Hvorfor vi må endre oss

Helse- og omsorgssektoren står foran store utfordringer fram mot 2040. Flere pasienter med kroniske og komplekse sykdommer, færre medarbeidere, rask teknologisk utvikling, økte forventninger og strammere økonomi gjør at dagens måte å organisere og levere tjenestene på ikke vil være bærekraftig. Samtidig vil et endret trusselbilde med pandemier, klimaendringer og geopolitisk uro påvirke oss. Dersom vi fortsetter å organisere og levere tjenestene slik vi gjør i dag, vil avstanden mellom behov og kapasitet øke. Flere pasienter vil vente lenger, belastningen på medarbeiderne vil øke, og ressursene vil ikke strekke til. Derfor må vi utvikle både tjenestene, arbeidsformene og organiseringen.

En sykepleier og en eldre kvinne som ser ut av et vindu
Flere pasienter og færre medarbeidere

Demografi og aldring 

Vestfold får flere innbyggere i årene frem mot 2040. Veksten kommer særlig blant de eldste aldersgruppene. Samtidig blir andelen yrkesaktive lavere. Dette vil føre til økt behov for helse- og omsorgstjenester samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir mindre. 

I 2023 var 19 prosent av befolkningen i Vestfold 67 år eller eldre. Framskrivinger fra SSB viser at andelen vil øke til om lag 24 prosent i 2040 og 26 prosent i 2050. 

Mangel på arbeidskraft og kompetanse 

Mangelen på helsepersonell er forventet å bli en av de største utfordringene for helsetjenesten i årene fremover. Når behovet for tjenester øker raskere enn tilgangen på arbeidskraft, må ressursene utnyttes bedre. Det vil kreve høyere produktivitet, nye arbeidsformer og bedre bruk av kompetanse. 

Pasientenes behov endrer seg

Flere lever lenger med sykdom og sammensatte behov 

En økning i forventet levealder betyr flere pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte helseutfordringer. Det forventes økning iblant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, KOLS, diabetes, muskel- og skjelettlidelser og demenssykdommer. Det forventes også økt behov for tjenester innen psykisk helsevern. Dette gjelder særlig barn og unge, men også personer med alvorlige psykiske lidelser og rusutfordringer. 

Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusutfordringer, eldre med skrøpelighet, personer med flere kroniske sykdommer og svangerskap, fødsel og barseltid er prioriterte pasientgrupper nasjonalt. Felles for disse gruppene er at de ofte har behov for tjenester fra flere deler av helsetjenesten og er avhengige av god koordinering og sammenheng mellom tjenestene.

Større forventninger og tilgang til informasjon 

Tilgangen til informasjon om helse, sykdom og behandling er enorm. Kunnskap er lettere tilgjengelig og kunstig intelligens gir pasientene tilgang til persontilpasset informasjons og vurderinger av egen sykdom og behandling. Mange forventer større innflytelse på egen behandling, og rask hjelp av beste kvalitet.  

Økende forskjeller utfordrer likeverdige tjenester 

Det er betydelige sosiale forskjeller i helse i befolkningen. Levevaner, utdanning, inntekt, arbeid og andre sosiale forhold påvirker risiko for sykdom og forventet levealder. Forskjeller i helse og helsekompetanse kan bli større fram mot 2040. Økt digitalisering og nye måter å tilby tjenester på kan gi bedre tilgjengelighet, men også forsterke ulikheter.  

En mann i grønt kirurgiantrekk som står i en korridor
Prioritering blir viktigere

Helsetjenesten må i større grad prioritere mellom oppgaver, pasientgrupper og tiltak. Ikke alt som kan gjøres, kan eller bør gjøres. Prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk vil få økende betydning når fremtidens helsetjenester skal utvikles. 

En mann i grønt kirurgiantrekk som står i en korridor

Økonomisk bærekraft 

Selv om ressursbruken vil øke, forventes behovene å vokse raskere enn de økonomiske rammene. Presset på økonomien i helsetjenesten vil øke. For å sikre en bærekraftig helsetjeneste må ressursene brukes der de gir størst verdi for pasienter og samfunn. Det krever kontroll på kostnader og evne til å prioritere for å skape mest mulig helse innenfor tilgjengelige rammer. 

En mann i grønt kirurgiantrekk som står i en korridor

Kloke valg 

Når ressursene er begrensede blir det enda viktigere å unngå undersøkelser, behandling og oppfølging som ikke gir helsegevinst. Kloke valg handler om å bruke faglig kunnskap til å redusere overdiagnostikk og overbehandling. Da får helsepersonell får mer tid til oppgavene som gir størst verdi for pasientene. Samvalg mellom pasient og helsepersonell er en viktig del av dette arbeidet. 

