Hoftebrudd

Behandlingsprogram, Poliklinikk ortopedi - Larvik

Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er som oftest høy (rundt 80 år). Så å si alle som pådrar seg et lårhalsbrudd må opereres.

Innledning

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med hoftebrudd hentes i ambulanse. 2 av 3 pasienter blir trillet på ambulansebåre direkte til røntgenavdelingen og videre til sengeposten. De resterende pasientene legges inn via legevakten eller akuttmottaket.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

For å avdekke om det er bruddskade det er snakk om, blir du først sendt på røntgen. Her tar vi bilde av hofta for å kunne si hvilken type brudd du har pådratt deg.

Etter røntgen blir du trillet til sengeposten hvor du får tildelt rom. Der blir du tatt i mot av en sykepleier og undersøkt av en lege.

Les mer om  Røntgen av skjelettet, Tønsberg

2. Behandling

Behandling av hoftebrudd er i dag utelukkende operasjon. Lårhalsbrudd/ hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Med moderne operasjonsteknikk og opptrening vil de fleste kunne fungere som før bruddet.

Les mer om  Hoftebruddsoperasjon

Hoftebruddsoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd behandles i dag med operasjon. Hensikten med operasjonen er først og fremst å oppnå en stabil situasjon slik at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

1. Før

En sykepleier vil gjennomføre en innkomstsamtale med deg som skal sikre at vi får de nødvendige opplysninger om din helsetilstand samt hjemmeforholdene dine. Dette vil hjelpe oss med å planlegge forløpet.  Lege vil informere deg om hvilken type brudd du har pådratt deg, og hvilken operasjon som anbefales for at hofta di skal bli bra igjen. Han vil også merke hofta di med en tusj.

Vi tar rutinemessig blodprøver av deg. I tillegg får du innlagt en nål i hånda/armen som vi kan gi væske og medisiner i. For å sikre best mulig oksygenopptak vil du få surstoff tilført gjennom en slange. Denne slangen festes først bak ørene dine og så til nesa. Noen pasienter trenger ytterligere undersøkelser før operasjonen. Dette bestemmes av legen.

Før operasjonen må du holde sengen. Du får tisse på bekken/flaske når du har behov for å late vannet. Det blir lagt inn et blærekateter så tett opp mot operasjonen som mulig.
Vi tilstreber å operere hoftebrudd raskt. Så snart tidspunktet er klart, vil vi informere deg om dette. 6 timer før operasjonen må du avstå fra mat, snus, røyk, tyggegummi og pastiller. Du vil bli tilbudt ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen.

Smertelindring og bedøvelse

Smertelindring skjer med ulike legemidler. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få smertestillende så tidlig som mulig. En anestesilege (narkoselege) vil, med tanke på operasjonen og bedøvelsen du trenger, gjøre en vurdering av formen din, eventuelle sykdommer du har fra før og medisiner du tar. Vanligvis vil anestesilegen også sette en bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Denne bedøvelsen vil gjøre at det frem til operasjonen blir mindre vondt og lettere å bevege på seg.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Du vil da i utgangspunktet være våken under operasjonen, men kan samtidig få medisin som gjør at du slapper godt av.

I noen tilfeller  er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da er det aktuelt å gi narkose.

En hoftebruddsoperasjon  kan vare fra 30 minutter til 3 timer. 

Operasjonsmetoder

Valg av operasjonsmetode  avhenger av bruddtype, grad av feilstilling og alderen din.

To skruer

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen er moderat, blir bruddet stabilisert med to skruer som skrus inn fra hofteknuten - gjennom lårhalsen - forbi bruddet og inn i leddhodet.


 

Hemiprotese eller totalprotese

Ved betydelig feilstilling av brudd i selve lårhalsen, er det fare for at blodforsyningen til lårbenshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbenshodet  blir da erstattet med en protese av metall (hemiprotese).

Hos yngre pasienter vil vi som oftest velge å sette inn totalprotese


 

Plate med skruer

Sitter bruddet nedenfor lårhalsen (trochanterområdet), blir bruddet stabilisert med en skrue som settes opp i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate, som festes til øvre del av lårbensskaftet.


 

Margnagle

Avhengig av hvor langt nedenfor hoften bruddet går, blir det enkelte ganger brukt en margnagle som settes inni knokkelens hulrom.


 

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjon.

Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din.  For å redusere risikoen for blodpropp, får du blodfortynnende medisin. Vi fjerner blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

Det er vanlig å oppleve en del smerte i det opererte området. Hvor mye varierer fra person til person, og av hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke være til hinder for aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir beskjed til personalet når du begynner å få vondt.

Operasjonssår

Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset.Stingene i operasjonssåret fjernes etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

Hevelse og blodansamling

Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette kommer av selve operasjonen, og av at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter operasjonen. Blåmerker og blodansamlinger er også helt vanlig. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge bena høyt.

Betydningen av aktivitet

Aktivitet og trening er viktig etter en operasjon. Du kommer deg fortere og forebygger komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår og problemer med vannlatingen og forstoppelse.

