HELSENORGE
Gastrokirurgisk poliklinikk

Hemoroider

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.

Ventetider

Innledning

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse
  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv
  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand).

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem. 

Egenbehandling av hemoroider

Klassiske råd for å begrense hemoroideplager er fiberrik diett, regelmessig mosjon og minst mulig pressing ved toalettbesøk. Hemoroidesalver som inneholder svake steroider kombinert med smertestillende, har ofte god symptomatisk effekt ved periodevise plager. Midler som bløtgjør avføringen gir symptomlindring.  Ved akutt, smertefull hevelse av hemoroide med levret blod (trombosert hemoroide) kan det bli nødvendig å lage et snitt i hemoroiden, slik at blodlevrer tømmes ut.

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper, kan det vurderes ulike operasjonsmetoder som strikk, ligatur (ombinding) eller operasjon.

Henvisning og vurdering

Pasienter (og mange leger) kaller gjerne alle anale symptomer hemoroider. Pasienter med usikker diagnose eller betydelige plager bør henvises av fastlege til kirurg.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:         

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er overnevnte punkter dekket)        

Husk        

  • Kontaktinformasjon til foresatte ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse.
  • Eventuelt tolkebehov.

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, (helsedirektoratet.no).       

Aktuelt:        

  • Debut og varighet? Utvikling, residiverende?
  • Type plager? Ubehag eller smerter? Blødning? Tømmingsproblem, avføringsinkontinens, problem med renhold?
  • Eventuelt gjennomført tidligere behandling?
  • Konsekvenser – yrke, livskvalitet?

Kliniske funn
   

  • Beskrivelse av hemoridegrad 1-4
    - 1: Sees ikke ved anal inspeksjon, heller ikke ved press
    - 2: Prolaberer ved press, reponeres spontant
    - 3: prolaberer konstant, kan reponeres manuelt
    - 4: Prolaberer og lar seg ikke reponere (incarcerert)
  • Rektal eksplorasjon – tumor, blødning?
  • Anoskopifunn

Tilleggsundersøkelser:         

  • Hb 
  • Eventuelt rektoskopi

Utredning

Friskt blod i forbindelse med avføring skal undersøkes nærmere med kikkertundersøkelse i endetarmsåpningen (anoskopi) og 15-20 cm opp i tarmen (rektoskopi). Hvis ikke åpenbar blødningskilde sees må resten av tykktarmen også undersøkes (koloskopi). 

Smerter og svie/kløe ved avføring skal undersøkes på samme måte. 
Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Utstyret som brukes ved koloskopi er en bøyelig slange, omtrent like tykk som en pekefinger, og det inneholder et videokamera, med et lite kamera og lys innebygget i tuppen.

  1. Før

    Det er viktig at du leser og følger instruksjonene for forberedelsene til undersøkelsen nøye.
    Bruker du blodfortynnende medisiner?

    Noen blodfortynnende medisiner må du stoppe å ta midlertidig før undersøkelsen for å redusere risikoen for blødning. Se hva som gjelder medisinen du bruker i oversikten:

    Albyl-E, Asasantin Retard, Persantin, Aponova, Diprasorin

    Virkestoff i medisinen: Acetylsalisylsyre, dipyridamol

    Hva skal du gjøre før undersøkelsen?

    Bruke som vanlig.

    Plavix, Clopidogrel, Ticlid, Brilique, Efient, Prasugrel Krka

    Virkestoff i medisinen: Clopidogrel, prasugrel, tikagrelor, tiklopidin

    Hva skal du gjøre før undersøkelsen?

    Siste dose tas 8 dager før undersøkelsen.

    OBS! Du må IKKE slutte med medisiner hvis:
    • du har mekanisk hjerteklaff
    • du har gjennomgått hjerneslag siste 3 måneder
    • du har hatt blodpropp siste 3 måneder
    • du har hatt hjerteinfarkt eller fått koronarstent siste 12 måneder

    I disse tilfellene ber vi deg ta kontakt med oss snarest etter at du har fått innkallingsbrev på tlf. 33 72 71 61

    Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Eliquis, Novastan

    Virkestoff i medisinen: Dabigatran, rivaroxaban, apixaban, edoxaban, argatroban.

