Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Diagnose
Bipolar lidelse
Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.
Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandede symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.
Depressive episoder
Depresjon kan påvirke deg på flere områder. Du kan føle deg tom og nedstemt. Noen blir mer irritable eller opplever sterk uro, rastløshet og engstelse. Du kan miste interessen for gjøremål du vanligvis engasjerer deg i, eller du klarer ikke å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over. Man kan kjenne på håpløshet, skamfølelse og skyldfølelse. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige, og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen.
Tenkningen er preget av et negativt syn på deg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting du bekymrer deg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld, skam og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan enkelte også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd. Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnproblemer og redusert eller økt appetitt er vanlig.
Maniske episoder
Ved siden av depressive episoder kjennetegnes bipolar lidelse type 1 av perioder med mani, med betydelig oppstemthet og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppleve personens atferd og tenkning som svært ukritisk.
Personen kan ha store planer som ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske med hensyn til seksualitet eller bruk av rusmidler. Normale sosiale hemninger kan forsvinne helt. Man kan bli svært pratsom. Bruk av penger kan komme ut av kontroll. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse symptomene vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.
Hypomane episoder
Noen personer med bipolar lidelse type 2 har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Personen kan ha en periode med økt glede, energi og selvtillit, men også av irritasjon. Man kan bli mer pratsom, og ha en annerledes væremåte enn sin vanlige. Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.
Andre psykiske lidelser
Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangslidelse og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.
Årsaker
Årsakene til bipolar lidelse er flere og sammensatte, der genetikk og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Stressbelastninger, bruk av rusmidler og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Vanligvis inntreffer bipolar lidelse i ung alder, oftest senest i tenårene, men kan også komme først i voksen alder.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du bli innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.
Anbefalinger om utredning og diagnostisering
I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og
senket stemningsleie.
Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
Diagnosen bør være kriteriebasert.
Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.
Grunnlag for henvisning
Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.
Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).
Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):
funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
vedvarende angst eller nedstemthet
betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
selvmordstanker og/eller selvskading
vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.
Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.
Aktuell problemstilling
Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå
Iverksatt behandling og effekt av denne
Pasientens ressurser
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn
Familie/sosialt
Familiesituasjon
Barn som pårørende eller mindreårige søsken
Arbeid/skole
Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder
Tidligere sykdommer
Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning
Forventet utredning/behandling
Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling
Relatert helsepersonell
Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Legemidler
Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk
Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko
Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:
bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
hva som vil skje når henvisningen er sendt
Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.
Utredning
Grundig utredning er en forutsetning for god behandling som er tilpasset behovene dine. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i situasjonen du er i, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende.
Følgende punkter er sentrale under en utredning:
Problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
Psykiske lidelser i familien
Bruk av rusmidler
Barndoms- og oppvekstforhold
Negative hendelser før og nå
Problemer i privatliv og arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Du får også spørsmål om eventuelle tidligere episoder med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringer fra slike opplevelser er nyttig i behandlingen, blant annet for å kartlegge hva som utløste problemene og hva som hjalp deg den gang. Det legges vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.
Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmord. Behandleren din vil derfor spørre deg om du har tanker eller planer om å begå selvmord nå, og om du har forsøkt å ta ditt eget liv tidligere.
Ut fra hvilke plager du har og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen, skal behandleren din kunne stille en diagnose. Deretter setter dere i fellesskap opp en plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.
Dersom du ønsker det, har du også krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no:
De fleste kjenner noen i klassen, nære venner eller i familien som har psykiske problemer. Vanskelige perioder i livet kan medføre problemer og mange av dem går over av seg selv.
Noen ganger kan det likevel utvikle seg til alvorlige plager som krever behandling. Enkelte kan få det som kalles en psykose.
TIPS - tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose - gir råd til mennesker som rammes av psykiske lidelser for første gang, eller som føler at eksisterende problemer blir alvorlig forverret.
Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk ved et distriktspsykiatrisk senter, der du kommer til jevnlige avtaler. Ved alvorlige episoder av dyp depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innleggelse ved en døgnenhet i psykisk helsevern. Du kan også få tilbud om ambulante tjenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i ditt hjem og nærmiljø.
Hva slags behandling du trenger er avhengig av hvilken type bipolar lidelse du har, hva slags fase du er inne i (depresjon, mani eller hypomani) og hvor alvorlig denne fasen er. De to viktigste tiltakene er medikamentell behandling og samtalebehandling. Det er vanlig at pårørende deltar i noen samtaler. Enkelte kan også ha nytte av elektrokonvulsiv terapi (ECT).
De vanligste elementene i behandlingen er:
Informasjon om bipolar lidelse og hvordan lidelsen kan forstås og mestres
Tilbud om medikamenter som stabiliserer stemningsleie og forebygger nye episoder
Informasjon om medikamenter, både fordeler og mulige risikoer og bivirkninger
Regelmessige samtaler der du og behandleren din samarbeider om å løse problemer i hverdagen din
Samtaler rettet mot utforsking og endring av uhensiktsmessige tankemønstre og negative følelser som angst, skam og skyldfølelse
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for problemene dine i dag
Samtaler om mestring av vansker og dilemmaer i hverdagen din
Tiltak rettet mot jobb og skole
Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg en opplevelse av mestring
Tiltak for søvnproblemer og stabilisering av døgnrytme
Opplæring
Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om en psykisk lidelse. Du får tilbud om undervisning enten individuelt eller i gruppe sammen med andre pasienter. Temaer er kjennetegn på depresjon, mani og hypomani, medikamenter som kan være til hjelp, tiltak for stressmestring, og for å sikre stabile rutiner og god døgnrytme. Et viktig tema er dessuten utarbeiding av en plan for forebygging og mestring av nye episoder. Familien, eventuelt andre nære personer, kan også få et lignende undervisningstilbud.
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilisere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.
Litium er et grunnstoff som brukes mye i behandling av bipolar lidelse. Litium skal gis i små og presise doser, og du vil derfor bli fulgt opp med blodprøver for å sikre at du får rett dose. Antipsykotiske medikamenter kan være aktuelle i en manisk fase. I depressive faser brukes ofte også stemningsstabiliserende medikamenter.
Psykologisk behandling
Målet med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye sykdomsepisoder, lindre plagsomme symptomer som oppstår mellom episoder, styrke funksjonsnivået ditt og hindre rusmiddelproblemer og selvmord. Kunnskap om bipolar lidelse er viktig for at du lærer å kontrollere sykdommen bedre, og raskt søker hjelp hvis du trenger det.
Fire former for psykologisk behandling ved bipolar lidelse som har mange fellestrekk, er: psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytmeterapi, kognitiv atferdsterapi og familiefokusert behandling.
Døgnbehandling
Døgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
Oppfølgingen er avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter behovet ditt.
Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.
Det er viktig at du tar medikamentene du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt liv med regelmessig fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol og andre rusmidler. Vær oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søk hjelp i en tidlig fase. Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å hindre at sykdommen får utvikle seg.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Vær oppmerksom
Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.
En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.
En kriseplan skal hjelpe deg å:
bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp
Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.
Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg
Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.
Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
