Benamputasjon

Behandlingsprogram, Poliklinikk kar

Amputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.

Innledning

Det finnes en rekke årsaker til benamputasjoner. Som hovedgrupper finner man karsykdom, diabetes, skade, medfødte misdannelser og kreftsykdommer. Blant disse er de største gruppene karsykdom og diabetes, som til sammen er årsak til omkring 90 prosent av alle benamputasjoner.

Henvisning og vurdering

Fastlege eller lege ved sykehus henviser til utredning.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Det er viktig at henvisningen inneholder beskrivelse av funksjon, hjemmeforhold og hjelpebehov. I tillegg er det behov for vanlige opplysninger angående tidligere sykdommer, medikamenter og allergier, samt klinisk status.

1. Utredning

Det vil bli gjort en klinisk undersøkelse. Dette innebærer vurdering av funksjon og sirkulasjonsforhold i benet.

Det kan også være nødvendig å gjøre en radiologisk kontrastundersøkelse. Dette gjøres for å avklare om sirkulasjonen kan bedres.

Beslutningen om amputasjon tas etter vurdering og utredning. Det kan være flere fagpersoner som bidrar i denne vurderingen, blant annet karkirurg, ortoped og radiolog.

2. Behandling

En amputasjon er en omstilling som kan virke voldsom. Dersom det blir besluttet at du behøver amputasjon vil et sammensatt team av fagpersoner hjelpe og veilede deg gjennom behandlingen. Du kommer blant annet til å møte leger, sykepleiere og fysioterapeuter.

Les mer om Benamputasjon - operasjon

Benamputasjon - operasjon

Amputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.

  1. Før

    Mange opplever å ha smerter også før operasjon. Det er viktig at du gir beskjed dersom du har vondt og trenger ekstra smertestillende slik at vi kan optimalisere smertelindringen din også før operasjon.

    Faste

    Du skal faste fra midnatt. Det innebærer at du ikke må spise, drikke melkeprodukter, røyke eller bruke snus. Du kan drikke klare væsker (kaffe og te uten melk, vann, saft, brus og juice uten fruktkjøtt), samt bruke pastiller og tyggegummi inntil kl. 06.00.

    Du skal ikke ta noen av dine faste medisiner operasjonsdagen. Helsepersonell på sykehuset vil fortelle deg hvilke medisiner du skal ta.

    Hygiene

    God hygiene er viktig for å unngå infeksjon etter operasjon.

    • Du skal dusje kvelden før og om morgenen operasjonsdagen.
    • Noen inngrep krever hårfjerning. Dette vil bli gjort på sykehuset. Unngå hårfjerning i operasjonsområdet uken før innleggelse.
    • Piercing skal være fjernet før operasjon. Dersom det er vanskelig å fjerne piercingen selv kan du kontakte et piercingstudio.

  2. Under

    Før du skal til operasjon er det viktig at du holder deg varm. Gi beskjed til personalet dersom du fryser eller føler deg kald.

    Man blir som regel lagt inn samme dag som man skal opereres. Operasjonen foregår oftest i ryggbedøvelse (spinal/epidural). Dette gir for de aller fleste god bedøvelse og god smertelindring etter operasjonen da ryggbedøvelsen blir liggende til smertene avtar.

    Det vil på forhånd være avklart hvor mye av benet man planlegger å amputere. Som regel blir man amputert midt på leggen eller nederst på låret, dette avhenger av sirkulasjonsforhold og funksjon.

  3. Etter

    Aktivitet og forebygging av kontraktur

    Aktivitet er viktig for å redusere risikoen for komplikasjoner og for raskt å gjenvinne normal funksjon. Toalettbesøk, sitte oppe til måltider, samt morgen- og kveldsstell er også aktivitet. Derfor er det viktig at du så raskt som mulig ivaretar dette selv.

    En kontraktur betyr at bevegelsen i et ledd er begrenset på grunn av ubalanse i muskulaturen. For eksempel vil en lårstump kunne få en foroverbøyd stilling i hoften fordi man sitter mye, og sjelden strekker lårstumpen helt rett ut. På samme måte kan man få problemer med å strekke leggstumpen hvis man sitter mye med bøyd kne.

    En kontraktur gjør det mye vanskeligere å bruke protese, og den kan oppstå raskt. Derfor vil fysioterapeutene og helsepersonell være veldig nøye med å strekke og tøye på stumpen, og hjelpe deg å tenke på disse tingene i det daglige etter operasjonen. De vil også noen ganger be deg om å ligge på magen for å få strekt ut, og hvis du er leggamputert, legge brett under foten når du sitter oppe i rullestol. Du kan også hjelpe til med dette selv ved å strekke kne og lår godt bakover og holde i minimum 15-20 sekunder til du kjenner at musklene slipper spenningen.

