Avrusning fra benzodiazepiner

Avdeling for rusbehandling

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

Innledning

Benzodiazepiner er angstdempende midler og sovemidler. Disse legemidlene er avhengighetsskapende, og hvis de brukes over noe tid kan det være vanskelig å slutte med dem uten hjelp.
Personer som innlegges med avhengighet av benzodiazepiner har ofte samtidig bruk av og avhengighet til andre rusmidler. I tillegg viser studier at en høy andel har samtidig psykisk lidelse. Innleggelse i institusjon, spesielt i startfasen av avrusning fra benzo kan bidra til en grundig kartlegging av omfang av misbruk og være en viktig del av en nedtrappingsplan.

Her er Helsedirektoratets retningslinjer for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler!

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester.

Hvem kan henvise?

Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kan komme fra:
•Sosialtjenesten / NAV
•Barneverntjenesten
•Fastlege / allmennpraktiserende lege
•Privatpraktiserende legespesialist
•Lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
•Lege i fengselshelsetjenesten
•Annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten

Hva skal henvisningen inneholde?


Henvisningen skal danne grunnlaget for vurderingene som skal gjøres. Det er derfor viktig at den inneholder mest mulig komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne.

Henvisningen skal inneholde følgende informasjon:

•Personopplysninger  (navn, adresse, fødselsnummer, telefon)
•Familieforhold / sosial status
•Sysselsetting / trygdestatus
•Utestående dommer / planlagt soning
•Historikk rusproblematikk, inkludert tidligere behandling og beskrivelse av dagens situasjon
•Historikk og vurdering av psykisk- og somatisk helse
•Medisinering
•Mål for iverksatt / planlagt habilitering / rehabilitering
•Involverte instanser, inkludert beskrivelse av samarbeidsrelasjoner
•Vurdering av rett til Individuell Plan
•Samtykke til innhenting av relevante opplysninger
•Relevante epikriser
•Forslag til type tiltak
•Vurdering av om det er behov for avrusing for å kunne gjennomføre behandling

1. Før

I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha.  Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

Du kan også få omvisning på avdelingen, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg.
Du bør lage deg en oversikt legemiddelinntaket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette.  I noen tilfeller kan det være aktuelt å starte nedtrappingen hjemme med poliklinisk veiledning, dette vil eventuelt din behandler og din lege kunne samarbeide om.

Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.
Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på noe mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss.

Trenger du transport til samtale/ innleggelse, les mer på nettsidene til

pasientreiser.no

2. Under

I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.
Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter. Når du kommer til avdelingen tas du imot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Legen trenger nøyaktig informasjon om siste tids inntak slik at den medikamentelle delen av avrusningsbehandlingen kan gjøres så skånsom som mulig.

Du vil sammen med legen sette opp en plan for nedtrapping på benzodiazepiner. Hvilke legemidler som brukes vil kunne variere mellom de ulike behandlingsstedene, men baseres på anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler – les mer her!

Nedtrappingsplanene er individuelle, og varigheten av nedtrappingen kommer an på hvor mye du har inntatt den siste tiden og hvor lenge misbruket har pågått.  Anbefalingene er at prosessen skjer over tid, slik at noe kan gjøres mens du er innlagt, og noe kan gjøres etter utskrivelse med god støtte og planlegging.

Abstinensproblematikk vil kontinuerlig bli overvåket av helsepersonell den første tiden ved hjelp av anerkjente verktøy. Disse målingene vil hjelpe deg og legen til å sammen finne en best mulig nedtrappingsplan.
Du vil få tilbud om tilrettelagte miljøterapeutiske tiltak som kan være med på å avhjelpe abstinensplager i denne fasen. Lengden på innleggelsen vil variere ut fra tidligere inntak av rusmidler, vanligvis fra to til åtte uker.

3. Etter

Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp, videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

Vi kommuniserer elektronisk med fastlege og eventuelle andre du vil ha bruk for når det gjelder oppfølging etter oppholdet, for eksempel kommunal oppfølgingstjeneste, LAR, apotek, ruskonsulent, rusteam og lignende. Informasjon som videresendes gjøres kun med tillatelse fra deg.

Vi kan være behjelpelig med å formidle kontakt med likemannstiltak og andre tilbud som kan være til støtte for deg etter behandlingen (som AA, NA og lignende).

Vær oppmerksom

Kontakt

Avdeling for rusbehandling
Telefon
33341200
mandag - fredag 08.00-15.30
Skjerve, Nøtterøy
Besøksadresse
Skjerve, Nøtterøy(Google maps)
3140 Nøtterøy

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.