagelig. Vi anbefaler at du tar en pause i behandlingen hvis du har infeksjon i øvre luftveier fordi CPAP-behandling kan forlenge sykdomsforløpet.

Skal jeg ta med min CPAP dersom jeg blir innlagt på sykehus?

Ja, du bør ta med din CPAP dersom du skal legges inn på sykehus. Vi har ikke CPAP-apparater til utlån. 

Bør jeg ta med utstyret på reiser?

Vi anbefaler at du tar med utstyret på reise. Du vil få pustestopp de nettene du ikke bruker CPAP. Det er imidlertid ikke farlig om du velger å reise bort en natt eller to uten å ta med deg utstyret. Vi fraråder deg å reise uten CPAP hvis du skal på en lengre ferie. Årsaken til dette er at kroppen raskt venner seg av behandlingen. Det betyr at du må starte tilvenning på nytt. 

Apparatet har strømforsyning som omformer seg ved behov. Husk å ha med deg adapter som er tilpasset stikkontaktene der du er. Dersom du oppholder deg i for eksempel bobil, båt eller lastebil finnes en egen omformer som gjør at apparatet kan drives med strøm fra et eksternt batteri. Be om å få en 12 volts adapter på en planlagt time ved  Øre-, nese- og halspoliklinikken eller ta kontakt med avdelingen ved sykehuset som sørger for behandlingshjelpemidler dersom du har behov for dette.

Husk å ta med deg en skjøteledning. Det er ikke alle hotell som har stikkontakt plassert ved hodeenden av senga. Ta eventuelt kontakt med stedet du skal oppholde deg før avreise og spør om dette. 

Helseforetaket har forsikret CPAP-apparatet ditt. Hvis du mister apparatet eller det blir stjålet fra deg, får du et nytt CPAP-apparat som erstatter det tapte. 

Finnes det batteri til CPAP?

Ja, noen maskiner har batteri, men disse har kort brukstid og dekkes ikke av helseforetaket. Du kan eventuelt kjøpe batteri selv. Et eksternt batteri kan for eksempel være nyttig hvis du ønsker å benytte deg av behandlingen på telttur.

 


Før

Under

Etter

Kontakt

Tønsberg Øre-nese-halspoliklinikk

Kontakt Øre-nese-halspoliklinikk

Oppmøtested

Vennligst møt opp i bygg H, 3. etasje. CPAP er også samme sted.

Du kan selv registrere oppmøte når du kommer til sykehuset. Da trenger du ikke henvende deg i ekspedisjonen. Oppmøte bekreftes med BankID. Hvis vi har registrert mobiltelefonnummeret ditt får du SMS med lenke før timen. Du vil også motta SMS med beskjed om hvilket behandlingsrom du skal gå til og om betaling fra avsender «SiV».

Trenger du hjelp eller ikke ønsker å sjekke inn elektronisk, henvender du deg i ekspedisjonen i poliklinikken.

En by med mange bygninger

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.