    Gips

    Ved gipsbehandling av stump skal gipsen ligge i 5 dager.

    Fantomsmerter

    Fantomsmerter er smerter i benet som er borte, og kan komme som prikking stikking, verking eller på andre måter. Smerten kan komme og gå. Som oftest avtar smerten over tid, men de kan også være varige.

    Fantomfølelse

    Å føle at benet er der eller at det klør på en tå kan oppleves ubehagelig, men som oftest lærer man seg å leve med denne følelsen.

    Stumpsmerter

    En amputasjon er en stor operasjon og det er mange strukturer som skal gro. Som ved alle operasjoner må man forvente noe smerter i forbindelse med sår og sårtilheling.

    Smertebehandling

    Du vil få smertelindring i form av en pumpe som gir deg epidural smertelindring de første 3 dagene etter operasjon, og når denne fjernes vil du få smertestillende medikamenter til faste tider.

    Det er viktig at du gir beskjed dersom du har vondt og trenger ekstra smertestillende. Så lenge du har epidural smertelindring vil du ha et urinkateter liggende inne.

    Ernæring

    Kroppen har behov for ernæring. Du bør spise og drikke til hvert måltid. Avhengig av type inngrep kan de fleste spise og drikke rett etter operasjonen.

    Tarmfunksjon

    Når du spiser og drikker normaliseres tarmfunksjonen raskere. Luftavgang er et tegn på at tarmen har begynt å komme i gang. Enkle tiltak for å unngå forstoppelse er rikelig drikke, fiberrik kost og aktivitet.

    Psykiske reaksjoner

    Det er ikke uvanlig med en forbigående psykisk reaksjon. En slik reaksjon kommer gjerne tre til fem døgn etter inngrepet.

Vær oppmerksom

Dersom du opplever mye væsking fra såret, hoven og øm stump, blødning eller mørk hudforandring, bør du kontakte legehjelp for vurdering. Det samme gjelder om du får akutt innsykning med høy feber og dårlig allmenntilstand noen dager etter operasjonen.

Gå til Benamputasjon - operasjon

3. Oppfølging

Før du kan starte opptrening med protese er det viktig at du har kommet deg etter operasjonen. Stumpen skal være smertefri, ha evne til å tåle belastning, uten kontrakturer og ha god blodsirkulasjon. Sårtilheling bør være avsluttet. Derfor reiser du som oftest hjem eller til en rehabiliteringsplass i kommunen før du får rehabiliteringsplass for opptrening med protese ved egnet opptreningssenter.

Les mer om Benamputasjon - rehabilitering

Benamputasjon - rehabilitering

Rehabilitering etter benamputasjon er en lang prosess. Målet med rehabiliteringen er å få tilbake gangfunksjon med protese. Det er også viktig å oppnå selvstendighet og god livskvalitet, med eller uten protese.

Rehabiliteringen kan vare opp til ett år. Dette er avhengig av sårtilheling, smerter, allmenntilstand og hvordan man lykkes med tilpasning av protesen. Det går omtrent fire til åtte uker fra amputasjonen til du kan begynne å bruke protesen i hverdagen, så lenge det ikke oppstår komplikasjoner eller problemer med sårtilheling.

Kysthospitalet er en del av Sykehuset i Vestfold. Det er en døgnbemannet avdeling og oppholdet er gratis for pasienter. Kysthospitalet tilbyr tverrfaglig spesialisert rehabilitering med fokus på tilpasning av protese og trening av gangfunksjon med protese.

  1. Før

    Etter operasjonen og oppholdet på sykehuset kan det være nødvendig med en periode på rehabiliteringsavdeling eller på sykehjem i hjemkommunen din. Det er viktig at rehabiliteringsprosessen starter fra første dag etter operasjonen med forbedring av allmenntilstand, god ernæring, generell trening, sårstell og forebygging av komplikasjoner.

    Følesesmessige reaksjoner

    Å miste et ben gir ofte en opplevelse av tap. Det er normalt å få en følelsesmessig reaksjon på dette. Personer reagerer på ulike måter og med ulike følelser. Sorg, sinne, skyldfølelse, lettelse og bitterhet er alle naturlige følelser i etterkant av en amputasjon. Det er viktig at du snakker om følelsene dine med dine nærmeste, personalet på sykehuset, rehabiliteringsavdelingen eller fastlege. De ansatte på avdelingen har erfaring med slike reaksjoner og hjelper deg gjerne med å sortere tankene og følelsene dine.