    Hva skal du gjøre før undersøkelsen?

    Siste dose tas 3 dager før undersøkelsen.

    OBS! Du må IKKE slutte med medisiner hvis:
    • du har mekanisk hjerteklaff
    • du har gjennomgått hjerneslag siste 3 måneder
    • du har hatt blodpropp siste 3 måneder
    • du har hatt hjerteinfarkt eller fått koronarstent siste 12 måneder

    I disse tilfellene ber vi deg ta kontakt med oss snarest etter at du har fått innkallingsbrev på tlf. 33 72 71 61

    Marevan, Warfarin Orion

    Virkestoff i medisinen: Warfarin.

    Hva skal du gjøre før undersøkelsen?

    Ta kontakt med oss snarest etter at du har fått innkallingsbrev på tlf. 33 72 71 61.

    Fragmin, Klexane, Heparin

    Virkestoff i medisinen: Heparin, dalteparin, enoksaparin.

    Hva skal du gjøre før undersøkelsen?

    Siste dose tas kvelden før undersøkelsen.

    Andre viktige medisiner
    Hva skal du gjøre før undersøkelsen?

    Bruke som vanlig.

    Tømming av tarmen før undersøkelsen

    Det er viktig at tarmen er fullstendig tømt for at koloskopiundersøkelsen skal bli vellykket. Det fører til kortere undersøkelsestid og mindre ubehag for deg. Til tømming av tarmen benytter du PICOPREP som du kjøper reseptfritt på apoteket. Vær nøye med å følge instruksjonene nedenfor som skiller seg fra pakningsvedlegget.

    5 dager før undersøkelsen:
    • Fra og med 5 dager før undersøkelsen bør du unngå jerntabletter, brød/kornblandinger med hele korn, frø og nøtter. Kneipp og loff er ok. Unngå små steiner/frø fra frukt, bær og grønnsaker (f.eks. drue og kiwi).
    • Dersom du har tendens til forstoppelse er det en fordel om du spiser kun flytende kost (supper og lignende) i 2 dager før undersøkelsen.
    Dagen før undersøkelsen:
    • Du kan spise 1-2 brødskiver til frokost, og 2 brødskiver til lunsj før kl. 14.00. Ingen måltider etter dette. Resten av dagen frem til undersøkelsen kan du kun drikke væske uten fast innhold som vann, klar/silt suppe, buljong, juice uten fruktkjøtt, ferdigblandet saft, mineralvann/brus, kaffe eller te, men ikke melkeholdige produkter. Du bør ha drukket 2- 3 liter før kl. 16.00.
    • Kl. 18.00 skal du ta dose 1 av Picoprep. Bland innholdet av 1 pose Picoprep med 1.5 dl kaldt vann. Rør om i 2-3 minutter. Blandingen vil se uklar ut. Drikk blandingen. Drikk deretter minst 2 liter væske i løpet av kvelden. Hold deg i nærheten av toalettet etter å ha tatt Picoprep, virkningen kan komme etter 1-5 timer.
    Undersøkelsesdagen:
    • 5 timer før avtalt undersøkelse skal du ta dose 2 av Picoprep. Hvis det går mer enn 5 timer fra du drikker siste dose tømmingsmiddel, fylles etter hvert tykktarmen med innhold fra tynntarmen, og tarmen vil dermed ikke være optimalt tømt ved undersøkelsen.
    • Bland innholdet av 1 pose Picoprep med 1.5 dl kaldt vann. Rør om i 2-3 minutter. Blandingen vil se uklar ut. Drikk blandingen. Drikk deretter minst 2 liter væske fordelt på de neste timene. Hold deg i nærheten av toalettet etter å ha tatt Picoprep, virkningen kan komme etter 1-5 timer. Fortsett å drikke frem til undersøkelsen.
    Refusjon av utlegg
    Har du fått skriftlig beskjed i innkallingsbrevet om at du må kjøpe preparater før du skal til time på sykehuset, så kan du få refundert utlegget.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 og 45 minutter. Koloskopet føres inn i tykktarmen og trekkes så langsomt tilbake og slik at vi får sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier trykker noen ganger på magen din for å gjøre det enklere å passere disse svingene.

