Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Blodpropp i dype vener - dyp venøs trombose (DVT)

Dyp venetrombose (DVT) oppstår når en blodpropp dannes i de store, dype venene i kroppen, vanligvis i bena, lår og bekken, men kan også forekomme i armer og skuldre. Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Behandlingen forhindrer alvorlige komplikasjoner som følge av at blodpropper øker i omfang eller løsner og setter seg fast i lungene.

Dyp venetrombose - Les mer på helsenorge.no

Dyp venetrombose (blodpropp) og lange reiser - Les mer på helsenorge.no

Symptomer og tegn 

Du får ikke alltid symptomer av dyp venetrombose, men de fleste kan oppleve hevelse, ømhet og smerter i det området som er påvirket av blodproppen. Blodpropper i lungene kan gi tung pust, slapphet og brystsmerter. 

Årsak - hvorfor oppstår det? 

I halvparten av tilfellene oppstår blodproppen spontant, det vil si at årsaken er ukjent. I andre tilfeller er blodproppen utløst av nedsatt bevegelse over lengre tid som for eksempel ved lange reiser, etter skader eller sykeleie.

I tillegg kan arvelige egenskaper i blodet, kreftsykdom, betennelsestilstander, graviditet og barsel, eller bruk av p-piller være utløsende eller medvirkende. 

 

Henvisning og vurdering

Dersom du utvikler akutt hevelse eller smerter i beinet eller armen, skal du kontakte fastlegen eller legevakten samme dag.

Dersom legen din mistenker DVT, henviser legen deg til akuttmottaket for videre utredning og eventuell oppstart av behandling. Ved sterk mistanke om DVT, kan behandling med blodfortynnende medikamenter starte i forkant av utredning. 

Undersøkelse 

Fastlege eller legevaktslege vurderer sannsynligheten for blodpropp basert på din sykehistorie, risikofaktorer og funn ved undersøkelse. Andre mulige diagnoser tas med i vurderingen.

Enkelte fastleger har også mulighet til å rekvirere en D-dimer analyse som forteller noe om sannsynligheten for blodpropp. Dersom sannsynligheten for blodpropp vurderes som høy, anbefales som regel oppstart med blodfortynnende medisin i påvente av videre undersøkelse med ultralyd.

Videre utredning foregår på sykehuset i regi av akuttsenteret neste formiddag. Det er trygt å vente til neste dag etter at lege har vurdert sannsynlighet for blodpropp og behov for å starte blodfortynnende medisin.  

Henvisers oppgaver:

Klinisk vurdering:

foreta en grundig risikovurdering og undersøkelse. Henviser skal ta stilling til alternative diagnoser og behov for empirisk behandling som veiledet av Wells skår. 

Overfladisk tromboflebitt med omfattende utbredelse og/eller nærhet til dype vener i lyske eller knehase skal vurderes for utredning og behandling som dype venetromboser. 

Dersom pasienten brukte antikoagulasjon før symptomstart er det lite sannsynlig med venetrombose. 

D-Dimer kan bidra til å avkrefte mistanken om blodpropp dersom klinisk mistanke og/eller Wells skår er lav (≤1). Det er viktig å være klar over at D-dimer er lite spesifikt og forhøyede verdier sees også ved betennelse, infeksjoner, visse kreftformer, etter kirurgi og ved graviditet. D-dimer kan ikke benyttes til å avkrefte diagnosen dersom klinisk mistanke og/eller Wells skår er høy (≥2) 

Innmelding:

Ring helsesekretær på telefon 33 34 22 18 om at pasienten har behov for utredning. Pasienten vil da få time i akuttsenteret. Informer pasienten om klokkeslett og oppmøtested.

Ved behov for konferering blir du satt over til akutt- og mottaksmedisiner. 

Henvisning:

  • beskriv anamnese
  • kliniske funn
  • risikofaktorer
  • sannsynlighet for venetrombose (ut fra Wells kriterier).
  • Benytt elektronisk ø-hjelp henvisning til NHN adressen Blodsykdommer.
  • Direkte innleggelse som øyeblikkelig hjelp må vurderes hos følgende pasienter:
    • Mistanke om lungeemboli
    • Mistanke om massiv eller høy DVT (iliofemoral)
    • Annen komorbiditet eller differensialdiagnose som fordrer innleggelse
    • Høy blødningsrisiko ved bruk av antikoagulantia 

Wells skår og tolkning empirisk behandling 

Ved opprettholdt klinisk mistanke om DVT med tillegg av Wells skår >1 anbefales empirisk antikoagulasjon i påvente av definitiv diagnostikk. Dette gjelder i fravær av blødning/hematom som alternativ diagnose eller annen betydelig risiko for blødning.

Før empirisk antikoagulasjonsbehandling iverksettes, bør det foreligge kreatinin- og trombocyttverdier ikke eldre enn ca 3 mnd. Ta også stilling til seponering av evt. andre antikoagulantia pasienten bruker. 

Lavmolekylært heparin (LMWH)

 Lavmolekylært heparin (LMWH) i form av Fragmin® eller Klexane® Fragmin® 200 IE/kg x 1 daglig, eller 100 IE/kg x 2 daglig. Max engangsdose 18,000 IE. Klexane® 1,5 mg/kg x 1 daglig, eller 1 mg/kg x 2 daglig. Vennligst benytt Felleskatalogen® for dose-/vektintervall, samt for dosereduksjoner ved f.eks. nyresvikt og kjemoterapiindusert trombocytopeni. Hos pasienter med kompliserte tromboemboliske tilstander er 2-dosert injeksjonsregime anbefalt. 

