Hoftebrudd

Behandlingsprogram, Poliklinikk ortopedi - Larvik

Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er som oftest høy (rundt 80 år). Så å si alle som pådrar seg et lårhalsbrudd må opereres.

Innledning

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med hoftebrudd hentes i ambulanse. 2 av 3 pasienter blir trillet på ambulansebåre direkte til røntgenavdelingen og videre til sengeposten. De resterende pasientene legges inn via legevakten eller akuttmottaket.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

For å avdekke om det er bruddskade det er snakk om, blir du først sendt på røntgen. Her tar vi bilde av hofta for å kunne si hvilken type brudd du har pådratt deg.

Etter røntgen blir du fraktet til sengeposten hvor du får tildelt rom. Der blir du tatt i mot av en sykepleier og undersøkt av en lege.

Røntgen skjelett

2. Behandling

Behandling av hoftebrudd er i dag utelukkende operasjon. Lårhalsbrudd/ hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Med moderne operasjonsteknikk og opptrening vil de fleste kunne fungere som før bruddet.

Hoftebruddsoperasjon

Hoftebruddsoperasjon

Behandling av hoftebrudd/lårhalsbrudd er i dag utelukkende operativ. Hensikten med operasjonen er først og fremst å oppnå en stabil situasjon slik at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

1. Før

En sykepleier vil gjennomføre en innkomstsamtale med deg som skal sikre at vi får de nødvendige opplysninger om din helsetilstand samt hjemmeforholdene dine. Dette vil hjelpe oss med å planlegge forløpet.  Lege vil informere deg om hvilken type brudd du har pådratt deg, og hvilken operasjon som anbefales for at hofta di skal bli bra igjen. Han vil også merke hofta di med en tusj.

Vi tar rutinemessig blodprøver av deg. I tillegg får du innlagt en nål i hånda/armen som vi kan gi væske og medisiner i. For å sikre best mulig oksygenopptak vil du få surstoff tilført gjennom en slange. Denne slangen festes først bak ørene dine og så til nesa. Noen pasienter trenger ytterligere undersøkelser før operasjonen. Dette bestemmes av legen.

Før operasjonen må du holde sengen. Du får tisse på bekken/flaske når du har behov for å late vannet. Det blir lagt inn et blærekateter så tett opp mot operasjonen som mulig.
Vi tilstreber å operere hoftebrudd raskt. Så snart tidspunktet er klart, vil vi informere deg om dette. 6 timer før operasjonen må du avstå fra mat, snus, røyk, tyggegummi og pastiller. Du vil bli tilbudt ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen.

Smertelindring og bedøvelse

Smertelindring skjer med ulike legemidler. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få smertestillende så tidlig som mulig. En anestesilege (narkoselege) vil, med tanke på operasjonen og bedøvelsen du trenger, gjøre en vurdering av formen din, eventuelle sykdommer du har fra før og medisiner du tar. Vanligvis vil anestesilegen også sette en bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Denne bedøvelsen vil gjøre at det frem til operasjonen blir mindre vondt og lettere å bevege på seg.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. De kjører deg inn på operasjonsstua og vil hele tiden fortelle deg hva som skal foregå. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Dette skjer vanligvis mens du fremdeles ligger i senga. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Når du har fått ryggbedøvelse, vil du i utgangspunktet være våken under operasjonen, men du vil kunne få medisin som gjør at du slapper godt av. I noen tilfeller kan ryggbedøvelse ikke benyttes. I de tilfellene kan det være aktuelt å gi narkose.

Operasjonen består i nagling eller sammenskruing av bruddet, enten med to skruer eller en skrue og stabiliserende plate på utsiden av lårbenet. Hos eldre med lårhalsbrudd kan det være nødvendig å sette inn en hofteprotese fordi sjansen for komplikasjoner er større ved bruk av skruer.

Umiddelbart etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen, før du kommer tilbake til sengeposten hvor du skal være.

3. Etter

Etter operasjonen vil du få blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet. Sprøyten skal du ta i 14 dager etter operasjonen. Blærekateteret som du fikk før operasjonen vil vi fjerne så raskt som mulig når du er kommet tilbake på sengeavdelingen. Det vil bli tatt blodprøver regelmessig, blant annet for å følge blodprosenten din.

