Helsenorge
Ortopedisk post

Hoftebrudd

Hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år). 

Innledning

Henvisning og vurdering

Hoftebrudd oppstår som regel etter fall fra egen høyde, såkalt lavenergibrudd. Hoftebrudd krever akutt/ øyeblikkelig sykehusinnleggelse og operasjon.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

For å avdekke om det er bruddskade det er snakk om, blir du først sendt på røntgen. Her tar vi bilde av hofta for å kunne si hvilken type brudd du har pådratt deg.

Etter røntgen blir du trillet til sengeposten hvor du får tildelt rom.

Les mer om Røntgen skjelett

Behandling

Behandling av hoftebrudd er operasjon.

Les mer om Hoftebruddsoperasjon

Hoftebruddsoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.

  1. Før

    En sykepleier vil gjennomføre en innkomstsamtale med deg som skal sikre at vi får de nødvendige opplysninger om din helsetilstand samt hjemmeforholdene dine. Dette vil hjelpe oss med å planlegge forløpet. Lege vil informere deg om hvilken type brudd du har pådratt deg, og hvilken operasjon som anbefales for at hofta di skal bli bra igjen. Han vil også merke hofta di med en tusj.

    Vi tar rutinemessig blodprøver av deg. I tillegg får du innlagt en nål i hånda/armen som vi kan gi væske og medisiner i. For å sikre best mulig oksygenopptak vil du få surstoff tilført gjennom en slange. Denne slangen festes først bak ørene dine og så til nesa. Noen pasienter trenger ytterligere undersøkelser før operasjonen. Dette bestemmes av legen.

    Før operasjonen må du holde sengen. Du får tisse på bekken/flaske når du har behov for å late vannet. Det blir lagt inn et blærekateter så tett opp mot operasjonen som mulig.Vi tilstreber å operere hoftebrudd raskt. Så snart tidspunktet er klart, vil vi informere deg om dette. 6 timer før operasjonen må du avstå fra mat, snus, røyk, tyggegummi og pastiller. Du vil bli tilbudt ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen.

    Smertelindring og bedøvelse

    Smertelindring skjer med ulike legemidler. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få smertestillende så tidlig som mulig. En anestesilege (narkoselege) vil, med tanke på operasjonen og bedøvelsen du trenger, gjøre en vurdering av formen din, eventuelle sykdommer du har fra før og medisiner du tar. Vanligvis vil anestesilegen også sette en bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Denne bedøvelsen vil gjøre at det frem til operasjonen blir mindre vondt og lettere å bevege på seg.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Ved hoftebrudd er det mest vanlig å gi bedøvelse i ryggen. Du er våken under operasjonen, men du kan få medisin som gjør at du slapper godt av.

    Noen ganger er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da vil du få narkose i stedet.

    Operasjonen varer fra 30 minutter til 3 timer.

    Operasjonsmetoder

    Valg av operasjonsmetode avhenger av hvilken type brudd det er snakk om, hvor stor feilstillingen er og alderen din.

    To skruer

    Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen moderat, stabiliserer vi bruddet med to skruer inn fra hofteknuten, gjennom lårhalsen, forbi bruddet og inn i leddhodet.

    Protese av metall (hemiprotese) eller totalprotese

    Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen betydelig, er det fare for at blodforsyningen til lårbeinshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbeinshodet blir da erstattet med en protese av metall.

    Hos yngre pasienter vurderer vi i disse tilfellene å sette inn en totalprotese.

    Plate med skruer

    Sitter bruddet nedenfor lårhalsen, stabiliserer vi bruddet med en skrue i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate og festes til øvre del av lårbeinsskaftet.

    Margnagle

    Hvis bruddet er et godt stykke nedenfor hoften setter vi noen ganger en margnagle inn i knokkelens hulrom.

  3. Etter

    Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjonen.

    Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din. Du får blodfortynnende medisin for å redusere risikoen for blodpropp. Vi fjerner også blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen.

    Det er vanlig å oppleve en del smerte i området du er operert i. Hvor vondt det er varierer fra person til person, og hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke hindre deg i å være i aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir oss beskjed hvis du begynner å få vondt.

