Blodpropp i dype vener - dyp venøs trombose (DVT)

Behandlingsprogram, Poliklinikk blodsykdommer

Dyp venøs trombose (DVT) er når en blodpropp oppstår i de venene som ligger dypt i kroppen. Mest typisk er at blodproppen dannes i legger eller lår, men den kan også oppstå i bekkenregionen, skuldre eller armene. Du får ikke alltid symptomer av dyp venetrombose, men de fleste kan oppleve hevelse og smerter i den regionen som er påvirket av blodproppen. Dyp venetrombose behandles med blodfortynnende legemidler.

Innledning

Symptomer

Dyp venøs trombose (DVT) kan gi hevelse og smerter i leggen eller låret. Det er sjelden med DVT på begge sider samtidig, men det forekommer. Benet kan bli rødt og varmt. Det er mulig å ha DVT uten symptomer.
Når en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, kan det være livstruende. Dette kalles lungeemboli. Det gir tung pust og/eller brystsmerter og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form.

Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp.

Henvisning og vurdering

Fastlege eller legevaktslege vurderer sannsynligheten for blodpropp basert på et skåringsverktøy (Wells score). Anamnese, klinisk funn, risikofaktorer for blodpropp og andre mulige diagnoser tas med i vurderingen.

Som regel hører en CRP-analyse med i utredningen. Enkelte fastleger har også mulighet til å rekvirere en D-dimer analyse som forteller noe om sannsynligheten for blodpropp.

Fastlegen eller legevaktslege tar stilling til om det foreligger stor sannsynlighet for blodpropp. Dersom sannsynligheten er høy, bør det startes med blodfortynnende behandling i påvente av ultralyd av benet eller armen. Dersom blodfortynnende behandling ikke er tilgjengelig på legekontoret, eller det er lenge siden blodverdier er målt, må pasienten henvises til akutmottaket for behandling og videre utredning.

Pasienter med mistanke om DVT kan henvises til akuttmottaket alle dager i året.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisers oppgaver:

  • Risikovurdering og blodprøver: Wells skår, CRP med tanke på differensialdiagnoser og hvis tilgjengelig kan negativ D-Dimer bidra til å utelukke diagnosen.
  • Gi empirisk antikoagulasjon hvis Wells skår er mer enn 1
  • Henvisning: Utredning på sykehuset foregår neste morgen til angitte tidsrom.
Klinisk vurderingsverktøy (Wells skår)*
Aktiv kreft, dvs. aktiv/palliativ behandling siste 6 mnd +1
Paralyse/parese underekstremitet, ev. nylig gipset undereks. +1
Nylig sengeleie > 3 dager, ev. større kirurgisk inngrep siste mnd +1
Lokal ømhet langs området til dype venesystem +1
Hevelse i hele underekstremiteten (bør måles) +1
Legghevelse > 3 cm sammenlignet med asymptomatisk
side (måles 10 cm under tuberositas tibia)
+1
Pittingødem, hvis mest uttalt i aktuelle underekstremitet +1
Dilatasjon av overflatiske vener i aktuelle underekstremitet
(ikke varikøse)
+1
Alternativ diagnose mer sannsynlig enn DVT -2

Tolkning (pre-test probabilitet)

Skår:

≥ 2 Høy risiko
≤ 1 Lav risiko

Hos pasienter med symptomer i begge ben, brukes det mest symptomatiske benet. Wells skår brukes ikke ved tidligere DVT, graviditet eller ved klinisk mistanke om lungeemboli.

Enhver henvisning til DVT utredning skal beskrive anamnese, kliniske funn, risikofaktorer og sannsynlighet for DVT ut fra Wells kriterier (lav, middels, og høy risiko). Henviser skal ta stilling til aktuelle differensialdiagnoser og det anbefales enkel diagnostikk med CRP og evt. D-dimer hvis tilgjengelig. 

Pasienter med mistanke om DVT kan henvises til akuttmottaket alle dager i året. Henvisning sendes elektronisk eller på papir med pasient. Henvisende lege varsler akuttmottaket. Ved tvil konfereres med vakthavende hematolog (på dagtid) eller med vakthavende LiS. Oppmøte er satt til klokken 08.00 for å unngå at denne pasientgruppen kommer i et tidspunkt med høy belastning i akuttmottak. Dette fordrer at empirisk behandling, hvis indisert, kan gis av henvisende lege. Se retningslinjer nedenfor.