Teknologien endrer helsetjenesten

Teknologien vil endre både hvordan helsetjenestene leveres og hvordan helsepersonell arbeider. Kunstig intelligens, automatisering og robotteknologi vil brukes på stadig flere områder innen diagnostikk, behandling og drift. Nye diagnostiske metoder, behandlingsformer og digitale tjenester kan gjøre det mulig å behandle flere og følge opp pasienter utenfor sykehuset, der de lever livet sitt. 

Mengden helsedata øker raskt gjennom journalsystemer, medisinsk utstyr, sensorer og pasientenes egen rapportering. Bedre tilgang til data, datadeling og integrasjon mellom systemer gir nye muligheter for analyse, oppfølging og kunnskapsutvikling. Samtidig øker avhengigheten av digitale systemer og teknologi, noe som stiller større krav til informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. Digital utvikling kan også skape nye forskjeller dersom deler av befolkningen ikke har forutsetninger for å ta teknologien i bruk. 

En radiograf hjelper en pasient inn i en MR-maskin
 
Mange ansatte i ulike uniformer står samlet og smiler
Ingen kan løse oppgavene alene
Mange ansatte i ulike uniformer står samlet og smiler

Behovet for samarbeid øker

Pasienter med sammensatte behov er avhengige av tjenester som henger godt sammen på tvers av sykehus, fastleger, kommuner og andre aktører. Bedre samarbeid og nye måter å jobbe sammen på tvers av tjenestenivå og ansvarsområder vil være nødvendig for fortsatt å kunne gi gode helsetjenester og bruke de samlede ressursene best mulig.  

Mange ansatte i ulike uniformer står samlet og smiler

Mer spesialisering krever sterkere fagmiljø 

Den medisinske utviklingen fører til økende spesialisering. Samtidig blir det mangel på helsepersonell. Dette gjør det mer krevende å opprettholde små og sårbare fagmiljø. Fremtidens helsetjeneste vil være avhengig av robuste fagmiljø med tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og beredskap. 

Mange ansatte i ulike uniformer står samlet og smiler

Vi må se hele mennesket 

Helsetjenesten må i mye større grad ta utgangspunkt i pasientens samlede behov, og ikke enkeltstående diagnoser. Spesialisering, fragmentering og flere pasienter med mer sammensatte sykdomsbilder krever helhetlige pasientforløp. Det vil innebære å gi behandling så tidlig som mulig i forløpet, og omfatte egenmestring, forebygging, rehabilitering og habilitering. 

Forskning og innovasjon blir viktigere

Forskning og innovasjon blir en stadig viktigere del av pasientbehandlingen. Ny kunnskap utvikles raskere enn tidligere, og pasientene forventer tilgang til moderne diagnostikk og behandling. Kliniske studier gir pasientene tidligere tilgang til nye behandlingsmetoder og bidrar til bedre kvalitet. Sykehus med høy forskningsaktivitet har ofte høy kvalitet i pasientbehandlingen og er attraktive arbeidsplasser for fagpersoner. For framtidens sykehus er forskning ikke en sideaktivitet, men en del av kjerneoppdraget. 

Endringstakten øker

Endringstakten innen medisinsk kunnskap, teknologi og samfunnsutvikling er høyere enn tidligere. Nye behandlingsmetoder, digitale løsninger og arbeidsformer utvikles raskt. Sykehus som lærer raskt og evner å ta i bruk ny kunnskap, vil gi de beste tjenestene. For å møte fremtidige behov må bygg og arealer kunne tilpasses nye behov raskere enn tidligere, og det vil være viktig med fleksibilitet i kompetanse, teknologi og utstyr. 

Nærbilde av en ambulanse som står foran en bygning
Et mer uforutsigbart trusselbilde krever beredskap

Krig, geopolitisk uro, pandemier, klimaendringer og andre alvorlige hendelser kan gi stor belastning på helsetjenesten. Samtidig blir samfunnet og helsetjenesten mer avhengig av digital infrastruktur, teknologi og globale forsyningskjeder. Helsetjenesten må være forberedt på hendelser som kan påvirke både kapasitet, personell, forsyninger og tilgang til kritisk infrastruktur  

Behovet for å opprettholde ordinær drift samtidig som større hendelser håndteres, vil øke. Fremtidens helsetjeneste må derfor være robust nok til å håndtere både kjente utfordringer og hendelser som er sjeldne, men kan få store konsekvenser for pasienter og samfunn. 

Utviklingstrekkene peker i samme retning: Sykehuset i Vestfold må utvikle tjenestene raskere enn tidligere. Vi må bruke ressursene bedre, samarbeide tettere med kommunene, ta i bruk teknologi raskere og utvikle arbeidsformer som gjør at medarbeiderne får mer tid til pasientene. 

Samtidig har SiV særlige forutsetninger for å lykkes. Ett sykehus, korte avstander og et sterkt helsefellesskap gir oss mulighet til å utvikle og innføre nye løsninger raskere enn mange andre. 

Derfor bygger utviklingsplanen på tre ambisjoner som skal styre våre prioriteringer fram mot 2040: