Forskningsprosjekt på behandling av ADHD ga umiddelbare resultater

Bakgrunnen er at medisinene ikke virker like godt på alle pasienter, og noen tåler dem ikke. Og selv om medisiner kan dempe noen av ADHD-symptomene, gir de ingen læring av andre måter å mestre på.

– Derfor har vi hatt et behov for et dokumentert ikke-medikamentelt tilbud i tillegg, fortsetter Fredriksen.

Ved ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) opplever ofte pasientene funksjonsvansker på flere livsområder. Målet med den ikke-medikamentelle gruppebaserte psykoterapien som bygger på elementer fra dialektisk atferdsterapi (DBT) er både å redusere symptomtrykket, bedre mestring og livskvalitet.

– Denne type behandling hjelper ikke for alle vansker, men vi ser at mange av pasientene opplever at hverdagen blir enklere. Behandlingen gir dem verktøy til å meste symptomene slik at de bedrer funksjon og får bedre selvtillit, forteller overlegen.

Selve behandlingen består av gruppebasert psykoterapi, en dag i uken over 14 uker. Pasientgruppen er variert; studenter, arbeidsføre og uføre.

– Tilbakemeldingene våre er at de fleste gjerne vil fortsette. Pasientene får nye verktøy for å håndtere symptomer, og forstår opplegget og vil bruke det, forteller behandler og koordinator Tone Greidung.

Men behandlingen er likevel ikke for alle.

– Den krever en del innsats. Vi gjennomfører vurderingssamtale med pasientene på forhånd der vi finner ut om de er motivert for å jobbe med egne utfordringer, og om de har noen mål å jobbe mot, sier Greidung.

Distrikts-psykiatrisk senter og fastleger kan henvise til behandlingen.

Behandlingen består av flere elementer: 

Dialektisk atferdsterapi ble opprinnelig utviklet for behandling av borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men forskningsgruppen har gjort tilpasninger til ferdighetstrening ved ADHD.

– Disse tilstandene har flere lignende eller overlappende trekk, som impulsivitet, emosjonelle reguleringsvansker og uorganisert atferd, forteller Fredriksen.

Arbeidet med prosjektet startet i 2015, og er gjennomført i samarbeid med de regionale kompetansetjenestene for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i Helse Sør-Øst og Helse Vest RHF. Til sammen har 121 pasienter deltatt i den kontrollerte delen av studien, fordelt på seks distrikts-psykiatriske poliklinikker (DPS) i tillegg til poliklinikken ved SiV.

Pasientene ble delt opp i to grupper, en gruppe fikk den dialektiske atferdsterapien, den andre gruppen var en kontrollgruppe som fikk vanlig behandling.

– I utgangspunktet ønsket vi å prøve ut behandlingen i poliklinikk. Vi kom imidlertid til at det for videre bruk av behandlingsmetoden ville være av stor nytte å kunne dokumentere erfaringer fra utprøvningen, og gjerne på en strukturert måte sånn at dette kunne publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, forteller seksjonsleder Fredriksen.

Ved SiV deltok 24 pasienter.

– Vi valgte å fortsette behandlingen fordi vi så at den virket bra, sier Fredriksen.

Resultatene viser at etter 14 ukers behandling var DBT-gruppebehandlingen mer effektiv enn kontrollbetingelser med standard behandling (uten DBT) i å forbedre eksekutive funksjoner (som selvledelse og organiseringsevne). Ved registrering seks måneder etter avsluttet behandling, forelå fortsatt forbedringer både i eksekutive funksjoner og emosjonell regulering for pasienter som fikk DBT-gruppebehandlingen.

Fredriksen og Greidung er glade for å kunne bidra til bedre behandling for pasientgruppen.

– Det er inspirerende å kunne gi et dokumentert tilbud til disse pasientene, og at vi selv har vært med å dokumentere at det virker, sier seksjonslederen.

– Jeg liker også godt å jobbe med modellen. Vi ser at pasientene jobber selvstendig hele veien, det er spennende å følge prosessen over tid, og vi får positive tilbakemeldinger, legger Greidung til.

Målet fremover er å tilby opplæring til flere behandlere slik at tilbudet kan bli tilgjengelig ved de fleste helseforetak i landet.