RisikoSkårEmpirisk antikoagulasjonsbehandling?Kommentar 
Lav≤1NeiEmpirisk behandling ikke nødvendig dersom endelig diagnostikk forventes å foreligge innen 24 timer.
Høy≥2JaEmpirisk antikoagulasjonsbehandling er indisert. Lavmolekylært heparin eller DOAK er godkjent til behandling av akutt DVT. Se doseringsanbefalinger angitt i nedre avsnitt.


Akuttmottaket koordinerer behandlingslinjen internt i sykehuset. Dersom henviser har tilgjengelig D-dimer og empirisk antikoagulasjonsbehandling, kan pasienten henvises direkte til radiologisk avdeling for endelig diagnostikk. Dersom DVT påvises vil pasienten håndteres videre i akuttmottaket. Rekvisisjon til radiologisk avdeling skal som et minimum inneholde Wells skår og evt D-dimer resultat. Kontakt radiologisk avdeling for timeavtale på TLF 33 34 29 79 (hverdager) eller vakthavende radiolog (helg og høytid).

Direkte innleggelse som øyeblikkelig hjelp må vurderes hos følgende pasienter:

  • Mistanke om lungeemboli
  • Mistanke om massiv eller høy DVT (iliofemoral)
  • Annen komorbiditet eller differensialdiagnose som fordrer innleggelse
  • Høy blødningsrisiko ved bruk av antikoagulantia

Radiologisk diagnostikk:

Oppmøtetid radiologisk avdeling alle dager kl 10.00 – 11.00. Ventetid må påregnes i helg og høytid. Henvisende instans bes ringe ultralydlaboratoriet på dagtid, for å informere om henvisningen slik at pasienten raskere kan settes opp på en tilgjengelig time. TLF 33342979 (hverdager), vakthavende radiolog (helg og høytid).

Undersøkelsesmodalitet

  • Proksimal ultralyd: Fra lyskebånd til trifurkaturen på legg.
  • Hel legg ultralyd: Fra lyskebånd til distalt på legg.
  • Ytterligere diagnostikk, f.eks venografi eller CT venografi: Der hvor ultralyd ikke er mulig eller hensiktsmessig eller hvor UL er inkonklusivt. Dersom inkonklusivt UL funn og pasienten har kontraindikasjon for kontrast, f.eks ved allergi eller redusert nyrefunksjon, må pasienten komme til repetert ultralyd.

    Valg av modalitet avgjøres i samråd med vakthavende radiolog. Av hensyn til faglige anbefalinger og kapasitet ved radiologisk avdeling, baserer pasientforløpet seg i hovedsak på proksimal ultralyd som initial undersøkelse. Denne vil ikke kunne utelukke helt distal DVT og negativ proksimal ultralyd vil derfor fordre repetert undersøkelse hos pasienter med middels-høy risiko basert på Wells skår. Repetert undersøkelse foretas etter en uke og koordineres av radiologisk avdeling.
    NB! Pasienten trenger ikke empirisk antikoagulasjonsbehandling i påvente av repetert ultralyd.
RisikoSkårNegativ proksimal ultralydPositiv proksimal ultralyd
Lav≤1DVT utelukkesDVT påvist
Høy≥2Repeter UL om 1 uke

Dersom DVT utelukkes og ingen andre differensialdiagnoser er aktuelle, kan pasienten sendes direkte hjem fra radiologisk avdeling. Dette må spesifiseres i henvisningen.

Flytskjema for DVT-utredning:

Empirisk antikoagulasjonsbehandling

Før empirisk antikoagulasjonsbehandling iverksettes bør det foreligge kreatinin- og trombocyttverdier ikke eldre enn ca 3 mnd. Ta også stilling til seponering av evt. andre antikoagulantia pasienten bruker.

Lavmolekylært heparin (LMWH) i form av Fragmin® eller Klexane®

  • Fragmin® 200 IE/kg x 1 daglig, eller 100 IE/kg x 2 daglig. Max engangsdose 18,000 IE.
  • Klexane® 1,5 mg/kg x 1 daglig, eller 1 mg/kg x 2 daglig.