    Noen har god erfaring med å snakke med en likemann. En likemann er en som selv har gått gjennom amputasjon, og som har tatt kurs for å kunne dele sine erfaringer med andre amputerte på en konstruktiv måte. De ansatte på avdelingen kan bistå med å formidle kontakt med en likemann.

    Det kan hende du får en reaksjon når du kommer hjem til hverdagen. Det som var greit å få til på sykehuset og under opptrening kan være mer utfordrende å få til hjemme. Da bør du snakke med dine pårørende om hvordan du har det og/eller ta kontakt med din fastlege.

    Smerte

    Det er to typer smerter som er vanlige etter amputasjon, fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.

    Fantomsmerter

    Fantomsmerter er smerter fra benet som er amputert. Hvordan disse smertene oppleves kan variere fra person til person. Det kan for eksempel føles som prikking, stikking eller verking. Smertene kan komme og gå, og varierer i opplevelse og intensitet.

    Fantomsmertene vil som regel avta gradvis over tid. For å lindre smertene kan det hjelpe å bevege seg litt eller å skifte stilling på amputasjonsstumpen. Noen opplever at smertene forsvinner når de begynner å bruke protese. Dersom smertene er meget plagsomme kan du snakke med lege eller sykepleier om eventuelle smertestillende du kan ta.

    Smerter i amputasjonsstumpen

    En amputasjon er et kirurgisk inngrep som berører mange ulike strukturer i beinet. Det er mye som skal tilhele og gro, og dette gir ofte smerter. Disse smertene avtar etter hvert som såret på amputasjonsstumpen gror.

    Ta kontakt med pleiepersonell eller fastlege dersom du har smerter i amputasjonsstumpen som du er usikker på eller bekymret for. Stingene fjernes etter omtrent tre uker.

  2. Under

    Liner (silikonstrømpe)

    Liner er en silikonstrømpe som brukes til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tiden etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.

    Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig formet bruker du liner for å feste protesen.

    Du begynner med å bruke liner en time to ganger om dagen, og øker gradvis til fire timer to ganger om dagen. Du får et skjema der du og personalet kan registrere når og hvor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.

    Hvordan ta på liner

    Hvis det er skrift på lineren, skal denne være opp (oversiden av låret).

    Lineren vrenges med innsiden ut.

    Ta tak i lineren og press ut bunnen så flat som mulig.

    Sett lineren på amputasjonsstumpen når bunnen er helt presset ut. Det er viktig at det ikke kommer luft mellom amputasjonsstumpen og lineren.

    Rull lineren oppover benet og pass på at lineren ikke blir krøllete.

    Slik skal lineren se ut når du har tatt den på.

    Hvordan ta av liner

    Lineren rulles forsiktig nedover benet.

    Ikke riv eller dra i lineren.

    Hvordan vaske liner

    Lineren skal vaskes med såpe hver kveld. Skyll den godt med lunkent vann. Rester av såpe kan gi utslett og sår. Sett lineren til tørk på et stativ eller legg et håndkle inni lineren. Lineren skal ikke legges med vrangen ut.

    Noen linere kan vaskes i vaskemaskin. Undersøk med din ortopediingeniør om din liner tåler dette.

     
    Stell av amputasjonsstump

    God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skader. Når du har fått liner eller protese er dette ekstra viktig. Hvis du fortsatt har sting eller sår skal du følge prosedyre fra sykehus eller sykepleier.

    Stell hver kveld (når såret er tilhelet)

    • Inspiser huden på stumpen. Bruk et speil for å se alle sider. Se etter forandringer som rødhet, blemmer, trykkmerker, gnagsår, hevelse og tørrhet.
    • Vask stumpen med mild såpe, helst parfymefri. Skyll godt.
    • Tørk godt med håndkle. Frotter gjerne huden da dette øker blodsirkulasjonen.
    • Smør med mild, helst parfymefri, fuktighetskrem. Ved tørr hud benytter du fet krem. Bruk aldri fuktighetskrem under lineren.
     
    Trening og fysisk aktivitet

    Å være selvhjulpen i forflytning er viktig, både med og uten protese. Etter at benet er amputert kommer du til å merke at balansen i kroppen er forandret. Hvor mye balansen er påvirket avhenger av hvor høyt benet er amputert.

