Allmennpsykiatrisk poliklinikk C, Tønsberg (DPS)

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever, og kjennetegnes av maniske og depressive episoder.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Det finnes to hovedtyper bipolar lidelse: Bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av maniske og depressive episoder. Mani innebærer forhøyet stemningsleie som overstiger det som er normalt, med blant annet rask tankeaktivitet og tale, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, et forsterket selvbilde og ofte økt seksuell interesse.

Bipolar lidelse type 2 er den vanligste formen for bipolar lidelse og innebærer depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som man ofte gjør ved en manisk episode. En hypoman periode varer vanligvis fra fire til syv dager.

I perioder mellom maniske og depressive episoder kan du oppleve å være i stabilt humør. Varigheten av gode perioder kan variere fra uker til år.

I depressive perioder kan du oppleve at du føler deg trist, mangler energi, mister interesse for ting du vanligvis engasjerer deg i eller ikke klarer å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over, og du kan kjenne på håpløshet og skyldfølelse. Noen personer får også selvmordstanker. En periode med depresjon varer vanligvis i minst to uker. Uten behandling kan den vare i flere måneder.

Det er vanskelig å si hvorfor noen får bipolar lidelse, men i noen tilfeller kan genetiske faktorer ha betydning. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Tilstanden utløses ofte av stress, søvnmangel eller bruk av rusmidler.

Henvisning og vurdering

Hvis du opplever symptomer på bipolar lidelse, vil fastlegen din sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
Diagnosen bør være kriteriebasert.
Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
vedvarende angst eller nedstemthet
betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
selvmordstanker og/eller selvskading
vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
problematisk bruk av rusmidler
vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Aktuell problemstilling

Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå
Iverksatt behandling og effekt av denne
Pasientens ressurser
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

Familiesituasjon
Barn som pårørende eller mindreårige søsken
Arbeid/skole
Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

sosiale forhold
tidligere lidelse
aktuelle psykiske symptomer
somatisk helse
bruk av medikament og rusmiddel
psykiske lidelser i familien
funksjonsnivå
aktuelle livshendelser
kartlegging av personlighet
ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling.

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av:

hvilken type bipolar lidelse du lider av
hva slags fase du er inne i
hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

Før

Før oppstart går du sammen med legen gjennom hva slags medisiner du bruker nå, hvilke du har brukt tidligere. og i hvor stor grad du har opplevd effekt eller bivirkninger av disse. Det er viktig at du sier fra hvis du ønsker å bruke spesifikke medisiner.
Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.
Under

Det er flere typer medisiner som har god effekt.
Litium er et grunnstoff som brukes mye i behandling av bipolar lidelse. Litium skal gis i svært små og presise doser, og du vil derfor bli fulgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikamenter kan være aktuelle i en manisk fase. I depressive faser brukes også stemningsstabiliserende medikamenter.
Etter

Vedlikeholdsbehandling
Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani, så kalt vedlikeholdsbehandling. Målet er å unngå nye faser av mani eller depresjon. For mange vil behovet for medisiner vare livet ut. Når du og legen har kommet frem til en effektiv vedlikeholdsmedisin, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp videre.
Dersom du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Gå til Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et kontrollert epileptisk anfall ved å gi strøm mot hodet. Behandlingen skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger).

ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder når behandling med legemidler eller terapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.

Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, og for noen andre psykiske lidelser med katatoni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT vurderes som et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Før

ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.
Faste
Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Under

Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.
Etter

De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.
Etter endt behandling, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og fastlege, og/eller ny behandling med ECT.
ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Behandling av sammensatte lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangs- og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Oppfølging

Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter ditt behov.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere lidelsen, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Samtale- og livssynstjenesten

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.

Les mer om samtale- og livssynstjenesten

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.

Hvordan unngå infeksjoner

Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:

Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Undervisningssykehus

Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.