    Vennligst benytt Felleskatalogen® for dose-/vektintervall, samt for dosereduksjoner ved f.eks. nyresvikt og kjemoterapiindusert trombocytopeni.
  • Hos pasienter med kompliserte tromboemboliske tilstander er 2-dosert injeksjonsregime anbefalt.
  • Ved aktiv cancer-sykdom bør behandling med LMWH fremfor Marevan® foretrekkes.

Direkte Orale Antikoagulantia (DOAK)

       Rivaroksaban (Xarelto®)

  • Normaldosering ved DVT er 15 mg, 1 tablett x 2 daglig i 3 uker. Deretter eventuelt 20 mg x 1 for resten av behandlingen. Tas til mat!
  • Ingen dosejustering nødvendig hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 50-80 ml/minutt)
  • Til pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 30-49 ml/minutt) eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 15-29 ml/minutt) gjelder følgende: 15 mg x 2 daglig de første 3 ukene, deretter er anbefalt dose 15 mg x 1 daglig for resten av behandlingen.
  • Ved Kreatininclearance <15 ml/minutt anbefales ikke behandlingen.
  • Pasienter som behandles empirisk med Xarelto initialt kan gå over til LWMH og evt Marevan ved behov. Se anbefalinger i felleskatalogen. 

       Apixaban (Eliquis®)

  • Normaldosering ved DVT er 10 mg tatt oralt 2 ganger daglig i de første 7 dagene, deretter evt. 5 mg tatt oralt 2 ganger daglig.
  • Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 15-29 ml/min) er laveste dose anbefalt, 2,5 mg tatt oralt 2 ganger.

Risikofaktorer for DVT

  • Tidligere trombose
  • Trombofilier
  • Familieanamnese
  • Immobilisering
  • Operasjon/traume
  • Malign sykdom
  • Alvorlig infeksjon
  • Adipositas
  • Graviditet
  • Hjertesvikt
  • P-piller/hormonsubstitusjon
  • CVK

Differensialdiagnoser

  • Post-trombotisk syndrom
  • Rumpert Baker’s cyste
  • Muskelhematom
  • Erysipelas
  • Artritt
  • Overflatisk tromboflebitt
  • Ødemer grunnet hjertesvikt/nyresvikt, traume eller lymfødem
  • Arteriell emboli

Kontaktinformasjon

Ved spørsmål om behandling eller koordinering av pasienter med mistenkt DVT:

  • Dagtid: vakthavende hematolog nås på telefon: 33 34 10 94
  • Kveld/helg: vakthavende LiS nås på telefon: 33 34 26 55

1. Utredning

Hva skjer ved første legevurdering?

(Fastlege, legevakt eller akuttmottak)

I forbindelse med undersøkelsen vil det bli tatt blodprøver. Dette vil avgjøre om blodpropp kan utelukkes eller om man må gå videre med ultralydundersøkelse. Ultralydundersøkelse foregår på dagtid på røntgenavdelingen.

Dersom du må vente til neste dag og mistanken om blodpropp er stor, vil du få behandling med blodfortynnende medisin i påvente av videre undersøkelse. Hensikten med dette er å forhindre at en eventuell blodpropp øker i omfang eller løsner og føres til lungene.

Utredning for blodpropp i bena, dyp venetrombose (DVT) kan omfatte:


Les mer om  Blodprøve

Blodprøver, særlig D-dimer er en viktig analyse. Ved verdier i normalområdet er som regel blodpropp usannsynlig.

Les mer om  Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

1. Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

  • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

  • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

  • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17 (Google maps)
Telefon
33 34 20 00
Besøkstider varierer. Vennligst kontakt sengeposten for informasjon.
Radiologisk avdeling
Telefon
Timebestilling. Tønsberg: 33 34 30 11 . Larvik: 33 16 45 60 .
09.00-11.00 og 12.00-14.00 mandag-fredag

Ultralyd: Ultralyd er et godt hjelpemiddel til å undersøke forholdene inni blodårene i bena. Det er ikke smertefullt å bli undersøkt, og metoden gir ingen strålebelastning. Enkelte ganger må ultralydundersøkelsen gjentas etter en uke, det er ikke nødvendig med blodfortynnende behandling i mellomtiden. 

CT av lunger: Ved mistanke om lungeemboli må man først ta blodprøver og deretter eventuelt et CT-bilde av lungene med kontrastvæske.

Hvis diagnosen er blodpropp i bena (dyp venetrombose (DVT))og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.

2. Behandling

Hva slags behandling skal jeg få?