    Trening

    Den første tiden etter en amputasjon kan det være lett å glemme at benet er borte, og det kan være lett å falle. Det kan derfor i starten være lurt å be om hjelp ved forflytning. Når du er på sykehuset eller på rehabilitering kan de vise deg hvordan du enklest og tryggest forflytter deg.

    En sterk muskulatur, spesielt i armer, mage, lår og rygg er viktig. Det gir bedre balanse og bedre kontroll over egen
    kropp. God balanse er viktig for å være trygg i forflytning, både med og uten protese.

    Du vil fremover merke at du har to ulike tyngdepunkt. Et tyngdepunkt uten protese, og et annet tyngdepunkt med protese. Du vil bli oppfordret til å trene, også i tiden før du får protese. Det er tungt å gå med protese, og det krever god styrke og utholdenhet. Høy egeninnsats i treningen er avgjørende for å oppnå god funksjon.

    For å fungere godt med protese er det viktig med god bevegelighet og strekk i hofteleddet. Dette gjelder både legg- og låramputerte. For leggamputerte er det også viktig å ivareta funksjon og bevegelighet i kneleddet.

    En enkel øvelse for å få god strekk i hoften er mageleie. Prøv å ligge på magen i 20-30 minutter to ganger om dagen. Hvis dette er vanskelig, bør du ligge på ryggen å strekke ut i hofteleddet. Det er viktig å komme ut av rullestolen, minst et par ganger om dagen.

    Å bruke protese krever mye energi og mye bruk av ulike muskler. Sett derfor gjerne av noe tid hver dag til litt avspenning.

    Ulike aktiviteter

    Under oppholdet på rehabiliteringsavdelingen har du mulighet til å prøve ut aktiviteter du kanskje tenker er utfordrende å få til med protese. Personalet kan veilede deg og komme med forslag.

    Det er viktig å fortsette med lystbetonte aktiviteter. Etter oppholdet kan du fortsette treningen på ulike måter. Du kan trene med fysioterapeut i kommunen, gå på treningssenter eller drive med variert fysisk aktivitet på egenhånd.

    Det er lurt å variere treningen, slik at du ikke går lei. Husk at både kondisjon og styrketrening er viktig.

     
    Forebygging av trykksår

    Når du har amputert et ben blir du kanskje noe mer stillesittende enn tidligere. Hud og vev som er utsatt for konstant trykk over lengre tid får dårligere gjennomstrømming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsatt.

    Råd for å opprettholde en god blodsirkulasjon og motvirke utvikling av trykksår

    • Reis deg jevnlig opp fra stolen i løpet av dagen
    • Beveg foten på gjenværende ben opp og ned, kjenn etter at du bruker leggmuskulaturen
    • Rulle fotbladet rundt
    • Bøye og strekke i kneleddet
    • Knipe i setemusklene, kjenn at du løftes litt fra underlaget
    • Løfte deg fra stolsetet
     
    Bruk og stell av protese

    Tilpasning av protese

    Det å få tilpasset og ta i bruk en protese tar tid. Før det kan tas mål til en protese må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse og være godt formet. Det tar omtrent tre uker.

    Protesetilpasningen gjøres av en ortopediingeniør tilknyttet et ortopedisk verksted. Du står fritt til å velge hvilket verksted du vil bruke.

    Det er viktig at du bruker lineren rett før måltagningen, slik at målingen blir så reell som mulig. Målet tas enten ved skanning av stumpen eller gipsavstøpning. Ut ifra de mål som er tatt blir det laget en protese. Denne tilpasses og justeres underveis som du prøver den ut.

    Så snart protesen er klar til bruk, starter gangtrening. Dette betyr balansetrening, gangtrening inne og ute, trening i trapp og trening med forskjellige hjelpemidler. Det er viktig å ta det forsiktig i starten. Amputasjonsstumpen må venne seg til å tåle belastningen. De første gangene holder det med 10-15 minutters gange, slik at du unngår sår og irritasjon på amputasjonsstumpen. Etter hvert skal du bruke protesen lengre stunder av gangen.

    Gangmønsteret ditt vil endres etter hvert som du blir trygg med protesen, og det gjør at den får økt belastning og krever justering. Du vil ha jevnlig kontakt med ortopedisk verksted i denne perioden.

    Det er også viktig at du blir vant til å bruke protesen når du sitter. Pass på at du alltid har støtte under foten/hælen på protesen. Hvis du bruker rullestol må du passe på at protesen hviler på fotstøtten. Start med å sitte med protesen på i 20-30 minutter og øke gradvis.

