Endetarmskreft - operasjon

Kirurgisk post 2A gastro-bryst

Operasjon ved endetarmskreft gjøres enten med åpen kirurgi eller ved kikkhullsteknikk. Avsnitt av tarmen hvor svulsten er lokalisert vil bli fjernet, sammen med omkringliggende lymfeknuter. 1/3 av pasientene vil også får fjernet endetarmsåpningen, og det vil medføre at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det vil si utlagt tykktarm (colo-stomi).

Innledning

Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning, dette for å beskytte tarm- skjøten i bekkenet.

Etter 8 -15 uker opererer en på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen og normal tarmkontinuitet er gjenopprettet.

Dersom stomi er aktuelt vil dette bli gjennomgått nøye før operasjonen av lege/stomisykepleier/eller andre kompetente sykepleiere.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ta blodprøver
  • snakke med lege og operatør / overlege
  • delta i fysioterapigruppe
  • ha samtale med anestesilege
  • evt. samtale med ernæringsfysiolog
  • evt. samtale med stomisykepleier
  • evt. gjennomføre rektoskopi / andre undersøkelser  
  • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.
 
Dette innebærer:

  • Du får tildelt en seng.  
  • Dersom du ønsker det, kan du ta med en pårørende. 
  • Operasjonsfeltet vil bli barbert, gjøres av sykepleier.
  • Du vil få lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
  • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.
  • Vel en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. 

 

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av operatør som et ledd i utredningen. Undersøkelsen utføres på en benk, med bena i beinholdere.
Det vil være en sykepleier tilstede under undersøkelsen.
Før du kommer til preoperativ poliklinikk, må du derfor tømme endetarmen med et klyx som fås kjøpt på apoteket. Dette gjelder vanligvis ikke for deg som har stomi.

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den.  Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong. 

Pasientopplysningsskjema

Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. 

Tarmtømming i forkant av operasjon

I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Du vil få utlevert noe av næringsdrikken når du kommer til sykehuset.

Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.
 
Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops.  Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen.
Fra kl 06.00 skal du være fastende.

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

Oppmøte

Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

Hva kan du ta med deg til innleggelse?

Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

Sykdom før operasjonen

Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

 

 

 



Forberedelse til kikkhullsoperasjon from Sykehuset i Vestfold on Vimeo.

2. Under

På operasjonsavdelingen

På operasjonsavdelingen vil du møte en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge et epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen.
 
Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse under operasjonen.

Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

 
 
 

3. Etter

Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

 

Smertelindring

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter.  For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

Mobilisering/ fysisk aktivitet

God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

Hva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang. 
  • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/ recovery

  • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca 4 timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2-3 salte kjeks.
  • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjerne 4 næringsrik drikker.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og   formen din.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret fjernes 3 dag.
  • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
  • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.
  • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag tas det nye blodprøver.
  • Du som er operert i tykktarmen kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert må påregne noe lengre liggetid.

Stomisykepleier

Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov. 

Kreftkoordinator og barne som pårørende

Vi er lovpålagt å tilby barn som pårørende informasjon og dette er noe kreftsykepleier kan være behjelpelig med. 
Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med tlf nr, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

Planlegging av tiden etter utskrivelse

Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.
Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 05515.

Etter hjemkomst

Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.
 
Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontroll

Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. 3 uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.
Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

 

Vær oppmerksom

Ved enhver operasjon er der alltid en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved operasjoner i tykk- og endetarm.

De vanligste komplikasjonene etter denne type kirurgi er infeksjoner. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlingen medikamentell (overfladiske sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner) eller operativ, ved dypere infeksjoner i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje fra tarmen. 

Dersom man på tross av forebyggende medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnede medikasjon være aktuelt.

Ved komplikasjoner er det vanlig at sykehusoppholdet forlenges noe i forhold til hva som er beskrevet foran.


 

Kontakt

Oppmøte
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Lene Løkeberg Solem, tlf: 902 51 322, hverdager: 9-14.
Kirurgisk post 2A gastro-bryst
Telefon
33 34 25 95
Telefonen er betjent hele døgnet.
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Besøkstider
Besøkstider varierer. Vennligst kontakt sengeposten for informasjon.
Telefon
33 34 20 00

Parkering - Tønsberg

Det anbefales at pasienter som skal legges inn lar bilen stå hjemme.

I Tønsberg har sykehuset har eget parkeringshus vis-à-vis sykehuset. Korttidsparkeringsplasser finner du i parkeringshusets fem første plan. I tillegg er det avgiftparkering også andre steder på sykehusets område.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

  1. Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid.
    Før kortet i kortleseren. Benytt knappene til å angi betalingstiden. Dersom du ikke vet hvor lenge du skal være borte, betal for lengre tid enn antatt behov.
  2. Kommer du tilbake før utløpstiden, benytter du samme automat og kort som ved ankomst. Du vil da avslutte transaksjonen og kun bli belastet for den tiden du har benyttet. Kvittering for faktisk brukt beløp kommer automatisk.

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Tog og buss til sykehuset

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

​Alle dager - hverdager og helligdager, kl. 16.00-19.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.