Det finnes flere medisiner som brukes i behandling av blodpropp, såkalt antikoagulasjonsbehandling. Noen kan tas som tabletter, mens andre må settes som sprøyter. I tillegg er det viktig med tidlig oppstart av fysisk aktivitet, men ikke overskrid smerteterskelen. Ved blodpropp i bena og/eller bekkenet anbefales kompresjonsstrømper grad II for å redusere symptomer/plager.

Blodfortynnende medisin

Ved oppstart av behandling for DVT har man flere behandlingsalternativer:

  1. Heparinsprøyter med overgang til Marevan tabletter etterhvert
  2. DOAK-tabletter (Eliquis, Xarelto, Pradaxa)
  3. Kun heparinsprøyter (Fragmin, Klexane)
  4. Blodpropp-oppløsende behandling, såkalt trombolyse, med overgang til en av de andre behandlingsvalgene etterpå

Heparin


Dette må settes som sprøyter under huden. Som oftest vil man gå over til tablettbehandling etter kort tid; enten Marevan eller DOAK. Hvis pasienten skal fortsette med Marevan-tabletter må behandlingen med heparin vedvare i minst 5 dager etter at man har startet med Marevan. Gravide eller kreftpasienter skal verken ha Marevan eller DOAK.

Marevan


Alle pasienter som må starte med Marevan får en egen pasientbrosjyre angående medikamentet.

DOAK (direktevirkende orale antikoagulantia)


I motsetning til Marevan, som krever regelmessige INR-kontroller, er det ikke nødvendig med rutinemessige blodprøver for å kontrollere effekten av DOAK. DOAK skal ikke brukes av gravide eller kvinner som ammer. Det kan heller ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, alvorlig leversykdom eller kunstige hjerteklaffer.

Trombolyse

Ved alvorlige tilfeller av blodpropp (DVT) hos yngre pasienter, som i lår- og bekkenregionen, kan det være aktuelt å gi en behandling som kalles trombolyse. Da gis det et medikament via en kanyle som får blodproppen til å løse seg opp.  Trombolysebehandling gjøres på Oslo Universitetssykehus (OUS) og igangsettes etter vurdering av spesialister og nøye informasjon til pasienten.

Les mer om  Trombolysebehandling

Trombolysebehandling

Trombolysebehandling gjøres på Oslo universitetssykehus (OUS) og igangsettes etter vurdering av spesialister og nøye informasjon til pasienten.

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

1. Før

Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.

I noen tilfeller vil det bli tatt blodprøver før behandlingen starter.

2. Under

Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.

3. Etter

Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%), men for sikkerhets skyld anbefales sengeleie inntil det er blitt foretatt nye CT-bilder av deg. CT-kontroll blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.

Vær oppmerksom

En tid etter trombolysebehandlingen vil du merke at du lettere får blåmerker enn vanlig. Dette er ikke vedvarende.

Bivirkninger og blødningstendens

Noen pasienter er engstelige når de begynner å bruke blodfortynnende medikamenter fordi de får en noe økt blødningstendens (blør lettere) på grunn av behandlingen. Det er da viktig å huske at risikoen for alvorlige blødninger som følge av antikoagulasjonsbehandling er mye mindre enn risikoen for å få ny blodpropp dersom man lar være å behandle.

Hvor lenge må jeg stå på behandling?

Ved førstegangs blodpropp med kjent og forbigående årsak, som for eksempel immobilisering eller kirurgi, anbefales vanligvis blodfortynnende behandling i tre måneder.

Har du hatt blodpropp tidligere, eller årsaken til hvorfor blodproppen oppstod er ukjent, anbefales langvarig behandling. Du blir henvist til poliklinisk konsultasjon på hematologisk seksjon for vurdering.

Pasienter med kreft bør bruke blodfortynnende (fortrinnsvis heparin) så lenge de har aktiv kreftsykdom og følges videre av onkolog og fastlege.

Hva kan jeg selv gjøre?

Så snart behandling med heparin eller DOAK er iverksatt, kan du begynne å bevege på deg opptil smerteterskelen. Dette er viktig for å bedre blodsirkulasjonen. Det er også lurt å ha benet hevet, f.eks. ved å plassere det på en stol når du sitter eller bygge opp under benet med puter når man ligger.

Bruk av kompresjonsstrømper kan lindre eventuelle plager med spreng og hevelse i benet og forebygge komplikasjoner.