Operasjonssår

Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Det er vanligvis helt tørt etter 5 - 6 dager. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret etter operasjonen, særlig dersom det blør gjennom bandasjen. Dette kontrolleres før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret fjernes etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

Hevelse og blodansamling

Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette skyldes delvis selve operasjonen, og dels at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter innleggelsen. Hevelsen kan omfatte hele benet med ankel og fot, men den forsvinner når det har gått fem til seks måneder. Blåmerker og blodansamlinger er også helt normalt. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser. Legg deg ned med beina på noen puter, slik at de kommer over hjertehøyde. Gjenta dette en halv time noen ganger om dagen. For å minske smerter og hevelse i hoften, er det viktig at du veksler mellom hvile og aktivitet.

Betydningen av aktivitet

Det er særdeles viktig å komme seg i aktivitet raskt etter at du har gjennomgått operasjonen. I de fleste tilfeller er det mulig å komme opp på bena samme dag som du er operert. Vi vil tilrettelegge og hjelpe deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen. Jo mer aktiv du er, jo mindre er risikoen for at det oppstår komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp i foten, liggesår og problemer med vannlatingen. Å bli liggende i sengen øker sjansen for komplikasjoner betraktelig! Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang og bevegelsestrening samt utførelse av personlig pleie og påkledning. Det opererte benet kan beveges og belastes fritt.

  • Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko
  • Du skal trene på dagliglivets aktiviteter, som for eksempel påkledning og å
    komme seg inn og ut av senga
  • Du skal være oppe så mye som mulig på dagtid
  • Du skal sitte oppe ved måltidene
  • Prekestol eller krykker brukes ved gange
  • Trappetrening sammen med fysioterapeut er svært hensiktsmessig dersom du har trapper hjemme

Betydningen av ernæring

Etter operasjonen er det svært viktig at du får i deg godt med næringsriktig og proteinrik mat og rikelig med drikke. Dette finnes særlig i melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg. Kroppen har ekstra behov for næring og protein etter en operasjon slik at brudd og operasjonssår skal gro skikkelig. Rikelig med mat og drikke er også viktig for at du skal kunne starte opptreningen igjen på en best mulig måte. Mange pasienter opplever at matlysten forsvinner etter en stor operasjon. Da er det viktig å spise mange små måltid i løpet av dagen. Vi vil være nøye med å oppmuntre og tilrettelegge slik at du klarer å få i deg tilstrekkelig næring. Det kan være en fordel å spise noe lite mellom måltidene, bruke mer pålegg enn brød og bruk gjerne ekstra fett på maten. På avdelingen har vi et rikelig utvalg med ernæringsdrikker. Vi anbefaler at du drikker to til tre slike i løpet av dagen som supplement til vanlig mat.

Vær oppmerksom

Mellom 20 og 30 % av pasientene som er operert med skruer for et lårhalsbrudd, får senere komplikasjoner i form av manglende tilheling eller hyppigst henfall av hoftens leddhode. Dette skyldes at blodforsyningen til leddhodet rives over ved lårhalsbrudd. I slike tilfeller vil du oppleve tiltagende smerter i hoften noen uker til måneder etter selve lårhalsbruddet. Behandlingen er å erstatte leddhodet med protese.

Larvik

Besøksadresse
Grevevn. 16 (Google maps)
Larvik
Telefon
33 16 45 00

Poliklinikk ortopedi - Larvik

Telefon
Ekspedisjon: 33 16 45 43 . Timebestilling: 33 72 53 06 .
mandag08.00-14.00
tirsdag08.00-14.00
onsdag08.00-14.00
torsdag08.00-14.00
fredag08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.
Hoftebruddsoperasjon

 

Hos eldre med lårhalsbrudd kan det være nødvendig å sette inn en hofteprotese. Dette fordi sjansen for komplikasjoner er større ved bruk av skruer.


Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Informasjon om Hofteproteseoperasjon

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i hofta, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Hvert år blir det operert rundt 9200 hofteproteser i Norge og antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Færre en ti prosent av pasienteen som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første ti årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene.

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Hofteproteser finnes som halvproteser (hemiprotese) og helproteser (totalprotese).  Ved halvproteser blir kun lårbenshodet (hoftekula) byttet ut. Ved helproteser blir både lårbenshodet og hofteskål byttet ut.


 

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en avtale på preoperativ poliklinikk. Denne varer som regel rundt tre timer. Her vil du få snakke med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Du vil også få snakke med sykepleier og fysioterapeut.

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Vask før operasjon

Du skal dusje kvelden før og på morgenen operasjonsdagen. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær.