    Det er mulig å få avslappende og/eller smertelindrende medisiner. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg ved ankomst. Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

    Du må gjerne ha med følge.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen blir disse sendt til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkelsen. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftest være klart innen 4 uker, og kopi av disse blir sendt til fastlege og som regel pasienten selv.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til eller av legen som undersøkte deg. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging

    Du får oppfølging enten hos fastlegen din eller hos legen på sykehuset.

    Refusjon av apotekutgifter/utgifter til preparater

    Har du fått skriftlig beskjed i innkallingsbrevet om at du må kjøpe preparater før du skal til time på sykehuset, så kan du få refundert utlegget. Eksempler på preparater er tømmingsmidler før gastromedisinske undersøkelser.

Gå til Koloskopi

Les mer om Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.

  1. Før

    For at legen skal kunne se inn i tarmen og tarmslimhinnen, er det meget viktig at endetarmen er helt tom

    Vi ber om at du derfor følger denne veiledningen:

    • Kjøp to klyx, 120 ml på apoteket
    • Bruk en klyx kvelden før undersøkelsen
    • Bruk en klyx ca. to timer før undersøkelsen
    • Du kan spise og drikke normalt før undersøkelsen
    • Bruker du Marevan eller annen blodfortynnende medisin, må du slutte med disse 3 dager før undersøkelsen

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligger du på en benk med benholdere og legen fører rektoskopet innover i endetarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved innblåsingen av luft vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover. Du vil oppleve avføringstrang av dette.

    Samtidig som rektoskopet trekkes ut undersøker legen slimhinnen og tarmveggen grundig. Legen vil ta prøver av slimhinnen med en biopsistang hvis han ser noe unormalt.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du som regel reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, kan det noen ganger blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Gå til Rektoskopi

Rektaleksplorasjon – fingerundersøkelse av endetarmen

Ved rektakeksplorasjon undersøkes endetarmen med en finger, for å kjenne etter oppfylninger. Undersøkelsen krever ikke tømming.

Anoskopi - kikkertundersøkelse

Anoskopi er en kikkertundersøkelse av endetarmsåpningen og noen cm innover. Undersøkelsen krever sjelden tømming.

Dersom kirurgen anbefaler strikkbehandling, kan dette gjøres samtidig med utredningen.

Behandling

Behandling av hemoroider med strikk er en velprøvd metode og et godt valg ved mindre hemoroider. Ved større hemoroider finnes det flere operasjonsmetoder.

Operasjonen kan gjøres uten overnatting på sykehuset og tar ca 30 minutter.
Les mer om Hemoroider - operasjon HAL

Hemoroider - operasjon HAL

Når egenbehandling mot hemoroider er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn
  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemorider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Vi lokaliserer blodåren som fører blod til hemoroiden ved hjelp av et proktoskop (et spesielt undersøkelsesrør med ultralyd på tuppen). Vi setter et sting rundt blodåren slik at blodforsyningen strupes. Det er nødvendig med opptil seks sting på ulike steder i endetarmskanalen. I tillegg er det vanlig å sy opp hemoroidene (pexi) slik at disse ikke lenger kommer ut. Stingene fører til at hemoroidene skrumper og det dannes et lite arr i slimhinnen i løpet av 6-8 uker.
    Operasjonen kan utføres uten bedøvelse, men oftest foretrekkes narkose.

  3. Etter

    De fleste har lite smerter etter operasjonen, og kan vanligvis gå på jobb etter 1-2 dager. Om det også er utført oppheising av hemoroidene (pexi) kan det være mer smertefullt i 3-4 dager etter operasjonen.

