Allmennpsykiatrisk poliklinikk C, Tønsberg (DPS)

Depresjon hos voksne

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Depresjon er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, og ofte også tretthet og nedsatt energi. Andre symptomer på depresjon er:

Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
Redusert selvfølelse og selvtillit
Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
Initiativløshet og beslutningsvegring
Tanker og planer om selvmord
Søvnproblemer
Redusert eller økt appetitt
Nedsatt seksuell interesse
Angst, rastløshet og uro

Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak.

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.

Vi snakker ofte om en depressiv periode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert opplever imidlertid en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
vedvarende angst eller nedstemthet
betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
selvmordstanker og/eller selvskading
vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
problematisk bruk av rusmidler
vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Aktuell problemstilling

Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå
Iverksatt behandling og effekt av denne
Pasientens ressurser
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

Familiesituasjon
Barn som pårørende eller mindreårige søsken
Arbeid/skole
Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart og avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Dette er viktig i utredningen:

Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
Selvmordsfare
Bruk av rusmidler
Barndoms- og oppvekstforhold
Psykiske lidelser i familien
Negative hendelser før og nå
Problemer i privatliv og arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes.

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er noen vanlige mål for behandlingen:

Redusere depressive plager og forebygge tilbakefall
Få innsikt i forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon.
Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll
Få økt kunnskap om depresjon
Få hjelp til å mestre ulike livsproblemer

Behandling av depresjon består vanligvis av en kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, er det naturlig å legge til rette for at pårørende kan delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:

Informasjon om depresjon og hvordan den kan forstås og mestres
Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter
Samtaleterapi rettet mot innsikt i og endring av negative tankemønstre og følelser
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dagens problemer
Samtaler om vansker og dilemmaer i din hverdag
Tiltak rettet mot arbeid og skole
Råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til bekymring og grubling
Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

Les mer om Medikamentell behandling ved depresjon

Medikamentell behandling ved depresjon

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter. Det kan ta 2- 6 uker eller mer før forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tid å trappe opp til en dekkende dose.

Viser også til veiviser fra Helsedirektoratet: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

Før

Før oppstart av medikamentell behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Vi vil gi deg informasjon om bivirkninger og mo hvor lenge behandlingen forventes å pågå.
Under

Vi vil sammen vurdere om du faktisk blir bedre av medisineringen. Cirka to uker etter oppstart av behandlingen blir du innkalt til oss for oppfølging.
Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av bivirkninger. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at du gjør dette i samråd med oss. Dette fordi det er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå mulig uønskede symptomer.
Etter

Når vi sammen har funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene dine, bør du bruke den en viss tid.
Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi sammen begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med oss. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger.

Gå til Medikamentell behandling ved depresjon

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et kontrollert epileptisk anfall ved å gi strøm mot hodet. Behandlingen skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger).

ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder når behandling med legemidler eller terapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.

Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, og for noen andre psykiske lidelser med katatoni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT vurderes som et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Før

ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.
Faste
Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Under

Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.
Etter

De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.
Etter endt behandling, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og fastlege, og/eller ny behandling med ECT.
ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Relevante kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Sykehuset Østfold
MDMA-assistert psykoterapi for behandling av depresjon
Oslo universitetssykehus
Hva virker for hvem og hvordan i samtaleterapi?
Helse Stavanger
Digital kognitiv atferdsterapi for depresjon ved Parkinsons sykdom

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Samtale- og livssynstjenesten

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.

Les mer om samtale- og livssynstjenesten

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.

Hvordan unngå infeksjoner

Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:

Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Undervisningssykehus

Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.