    Operasjonssår

    Etter operasjonen kan det renne blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med på såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 2 - 3 uker hos fastlegen din eller på den institusjonen du eventuelt oppholder deg.

    Hevelse og blodansamling

    Det er vanlig å få hevelse, blåmerker og blodansamlinger i det opererte beinet. Dette blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet. Når du hviler er det lurt å legge beina høyt.

    Fysisk aktivitet

    Å være i aktivitet og trene er viktig for at du skal kommer deg fortere. Det forebygger også komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår, forstoppelse og problemer med å tisse.

    De fleste kommer seg på beina samme dag som de er operert. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

    Opptreningen starter allerede første gang du er oppe og består både av gang- og bevegelsestrening, personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du ikke har fått beskjed om noe annet.

    Du skal bruke egne klær og stødige sko etter operasjonen. Vi anbefaler vanligvis at du:

    • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel å kle på deg og å komme inn og ut av senga
    • Er oppe så mye som mulig på dagtid
    • Sitter oppe ved måltidene
    • Bruker prekestol eller krykker når du går
    • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med en fysioterapeut
    Riktig kosthold

    Mange har mindre matlyst etter operasjonen, men det er veldig viktig at du får i deg mat som er næringsrik og proteinrik (for eksempel melkeprodukter, kjøtt fisk og egg), samt rikelig med drikke. Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

    Det du spiser og drikker er viktig for at bruddet og operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang med opptreningen. Riktig kosthold er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på at du har fått en infeksjon. Kontakte sykehuset så raskt som mulig.

Blodpropp

Du får medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå. Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskeligheter med å puste, må du kontakte med lege med en gang.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Vi må da ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med en ny operasjon. Det blir da ofte satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det har gått 1 år etter operasjonen fordi det er viktig å sikre at bruddet har grodd først.

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke fungere i lengden og du får etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte 1 -2 år etter skaden. Hvis du opplever dette, får du operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Gå til Hoftebruddsoperasjon

Avdeling
Ortopedisk post
Sted
Tønsberg
Les mer om Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Informasjon om Hofteproteseoperasjon

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i hofta, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Hvert år blir det operert rundt 9200 hofteproteser i Norge og antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Færre en ti prosent av pasienteen som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første ti årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene.

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Hofteproteser finnes som halvproteser (hemiprotese) og helproteser (totalprotese).  Ved halvproteser blir kun lårbenshodet (hoftekula) byttet ut. Ved helproteser blir både lårbenshodet og hofteskål byttet ut.


 

  1. Før

    Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en avtale på preoperativ poliklinikk. Denne varer som regel rundt tre timer. Her vil du få snakke med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Du vil også få snakke med sykepleier og fysioterapeut.

    Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

    Vask før operasjon

    Du skal dusje kvelden før eller morgenen operasjonsdagen. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær.

    Faste​

    Du skal faste seks timer før oppmøte. Det innebærer at du ikke må innta fast føde eller drikke som inneholder fett (melk, buljong) eller fruktkjøtt.

    Inntil to timer før oppmøte kan du røyke/bruke snus, drikke klare væsker (kaffe og te uten melk, vann, saft, brus, juice uten fruktkjøtt), samt bruke pastiller og tyggegummi.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng.

    Blodprøver og smertestillende

    Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier. Kirurgen vil merke operasjonsstedet. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

    Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

    En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

    Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

    Operasjonstid for hofteproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 90 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor de fleste blir til neste morgen. Blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet fjernes dagen etter operasjonen. Du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol.

    Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte på sykehuset og tabletter hjemme. Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

    Start gjenopptreningen

    Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

    Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

    Øvelser etter innsetting av hofteprotese

    Last ned hele oversikten med illustrasjoner for øvelsene du skal gjøre etter innsetting av hofteprotese

    Bøy og strekk i ankel

    Du kan sitte eller ligge. Bøy og strekk maksimalt i ankelen. Gjør øvelsen langsomt.

    Se film med illustrasjon av bøy og strekk i ankel

    Kontraksjon av sete og ben

    ligg på ryggen med strake ben og armene ned langs siden. Stram opp i setet, på forsiden av lårene og baksiden av leggene.

