Disputerer om tidlige tegn på strålelungebetennelse
Strålelungebetennelse kan bli fatalt for pasienter som har fått strålebehandling mot lungekreft. I sitt doktorgradsarbeid ville derfor overlege Janna Berg ved lungeseksjonen ved Sykehuset i Vestfold finne tidlige tegn og forvarsler på alvorlig strålelungebetennelse etter strålebehandling. 9. mai disputerer hun ved Universitetet i Oslo.
Publisert 26.04.2023
Tidlig fall i lungefunksjon samt økte verdier av visse biomarkører i blodet, kan være forvarsel på alvorlig strålelungebetennelse etter strålebehandling av lungekreft. Det fant overlege Berg ut i sin avhandling “Pulmonary function and serum biomarkers in patients with non-small cell lung cancer, radiation pneumonitis and chronic obstructive lung disease.”
– Strålelungebetennelse for denne pasientgruppen kan være veldig alvorlig, for noen er det fatalt. Derfor er det viktig å oppdage og behandle sykdommen tidlig, forteller Berg.
Stråleindusert lungebetennelse kan behandles med medisiner dersom det oppdages tidlig nok.
– Jeg ville derfor finne ut hvordan vi tidligere kan forutsi om pasientene utvikler strålelungebetennelse, sier overlegen.
Tre vitenskapelige artikler
Hun startet arbeidet for rundt åtte år siden og har undersøkt over 100 pasienter fra Vestfold. Det har resultert i tre vitenskapelige artikler.
I den første artikkelen beskrev hun at tidlig fall i lungefunksjon kan være et forvarsel på stråleindusert lungebetennelse. Et lungefunksjonsfall drøyt en måned etter strålebehandling, kan forutsi utvikling av alvorlig strålelungebetennelse.
– Disse pasientene bør følges opp tettere og tilbys en ekstra bildeundersøkelse (CT) 3 måneder etter strålebehandling, skriver hun.
De fant også at overstimulering av en spesiell type immunceller (T-lymfocytter) under strålebehandling har en aktiv rolle i strålelungebetennelse. Det er også assosiert med dårlig overlevelse.
– Til sist fant vi at kronisk inflammasjon var mest uttalt hos pasienter med KOLS enn pasienter med lungekreft, og mer uttalt hos lungekreft-pasienter med KOLS enn uten KOLS. KOLS viser seg å påvirke nivået av betennelsesmarkører i blod ved lungekreft. Tilstedeværelse av KOLS er derfor en faktor som kan ha betydning for biomarkørforskning ved lungekreft, blant annet screening, skriver overlegen.
– Spennende arbeid
Arbeidet med doktorgraden har vært givende.
– Jeg har lært mye, og det har vært spennende å følge en pasientgruppe tett gjennom denne tiden, forteller Berg.
Hun vil takke Helse Sør-Øst som har gitt henne muligheten.
– Stipendiatstillingen har vært avgjørende for at jeg har kommet i mål. Samtidig må jeg også få takke for samarbeidet med radiologisk og klinisk kjemisk avdeling ved SiV og Institutt for Indremedisinsk forskning, Rikshospitalet, sier overlege Berg.
Under stipendiattiden var hun ansatt i 50 prosent stilling på avdeling for Kreftgenetikk ved Institutt for Kreftforskning, Radiumhospitalet.