Masterstudier bekrefter akuttsenterets tiltak
Tiltakene som akuttsenteret har gjort for å bedre pasientsikkerheten er helt i tråd med internasjonal forskning. Det viser en masterstudie Monika Dahl-Olsen og Hanne Heimdall har skrevet.
Publisert 01.12.2022
Dahl-Olsen og Heimdall er erfarne sykepleiere ved akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold. I seks-åtte år har de jobbet der, for tiden som avanserte kliniske allmennsykepleiere.
– Vi så at innstrømmingen av pasienter til akuttsenteret var større enn noen gang. Og med pandemi og flytting til nye lokaler, innså vi at noe måtte gjøres. Vi ville bidra til noe positivt, forteller de.
Det ble starten på en masterstudie. Dahl-Olsen og Heimdall ville se på fenomenet crowding, en situasjon der det er stort behov for akuttmedisinske tjenester og ressursene ikke strekker til. Det innebærer ventetid for pasienter, når og hvilken vurdering helsepersonell gir pasienter og når pasienter får behandling. Crowding utgjør en risiko for pasientsikkerheten, og er et kritisk problem både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi ville fokusere på det som skjer i akuttmottaket, og hvilke tiltak som kan forbedre pasientflyten, forklarer de.
Oppgave-glidning
Dahl-Olsen og Heimdall gjennomførte derfor en såkalt oversikt over systematiske oversikter. Enkelt forklart har de gått gjennom store mengder forskning, 455 enkeltstudier fra hele verden er inkludert, for å oppsummere den internasjonale forskningen. Målet var å identifisere tiltak som kan redusere crowding.
– Vi gikk hardt ut. Studien minner kanskje mer om en doktorgrad enn en masterstudie, men vi ønsket å finne noe som kunne brukes i norske akuttmottaket, smiler de.
Kort fortalt fant sykepleierne at det organisatoriske og systemiske må være på plass slik at helsepersonell kan gjøre jobben sin. Helsepersonellet må få riktig kompetanse, tid og ressurser.
– Ett tilfeldig funn er at avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) kan gjøre noen legeoppgaver. Det er ikke snakk om at spesialiserte sykepleiere skal bli mini-leger, men de kan gjøre noen oppgaver som leger tidligere har utført. Det kan gi mindre ventetid, sier Heimdall.
En AKS er en sykepleier med avansert breddekompetanse og kliniske ferdigheter på ekspertnivå som kan yte selvstendig helsehjelp.
– Nøkkelen er kompetansen til de ansatte og bemanning, samt hvordan den benyttes i akuttmottak, forteller masterstudentene.
Studiefunnene støtter tiltak
Funnene deres bekrefter tiltakene akuttsenteret har satt inn for å forbedre pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet.
– Akuttsenteret har iverksatt tiltak og vi ser effekten av det, tiltak som samsvarer med vår studie. Det var helt fantastisk å bli møtt på denne måten av ledelsen, forteller Dahl-Olsen og Heimdall.
Det er blant annet innført en definert triageringsrolle med lege og sykepleier, sweeper-funksjon, koordinerende sykepleier og økt bemanning. I tillegg er det startet en prosess for å utnytte AKS-rollen. For tiden har akuttsenteret fire sykepleiere som er AKS.
– Det satses på kompetanse, vi får nye utfordringer og nye oppgaver. Det viser at ledelsen ser verdien av kompetanse. Vi får også muligheten til å dele denne kompetansen med ferskere sykepleiere, sier Dahl-Olsen og Heimdall, som begge er AKS.
– Det gir både bedre pasientsikkerhet og bedre arbeidsmiljø. Men vi må få legge til at akuttsenteret også har mange flinke akuttsykepleiere og sykepleiere med lang erfaring, fortsetter Heimdall.
Konstituert avdelingssjef Vidar Ruddox og seksjonsleder Anette Gadland Hotvedt ved akuttsenteret ser nytten av studien.
– Vi er stolte over det arbeidet de har gjort og over den kompetansen de har tilegnet seg. Vi har merket oss at det har vært bekymringer rundt kunnskap og kompetanse i akuttsenteret, men som de helt riktig nevner er det mange av våre ansatte som har lang erfaring og mye kompetanse, og denne er det viktig å videreutvikle. Vi er glade for at de villig deler av sin kunnskap. Dette er et viktig bidrag i vår satsning på kompetanse og fagutvikling. Deres engasjement og den drivkraften de har med seg, bidrar positivt for oss alle i utviklingen fremover, sier Ruddox og Gadland Hotvedt.
– Sammen ble vi dynamitt
Dahl-Olsen og Heimdall syntes tre år med masterjobbing var krevende.
– Crowding er en varslet krise, og vi ønsket derfor begge å jobbe med fenomenet. Da vi ble koblet sammen ble vi dynamitt, selv om vi er veldig ulike, smiler Heimdall.
– Det ble et fantastisk samarbeid, men det var knallhardt. Likevel føler vi begge at det er verdt det, vi brenner så mye for faget. Nå sitter vi igjen med både akademisk og klinisk kompetanse, fortsetter Dahl-Olsen.
Det legges jevnlig ut stillinger ved akuttsenteret.
– Jeg håper flere får øynene opp for denne profesjonen, sier Dahl-Olsen.