    Reps: 10 , Sets: 3-4

    Se film med illustrasjon av kontraksjon av sete og ben

    Liggende hæltrekk

    Ligg på ryggen med strake ben. Bøy opp det ene kneet.

    Reps: 10 , Sets: 3-4

    Se film med illustrasjon av liggende hæltrekk

    Liggende bekkenløft

    Ligg på ryggen med bøyde knæ. Eventuelt hold operert bein strakt. Knip setet sammen og løft bekkeneet og nedre del av ryggen fra underlaget. Hold i 3-5 sekunder. Hvil tilsvarende.

    Reps: 10 , Sets: 3-4

    Se film med illustrasjon av liggende bekkenløft

    Stående hoftestrekk

    Stå med støtte av en stol eller vegg. Stram setemuskulaturen og før benet bakover. Pass på å stå rett fram med overkroppen.

    Reps: 10 , Sets: 3-4

    Se film med illustrasjon av stående hoftestrekk

    Stående benhev ut

    Stå med siden mot en vegg. Før benet til siden og tilbake. Forsøk å holde bekkenet stabilt og overkroppen i ro.

    Reps: 10 , Sets: 3-4

    Se film med illustrasjon av stående benhev ut

    Trappegang opp med krykker

    Gå helt inntil trappetrinnet. Sett det friske benet opp på det neste trappetrinn. Legg vekten frem på det friske benet og skyv i fra slik at du løfter det skadde benet opp på det neste trinnet. Krykkene følger det skadde benet. Om det er gelender i trappa, vl dette erstatte den ene krykken.

    Se film med illustrasjon av trappegang opp med krykker

    Trappegang ned med krykker

    Gå til kanten av trinnet. Sett krykkene ned på neste trinn. Det skadde benet følger krykkenened først, deretter det friske. Legg vekten i krykkene for å avlaste. Om det er gelender i trappa, vil det erstatte den ene krykken.

    Se film med illustrasjon av trappegang ned med krykker

    Trepunkts krykkegange 2

    Sett begge krykkene med en skrittlende foran deg og fordel vekten over i krykkene. Sett det vonde benet mellom krykkene og før friskt ben gjennom.

    Se film med illustrasjon av trepunkts krykkegange 2

    Smerter

    Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt den opererte hoften. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

    Øvelser etter innsetting av hofteprotese:

    Forventet egeninnsats

    Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i tre dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

    Kontroller

    Du vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken etter to måneder. Her vil en fysioterapeut undersøke deg. Ved behov blir du henvist til operasjonslegen.

    Eventuelt behov for rehabilitering

    De fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Behov for rehabilitering vil bli tatt opp til vurdering på preoperativ poliklinikk og det vil bli søkt for dette der. Når du er blitt operert så tar vi kontakt med det aktuelle rehabiliteringssenteret.

    Erstatte protese

    I noen tilfeller kan det bli aktuelt å bytte ut protesen. Dette kalles revisjon.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene ved slike operasjoner er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Gå til Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Avdeling
Ortopedisk poliklinikk, Larvik
Sted
Larvik

Oppfølging

Du blir kalt inn til kontroll etter operasjonen. Det blir tatt røntgenbilde av hofta og du skal ha en samtale med ortoped.

Eventuelt behov for rehabilitering

De aller fleste reiser rett hjem etter operasjonen med avtale om fysioterapi i hjemmet, eller hos egen fysioterapeut. Noen få har behov for et opphold, enten i kommunal regi (helsehus, korttidsopphold på sykehjem) eller i spesialistregi. Pasienter som allerede har tjenester i form av heldøgns omsorg, reiser tilbake dit de kom fra før innleggelsen, og mottar rehabilitering der.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening.

Faresignaler

Kontakt lege umiddelbart ved symptomer som:

  • Økende smerter fra operasjonsområdet
  • Feber, slapphet
  • Rødhet i området rundt operasjonssåret
  • Puss eller siv fra operasjonssåret

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

​Alle dager - hverdager og helligdager, kl. 17.00-19.00.

Besøkstider

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?