    Stell av protese

    • Protesehylsen tørkes daglig med en fuktig klut. Dette for å unngå skitt og bakterier.
    • Liner og strømper skal ikke oppbevares i protesehylsen. Det kan føre til vekst av bakterier.
    • Unngå at protesen blir våt. Ikke dusj eller bad med den på. Dersom protesen likevel skulle bli våt så tar du av sko og strømper, og tørker alle tingene hver for seg.

    Protese som ikke passer

    Protesen skal være passe i størrelse. Den skal ikke være for stor eller for trang, det kan gi sår og blemmer. Amputasjonsstumpen endrer seg i størrelse over tid. Det første året endrer stumpen seg mye, og det er derfor vanlig at du får laget flere proteser.

    Størrelsen på stumpen kan også variere noe i løpet av dagen og generelle vektforandringer kan påvirke størrelsen på amputasjonsstumpen. Dersom protesen er for stor kan du prøve med å bruke en tykkere stumpsokk eller bruke to sokker. Hvor mange sokker du har behov for kan variere gjennom dagen. Dersom du trenger mer enn tre tykke stumpsokker er det på tide å justere protesen. Ta da kontakt med ortopedisk verksted.

    Dersom protesen er for trang, kan du prøve å ha på kun liner og sitte med benet hevet en stund. Så tar du på protesen igjen. Hvis protesen fortsatt ikke passer skal du ikke bruke den.

    Det finnes ulike slags proteser og ulike slags festemetoder. Det finnes også proteser som passer til høyhælte sko. Hva som passer deg og hvilke muligheter som finnes kan du diskutere med en ortopediingeniør.

    Skotøy

    Vi anbefaler at du velger sko som er stødige og sitter godt på foten. Det er viktig både for bruken av protese og for den gjenværende foten. For myke sko kan føre til at du blir mer ustabil og for harde sko kan gi deg en hakkete gange.

    For den gjenværende foten er det viktig at skoene ikke gir deg gnagsår. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes for å unngå fotsår.

    Hælhøyden på skoene bør være omtrent den høyden du brukte da du fikk tilpasset protesen.

  3. Etter

    Etter rehabiliteringsoppholdet vil du få tilbud om poliklinisk oppfølging. Det er fint om du tar med pårørende dit. Poliklinikken gir deg råd og hjelp for videre oppfølging. Du kan også undersøke med fastlegen din hvilke tilbud som finnes i din kommune.

    Dersom du skal bruke protese vil du trenge oppfølging av ortopedisk verksted resten av livet. De første årene er det vanlig med hyppig justering av protese på grunn av naturlige endringer i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan selv ta kontakt med ortopedisk verksted ved behov for justering av protesen.

    Brukerorganisasjoner

    Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere.

    Tlf. 40 00 43 60
    E-post: info@momentum.nu
    www.momentum.nu

    Landsforeningen for Amputerte (LFA)

    Tlf. 24 10 24 00
    E-post: erik@lfa.no
    www.lfa.no

    Norges Handikapforbund (NHF)

    Tlf. 24 10 24 00
    www.nhf.no

     

    Sykehuset i Vestfold tilbyr opptrening på «Gåskolen» i Tønsberg en dag per uke, hvor du kan trene og møte andre som har gjennomgått benamputasjon.

Gå til Benamputasjon - rehabilitering

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Poliklinikk kar
Telefon
Timebestilling: 33343233
mandag - fredag 8.00 - 14.00
Ekspedisjon: 33 34 26 06 (8.00 - 15.30)
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Telefon
33342000

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Endre timeavtale på nett

​Som pasient ved Sykehuset i Vestfold har du nå mulighet til å endre din timeavtale ved en del av poliklinikkene på nett. Det er presisert i innkallingsbrevet du har fått fra sykehuset om du kan benytte deg av denne tjenesten.

Når du endrer time på nett kan du velge at timen ønskes endret og hvilke tidspunkt som passer best. Endring av timeavtale over nettet må skje minst to dager (man-fre) før timen. Når skjema om endring av timeavtale er sendt får du en bekreftelse i et nytt vindu på skjermen.

Sykehuset sender nytt innkallingsbrev med ny time. Tjenesten kan ikke brukes for timeavtaler som involverer flere undersøkelser som er koordinert samme dag. I slike tilfeller må du ta kontakt på telefon som tidligere.

MinJournal - endre timeavtale

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.