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng.

Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier. Kirurgen vil merke operasjonsstedet. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for hofteproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 90 minutter.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor de fleste blir til neste morgen. Blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet fjernes dagen etter operasjonen. Du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte på sykehuset og tabletter hjemme. Du må ta blodfortynnende medisiner i fem uker etter operasjonen. Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt den opererte hoften. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i tre dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Du vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken etter to måneder. Her vil en fysioterapeut undersøke deg. Ved behov blir du henvist til operasjonslegen.

Eventuelt behov for rehabilitering

De fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Behov for rehabilitering vil bli tatt opp til vurdering på preoperativ poliklinikk og det vil bli søkt for dette der. Når du er blitt operert så tar vi kontakt med det aktuelle rehabiliteringssenteret.

Erstatte protese

I noen tilfeller kan det bli aktuelt å bytte ut protesen. Dette kalles revisjon.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene ved slike operasjoner er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Larvik

Besøksadresse
Grevevn. 16 (Google maps)
Larvik
Telefon
33 16 45 00

Poliklinikk ortopedi - Larvik

Telefon
Ekspedisjon: 33 16 45 43 . Timebestilling: 33 72 53 06 .
mandag08.00-14.00
tirsdag08.00-14.00
onsdag08.00-14.00
torsdag08.00-14.00
fredag08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.

3. Oppfølging

Du vil bli kalt inn til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3 måneder etter operasjonen. Det vil da bli tatt røntgenbilde av hofta og du skal ha en samtale med ortoped. Etter dette blir du kalt inn til kontroll 6 måneder og 1 år etter operasjonen.

Eventuelt behov for rehabilitering

De aller fleste reiser rett hjem etter operasjonen med avtale om fysioterapi i hjemmet, eller hos egen fysioterapeut. Noen få har behov for et opphold, enten i kommunal regi (helsehus, korttidsopphold på sykehjem) eller i spesialistregi. Pasienter som allerede har tjenester i form av heldøgns omsorg, reiser tilbake dit de kom fra før innleggelsen, og mottar rehabilitering der.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening.

Faresignaler

Kontakt lege umiddelbart ved symptomer som:

  • Økende smerter fra operasjonsområdet
  • Feber, slapphet
  • Rødhet i området rundt operasjonssåret
  • Puss eller siv fra operasjonssåret

Kontakt

Poliklinikk ortopedi - Larvik

Telefon
Ekspedisjon: 33 16 45 43 . Timebestilling: 33 72 53 06 .
mandag08.00-14.00
tirsdag08.00-14.00
onsdag08.00-14.00
torsdag08.00-14.00
fredag08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.

Larvik

Besøksadresse
Grevevn. 16(Google maps)
Larvik
Telefon
33 16 45 00

Praktisk informasjon

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Kafe

​Besøkende ved SiV-Larvik har felles kantine med ansatte i fjerde etasje.

Åpningstider 

Mandag til fredag klokken 08.00 - 14.30.
Lunsj fra kl. 11.00.
Lørdag, søndag og alle helligdager er det stengt for besøkende.

Endre timeavtale på nett

​Som pasient ved Sykehuset i Vestfold har du nå mulighet til å endre din timeavtale ved en del av poliklinikkene på nett. Det er presisert i innkallingsbrevet du har fått fra sykehuset om du kan benytte deg av denne tjenesten.

Når du endrer time på nett kan du velge at timen ønskes endret og hvilke tidspunkt som passer best. Endring av timeavtale over nettet må skje minst to dager (man-fre) før timen. Når skjema om endring av timeavtale er sendt får du en bekreftelse i et nytt vindu på skjermen.

Sykehuset sender nytt innkallingsbrev med ny time. Tjenesten kan ikke brukes for timeavtaler som involverer flere undersøkelser som er koordinert samme dag. I slike tilfeller må du ta kontakt på telefon som tidligere.

MinJournal - endre timeavtale

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Kioskvarer

​Ved SiV-Larvik finnes det drikkeautomater og sjokoladeautomat ved hovedinngangen. Aviser selges i resepsjonen.

Røyking

Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Røykeplass

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Ved SiV-Larvik er det en røykeplass på taket i femte etasje. Man kan ta heis opp.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Besøkstider

​Alle dager - hverdager og helligdager, kl 16.00-18.00.

Sykkelparkering

Ved SiV-Larvik finner du sykkelstativ langs veggen nær hovedinngangen. 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.