Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Undersøker om trening og spill kan hjelpe pasienter med schizofreni

Opp mot 75 prosent av personer med diagnosen schizofreni får svekket kognisjon på et eller flere områder. I studien Hjernegym ved Sykehuset i Vestfold ser en forskningsgruppe på om kombinasjonen kondisjonstrening og spill-aktivitet kan ha positive effekter.

Publisert 25.04.2025
En mann som står ved siden av en maskin
Ole Jakob Bredrup

– Svekket kognisjon blir ofte et problem for pasienter med schizofreni. Vanskene er som regel vedvarende og bedres i liten grad av medikamentell behandling. Hvilke verktøy har vi da å bruke, spør spesialsykepleier Ole Jakob Bredrup ved Vestfold DPS. Han er intervensjonsansvarlig i studien. 

Undersøkelser viser at disse pasientene scorer lavere enn befolkningen på spesifikke kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner. 

– Vi ønsker å se om fysisk trening kombinert med spill-aktivitet (kognitive stimuli) har positiv effekt for disse pasientene og om effektene er bedre enn aktivitetene hver for seg, som i vår tidligere studie (EPHAPS). Vi vet at trening kan føre til synapseutvikling i hjernen og styrking av kognitive funksjoner, men vi har begrenset kunnskap om en kombinert effekt av trening og spill. Derfor ville vi designe en treningsøkt så optimalt som mulig med tanke på kognitive gevinster, fortsetter Bredrup. 

– Motiverende trening 

Hjernegym er utformet som en klinisk intervensjonsstudie, og er et følgeprosjekt av EPHAPS-studien ved SiV der de så på hvilken effekt tradisjonell intervalltrening (4 x 4) og Nintendo Wii-spill separat hadde på pasientgruppen. Også i Hjernegym har de intervalltrening, men i kombinasjon med spill-aktivitet, der utfordringene økes gradvis. Øktene inneholder treningselementer som utfordrer fysisk kondisjon, motorisk koordinasjon, oppmerksomhet og reaksjonsevne. 

– Vi har ikke begynt med analyser av materialet vi har samlet inn ennå, men indikasjonene hittil viser større kondisjonsforbedringer enn ved ren intervalltrening, sier Bredrup. 

Han tror motivasjon og det at aktiviteten er mer lystbetont enn bare rene løpeintervaller, kan være årsaken.  

– Vi vet ikke ennå hvorfor vi opplever forbedringer, men spillingen er naturlig motiverende. Jeg tror det gir bedre innsats, sier han. 

En mann som holder en basketball
Treningen foregår både med og uten ball for å gi variasjon.

– Håper at trening blir behandling 

Studien ønsker å inkludere over 40 pasienter, og vil fortsette ut 2025. Trolig forlenges den ut i 2026. Så følger publikasjoner. 

– 40 pasienter er en tung studie i denne målestokken. Håpet er å finne at fysisk aktivitet kan defineres som behandling, og at vi, når vi analyserer materialet, finner en signifikant forbedring. Da har vi funnet gull, sier spesialsykepleier og idrettspedagog Bredrup. 

 Fakta: 

  • Treningen består av et høyintenst intervalløkt 3x3 minutter på tredemølle og påfølgende kortintervaller der lyspods på en vegg skal «slås ut». Her økes den motoriske utfordringen gradvis
  • Treningsperioden er på tre måneder med testing av kondisjon og kognisjon før og etter
  • Pasientene er innskrevet ved psykosepoliklinikken ved DPS Vestfold, mellom 18-70 år og har en schizofrenispektrum-lidelse. Et flertall av disse vil ha kognitive vansker som sentralt utslag av lidelsen, typisk innen områder som oppmerksomhet, konsentrasjon, innlæring, hukommelse, psykomotorisk tempo og eksekutive funksjoner
  • Prosjektgruppen består av prosjektleder og psykologspesialist Tom Langerud Holmen (psykisk symptomutredning, nevropsykologisk testing og forskning), Ole-Jakob Bredrup (rekruttering, motorisk testing, drifting av intervensjonen), spesialidrettspedagog Jarle Berge (kondisjonstesting, forskning), overlege Anna Tomczuk-Ismer (somatisk kontroll/testing, forskning), rådgiver Marjon E. A. Wormgoor (database, forskning) og rådgiver Kjell Magne Gåsland (intervensjon)