Epiduralbedøvelse

Anestesiologisk seksjon

Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.

Innledning

Epi betyr oppå/ved siden av, og dura er navnet på hinnen som omslutter ryggmargen og ryggmargsvæsken. Epidural smertelindring betyr at det settes lokalbedøvelse i dette området utenfor ryggmargen. Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, minskes risikoen for andre plager. Du får god smertelindring samtidig som du er våken, og du kommer deg raskt til hektene.

Vanlig å bruke under fødsel

Mange forbinder nok epidural med bedøvelse som gis i forbindelse med fødsel. Ved om lag en tredel av fødslene i Norge benyttes epidural- eller fødespinalbedøvelse.

Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

1. Før

Når du skal få epidural, vil du først få en veneflon (liten slange i en blodåre) i armen. Dette er i tilfelle du skulle trenge medisiner eller væske raskt.

2. Under

Du vil som regel ligge på siden eller sitte mens epiduralen gis. Det er viktig at du følger de instruksene du får av legen og klarer å være i ro når du bedøvelsen settes.

Først får du lokalbedøvelse i huden, og deretter settes en nål inn til epiduralrommet. Gjennom nålen tres det så inn en tynn slange (kateter) som blir liggende etter at nålen er fjernet. Du får altså en liten slange inn i ryggen. Det gjør ikke vondt å ha slangen der, og du kan bevege deg fritt. Gjennom slangen fylles det på med bedøvelsesmiddel etter behov, enten ved tilførsel via en pumpe eller sprøyte.

Virker innen 10 minutter

I startfasen etter at epiduralen er satt, vil anestesilegen kontrollere at epiduralen virker som den skal. Vanligvis kommer virkningen innen 10 minutter. Du mister smerte- og temperaturfølelse i området som bedøves. Blodtrykket ditt kontrolleres regelmessig etter at bedøvelsen er satt.

Varigheten av en dose avhenger av hvilke legemiddel som gis, men som regel dreier det seg om 1-3 timer. Som oftest fylles det kontinuerlig på med bedøvelse ved hjelp av en smertepumpe. Dersom virkningen ikke er god nok, gis det mer bedøvelsesmiddel.

Ved fødsel

Når epidural gis i forbindelsen med fødsel, bør riene ideelt sett være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg.

Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens. Det er (nesten) mulig bare å behandle smertenervene fra livmoren og livmorhalsen.

Fødende som har fått epiduralbedøvelse, har gjennomsnittlig en noe lenger fødsel enn fødende som ikke har fått epidural.

Epiduralbedøvelse regnes som svært skånsomt for barnet. I enkelte tilfeller er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøvelse. Blodgjennomstrømmingen i morkaken kan økes, og dermed bedres surstofftilførselen fra mor til barn.

Anestesilege setter epiduralbedøvelse på kvinne som føder

Bivirkninger

Epidural er en trygg metode for smertelindring, og det er sjelden det oppstår alvorlige komplikasjoner. Bivirkninger som kan oppstå er:

  • Kvalme og brekninger ved starten av behandlingen
  • Midlertidig svekket blærekontroll
  • Midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina
  • Kløe
  • Blodtrykksfall
  • Rier kan avta eller forsvinne dersom epidural gis under fødsel. Dersom det skjer får du evt. et medikament som stimulerer riene  

3. Etter

Det verserer skrekkhistorier om varige lammelser etter epiduralbedøvelse. Dette har riktignok forekommet, men er heldigvis svært sjelden. Når epidural gis, er anestesilegen ekstra omhyggelig både med stikketeknikk, medikamentbruk, hygiene og overvåkning.

Komplikasjoner

Noen pasienter opplever ubehag i ryggen etter en epiduralbedøvelse, men dette er i de aller fleste tilfeller forbigående.

Dersom du har sterke smerter, nedsatt følelser eller nedsatt bevegelse i beina, kan dette være tegn på en infeksjon eller blødning. I slike tilfeller må du kontakte sykehuset så raskt som mulig.

Vær oppmerksom

Pasienter som har infeksjoner eller tatovering i området hvor man setter epiduralbedøvelsen kan ikke få denne behandlingen.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette også gjøre at du ikke kan få epidural.

Kontakt

Tønsberg

Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Besøkstider
Besøkstider varierer. Vennligst kontakt sengeposten for informasjon.
Telefon
33 34 20 00

Praktisk informasjon

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
Lørdag – søndag og helligdager vil kafeen holde stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Parkering - Tønsberg

Det anbefales at pasienter som skal legges inn lar bilen stå hjemme.

I Tønsberg har sykehuset har eget parkeringshus vis-à-vis sykehuset. Korttidsparkeringsplasser finner du i parkeringshusets fem første plan. I tillegg er det avgiftparkering også andre steder på sykehusets område.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

  1. Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid.
    Før kortet i kortleseren. Benytt knappene til å angi betalingstiden. Dersom du ikke vet hvor lenge du skal være borte, betal for lengre tid enn antatt behov.
  2. Kommer du tilbake før utløpstiden, benytter du samme automat og kort som ved ankomst. Du vil da avslutte transaksjonen og kun bli belastet for den tiden du har benyttet. Kvittering for faktisk brukt beløp kommer automatisk.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.