Overvekt øker risikoen for venøs trombose og bør derfor unngås.

Kompresjonsstrømper

I akuttfasen av en DVT kan du ha symptomer som hevelse, sprengfølelse og smerter i beinet. Bruk av kompresjonsstrømper/støttestrømper kan bidra til å lindre disse symptomene. Støttestrømpene som anbefales er stramme og hjelper dermed musklene i beina å føre blodet tilbake til hjertet. Du får tilbud om poliklinisk konsultasjon hos trombosesykepleier på hematologisk poliklinikk for informasjon om DVT og tilpassing av kompresjonsstrømper. De fleste apotek og sykepleiere i kommunehelsetjenesten kan også tilpasse kompresjonsstrømper.

Strømpene skal forhindre og lindre symptomer ved posttrombotisk syndrom (PTS). Dette kan være en plagsom tilstand der beina er kronisk hovne og vonde. Strømpene har først og fremst symptomlindrende effekt på plagsomme symptomer som sprengfølelse i beina.

Strømpene bør være såpass stramme at de reduserer hevelse i beina (strømper klasse II med 20-30 mmHg trykk ved anklene), bør byttes ut 2-3 ganger per år, og brukes minst så lenge man har symptomer. Man behøver vanligvis bare bruke strømpe på det benet man har hatt DVT i.

3. Oppfølging

De fleste som får blodpropp (dyp venetrombose) går det bra med og de kan leve som tidligere uten varig mén.  Blodpropper over kneet er mer alvorlige enn blodpropper under kneet, og har større risiko for komplikasjoner.

De som har hatt blodpropp har økt risiko for å få dette igjen, dette gjelder særlig for menn. Hvor stor risikoen er for å få en ny blodpropp avhenger av om årsaksmekanismen er kjent eller ikke.

Hvordan foregår den videre oppfølgingen hos fastlegen?

Oppfølging hos lege uken etter diagnosen er aktuelt for å sjekke om blodproppen har spredt seg over knenivå.

Din fastlege vil som regel overta ansvaret for oppfølging etter den første kontrollen ved poliklinikken. Hvor ofte du må til kontroller vurderes individuelt. Legen på poliklinikken for blodsykdommer vil gi deg beskjed om når du skal bestille time hos fastlegen.

Husk å informere helsepersonell om at du har hatt blodpropp

Det er viktig å informere helsepersonell hvis du har hatt blodpropp eller har fått påvist trombofili.

Det kan være av avgjørende betydning for vurdering og behandling at legen så tidlig som mulig kjenner til at en person har økt blodpropprisiko. Ved enhver sykdom er det derfor viktig at legen får beskjed om at man har hatt blodpropp eller har kjent trombofili.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Uten behandling får 1 av 10 lungeemboli som følge av blodpropp (dyp venetrombose). Lungeembolier, det vil si blodpropper som løsner og føres til lungene, kan være dødelige. Behandling kan imidlertid forebygge dette.

Kontakt

Kontaktinformasjon
 Poliklinikk blodsykdommer  finner du i første etasje over akuttmottaket, i M-bygget.
Poliklinikk blodsykdommer
Telefon
Ekspedisjon: 33 34 27 13 . Timebestilling: 33 34 27 13 .
Ekspedisjon: 09.00-14.00. Timebestilling: 08.00-15.00.
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Besøkstider
Besøkstider varierer. Vennligst kontakt sengeposten for informasjon.
Telefon
33 34 20 00

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Endre timeavtale på nett

​Som pasient ved Sykehuset i Vestfold har du nå mulighet til å endre din timeavtale ved en del av poliklinikkene på nett. Det er presisert i innkallingsbrevet du har fått fra sykehuset om du kan benytte deg av denne tjenesten.

Når du endrer time på nett kan du velge at timen ønskes endret og hvilke tidspunkt som passer best. Endring av timeavtale over nettet må skje minst to dager (man-fre) før timen. Når skjema om endring av timeavtale er sendt får du en bekreftelse i et nytt vindu på skjermen.

Sykehuset sender nytt innkallingsbrev med ny time. Tjenesten kan ikke brukes for timeavtaler som involverer flere undersøkelser som er koordinert samme dag. I slike tilfeller må du ta kontakt på telefon som tidligere.

MinJournal - endre timeavtale

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.