Direkte Orale Antikoagulantia (DOAK) 

Rivaroksaban (Xarelto®) 

Normaldosering ved DVT er 15 mg, 1 tablett x 2 daglig i 3 uker. Deretter eventuelt 20 mg x 1 for resten av behandlingen. Tas til mat! Ingen dosejustering nødvendig hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 50-80 ml/minutt) 

Til pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 30-49 ml/minutt) eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 15-29 ml/minutt) gjelder følgende: 15 mg x 2 daglig de første 3 ukene, deretter er anbefalt dose 15 mg x 1 daglig for resten av behandlingen. 

Ved Kreatininclearance <15 ml/minutt anbefales ikke behandlingen. 

Apixaban (Eliquis®) 

  • Normaldosering ved DVT er 10 mg tatt oralt 2 ganger daglig i de første 7 dagene, deretter evt. 5 mg tatt oralt 2 ganger daglig.
  • Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Kreatininclearance 15-29 ml/min) er laveste dose anbefalt, 2,5 mg tatt oralt 2 ganger. 

Risikofaktorer for venetrombose 

  • Tidligere trombose
  • Trombofilier
  • Familieanamnese
  • Immobilisering
  • Operasjon/traume
  • Malign sykdom 
  • Avorlig infeksjon
  • Adipositas
  • Graviditet
  • Hjertesvikt
  • P-piller/hormonsubstitusjon
  • CVK 

Differensialdiagnoser 

  • Post-trombotisk syndrom
  • Rumpert Baker’s cyste
  • Muskelhematom
  • Erysipelas
  • Artritt
  • Overflatisk tromboflebitt
  • Ødemer grunnet hjertesvikt/nyresvikt, traume eller lymfødem
  • Arteriell emboli

 

 

 

Utredning

Hva skjer ved første legevurdering i akuttsenteret?

Du vil få en ny samtale med lege som også undersøker deg ved hjelp av ultralyd. Det er ikke smertefullt å bli undersøkt, og metoden gir ingen strålebelastning.

Enkelte ganger må ultralydundersøkelsen gjentas etter en uke. Hvis diagnosen er blodpropp i bena og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser. 

Utredning for blodpropp i bena, dyp venetrombose (DVT) kan omfatte:

Blodprøve

Blodprøver, særlig D-dimer er en viktig analyse. Ved verdier i normalområdet er som regel blodpropp usannsynlig.

Ultralyd

Ultralyd:

Ultralyd er et godt hjelpemiddel til å undersøke forholdene inni blodårene i bena. Det er ikke smertefullt å bli undersøkt, og metoden gir ingen strålebelastning. Enkelte ganger må ultralydundersøkelsen gjentas etter en uke, det er ikke nødvendig med blodfortynnende behandling i mellomtiden. 

Hvis diagnosen er blodpropp i bena og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.

Behandling

Hva slags behandling skal jeg få?

Det finnes flere medisiner som brukes i behandling av blodpropp, såkalt antikoagulasjonsbehandling som hindrer dannelse av nye blodpropper. Noen kan tas som tabletter, mens andre må settes som sprøyter.

Ved førstegangs blodpropp med kjent og forbigående årsak, anbefales vanligvis blodfortynnende behandling i 3 måneder. Har man hatt blodpropp tidligere, eller årsaken til hvorfor blodproppen oppstod er ukjent, anbefales langvarig behandling. I så tilfelle vil du bli henvist til videre oppfølging for å vurdere total behandlingslengde. 

I tillegg er det viktig med tidlig oppstart av fysisk aktivitet, men ikke overskrid smerteterskelen.

Ved blodpropp i bena og/eller bekkenet anbefales kompresjonsstrømper for å redusere symptomer/plager. Strømpene bør være såpass stramme at de reduserer hevelse i beina (strømper klasse II med 20-30 mmHg trykk ved anklene), bør byttes ut 2-3 ganger per år, og brukes minst så lenge man har symptomer. Man behøver vanligvis bare bruke strømpe på benet med blodpropp. 

 

Oppfølging

De fleste som får blodpropp kan etter behandling leve som tidligere uten varig mén.  Blodpropper over kneet er mer alvorlige enn blodpropper under kneet, og har større risiko for komplikasjoner.

De som har hatt blodpropp har økt risiko for å få dette igjen. Hvor stor risikoen er for å få en ny blodpropp avhenger av om årsaksmekanismen er kjent eller ikke. 

Hvordan foregår den videre oppfølgingen 

Fastlege 

Din fastlege vil overta ansvaret for oppfølging av hvordan du tåler behandling og vurdere behov for å utrede hva som har utløst blodproppen. Du bør selv bestille time hos din fastlege innen to uker etter at diagnosen er stilt. 

Blodsykdompoliklinikk

Ved behov vil legen i akuttsenteret henvise deg til oppfølging ved blodsykdompoliklinikken. Dette kan innebære både innkalling til samtale hos sykepleier og i tillegg samtale med lege for vurdering av total behandlingslengde. 

Husk å informere helsepersonell om at du har hatt blodpropp

Det er viktig å informere helsepersonell hvis du har hatt blodpropp eller har fått påvist økt tendens til dannelse av blodpropp.


 

 

Kontakt

Tønsberg Akuttsenter

Kontakt Akuttsenter

Oppmøtested

Henvend deg i akuttsenterets ekspedisjon i bygg E, -1. underetasje. Benytt inngang fra Håkon V gate 16 (på baksiden av sykehuset).
En by med mange bygninger

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.