    Du blir observert noen timer etter narkose. Du vil da få mat og drikke. Før du kan reise hjem sjekker vi også at du har tisset etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis du har vært operert for flere og store hemoroider kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Da får du først en kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider - operasjon HAL

Les mer om Hemoroider - operasjon

Hemoroider - operasjon

Når egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjonen gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset. 

Tradisjonell operasjonsmetode er godt egnet ved ytre hemoroider, kombinerte hemoroider, og interne hemoroider grad 3-4.

Inndeling av hemoroider

  • Grad 1 blør bare, buker ikke ut og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen, men kan påvises ved kikkertundersøkelse

  • Grad 2 buker ut når du presser, men glir tilbake av seg selv

  • Grad 3 buker ut konstant og må skyves inn

  • Grad 4 buker ut og lar seg ikke skyve på plass (sjelden tilstand)

Blødning er det hyppigste symptomet ved hemoroider grad 1-2. Slimutskillelse, smerter, kløe, irritasjon og hygieneproblemer er de hyppigste symptomer ved hemoroider grad 3-4, men symptomer kommer og går. Ved hemoroider grad 4 kan det også bli lekkasjeproblem.

  1. Før

    Du må tømme tarmen før operasjonen ved hjelp av miniklyster. Følg anvisninger i innkallingen fra sykehuset.

  2. Under

    Du får oftest narkose eller ryggbedøvelse (spinalbedøvelse). Hvis det kun er én hemoroide som skal fjernes, kan det gjøres med lokalbedøvelse.

    Vi fjerner hemoroide med overliggende hud, og syr sting ved basis av hemoroiden. Inntil tre større hemoroider kan fjernes i en seanse. Såret rundt endetarmen blir som et kløverblad i form.

  3. Etter

    Smerter er vanlig etter operasjonen. Du får med deg resept på smertestillende tabletter. Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også om du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

    Tilhelingstiden er ofte flere uker.

    Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll på sykehuset. Hvis flere og store hemoroider er operert, kan det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid. Det blir da avtalt kontroll på poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Dine plager etter første operasjon er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

    Behov for sykemelding vurderes individuelt.

    Smerter ved avføring er vanlig etter operasjonen. Du må regne med å bruke smertestillende tabletter i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Du kan eventuelt dytte et mykt toalettpapir med god sugeevne mot sårflaten uten å gni.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen er det viktig å holde avføringen myk for å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel, for eksempel Visiblin, Movikol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. Det er normalt med litt friskt blod i forbindelse med avføring de første dagene.

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset ved feber, frysninger eller dersom blødningen ikke stopper.

Gå til Hemoroider - operasjon

 

Oppfølging

Du blir observert noen timer etter narkosen. Du får mat og drikke. Vi sjekker også at du har tisset etter operasjonen, før du kan reise hjem.

Det er vanligvis ikke behov for spesiell kontroll. Hvis det er flere og store hemoroider kan, det være behov for å gjenta prosedyren etter en tid.  Det blir da avtalt kontroll på kirurgisk poliklinikk etter 6-8 uker i første omgang. Pasientens plager etter første operasjon/behandling er avgjørende for om nytt inngrep er nødvendig.

Etter operasjonen (alle metoder) er det viktig å unngå forstoppelse. Bruk av et lett avføringsmiddel for eksempel Visiblin, Movicol eller Parafin, er nødvendig til avføringen er kommet greit i gang uten behov for å trykke. 

Smerter ved avføring er særlig uttalt etter tradisjonell operasjon. Bruk av smertestillende tabletter må påregnes i flere dager. Etter hver avføring anbefales bruk av hånddusj for rengjøring. Eventuelt kan et mykt toalettpapir med god sugeevne dyttes mot sårflaten uten å gni. 

Litt frisk blødning i forbindelse med avføring de første dagene etter operasjon er vanlig. Ved kraftig og vedvarende blødning må kirurg kontaktes.

Faresignaler

Det er liten risiko for komplikasjoner, men alvorlig blødning kan forekomme, spesielt hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med sykehuset dersom blødningen ikke stopper.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Samtale- og livssynstjenesten

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?