De fleste kommer seg på bena på operasjonsdagen. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang- og bevegelsestrening samt personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko. Det er vanlig å anbefale at pasienter:

  • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel påkledning og å komme seg inn og ut av senga
  • Er oppe så mye som mulig på dagtid
  • Sitter oppe ved måltidene
  • Bruker prekestol eller krykker når de går
  • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med fysioterapeut

Betydningen av ernæring

Etter en operasjon er det svært viktig at du får i deg næringsriktig og proteinrikmat, samt rikelig med drikke. Det du spiser og drikker er av stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro ordentlig og for at du skal kunne starte og gjennomføre opptrening. Riktig ernæring er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Mange har mindre matlyst etter en operasjon og det er viktig at det du får i deg er ekstra næringsrikt (eks melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg).  Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på infeksjon. Da må du kontakte sykehuset snarest.

Blodpropp

På sykehuset får du medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskelig med å puste, må du straks ta kontakt med lege.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Da må vi ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med ny operasjon. Ofte blir det da satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det er gått ett år etter operasjonen (viktig for å sikre at bruddet er skikkelig grodd først).

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke kunne fungere i lengden. I så fall får du etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte   ett til to år etter skaden. De som opplever dette, får operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Larvik
Besøksadresse
Grevevn. 16 (Google maps)
Larvik
Telefon
33 16 45 00
Poliklinikk ortopedi - Larvik
Telefon
Ekspedisjon: 33 16 45 43 . Timebestilling: 33 72 53 06 .
mandag - fredag 08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.
Hoftebruddsoperasjon

 

Hos eldre med lårhalsbrudd kan det være nødvendig å sette inn en hofteprotese. Dette fordi sjansen for komplikasjoner er større ved bruk av skruer.


Les mer om  Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)

Informasjon om Hofteproteseoperasjon

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i hofta, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Hvert år blir det operert rundt 9200 hofteproteser i Norge og antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Færre en ti prosent av pasienteen som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første ti årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene.

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Hofteproteser finnes som halvproteser (hemiprotese) og helproteser (totalprotese).  Ved halvproteser blir kun lårbenshodet (hoftekula) byttet ut. Ved helproteser blir både lårbenshodet og hofteskål byttet ut.


 

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en avtale på preoperativ poliklinikk. Denne varer som regel rundt tre timer. Her vil du få snakke med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Du vil også få snakke med sykepleier og fysioterapeut.

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Vask før operasjon

Du skal dusje kvelden før eller morgenen operasjonsdagen. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær.

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng.

Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier. Kirurgen vil merke operasjonsstedet. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for hofteproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 90 minutter.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor de fleste blir til neste morgen. Blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet fjernes dagen etter operasjonen. Du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte på sykehuset og tabletter hjemme. Du må ta blodfortynnende medisiner i fem uker etter operasjonen. Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt den opererte hoften. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i tre dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Du vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken etter to måneder. Her vil en fysioterapeut undersøke deg. Ved behov blir du henvist til operasjonslegen.

Eventuelt behov for rehabilitering

De fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Behov for rehabilitering vil bli tatt opp til vurdering på preoperativ poliklinikk og det vil bli søkt for dette der. Når du er blitt operert så tar vi kontakt med det aktuelle rehabiliteringssenteret.

Erstatte protese

I noen tilfeller kan det bli aktuelt å bytte ut protesen. Dette kalles revisjon.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene ved slike operasjoner er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Larvik
Besøksadresse
Grevevn. 16 (Google maps)
Larvik
Telefon
33 16 45 00
Poliklinikk ortopedi - Larvik
Telefon
Ekspedisjon: 33 16 45 43 . Timebestilling: 33 72 53 06 .
mandag - fredag 08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.

3. Oppfølging

Du vil bli kalt inn til kontroll på ortopedisk poliklinikk 3 måneder etter operasjonen. Det vil da bli tatt røntgenbilde av hofta og du skal ha en samtale med ortoped. Etter dette blir du kalt inn til kontroll 6 måneder og 1 år etter operasjonen.

Eventuelt behov for rehabilitering

De aller fleste reiser rett hjem etter operasjonen med avtale om fysioterapi i hjemmet, eller hos egen fysioterapeut. Noen få har behov for et opphold, enten i kommunal regi (helsehus, korttidsopphold på sykehjem) eller i spesialistregi. Pasienter som allerede har tjenester i form av heldøgns omsorg, reiser tilbake dit de kom fra før innleggelsen, og mottar rehabilitering der.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt lege umiddelbart ved symptomer som:

  • Økende smerter fra operasjonsområdet
  • Feber, slapphet
  • Rødhet i området rundt operasjonssåret
  • Puss eller siv fra operasjonssåret

Kontakt

Poliklinikk ortopedi - Larvik
Telefon
Ekspedisjon: 33 16 45 43 . Timebestilling: 33 72 53 06 .
mandag - fredag 08.00-14.00
Timebestilling: 09.00-14.00.
Larvik
Besøksadresse
Grevevn. 16(Google maps)
Larvik
Telefon
33 16 45 00

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

​Alle dager - hverdager og helligdager, kl 16.00-18.00.

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Endre timeavtale på nett

​Som pasient ved Sykehuset i Vestfold har du nå mulighet til å endre din timeavtale ved en del av poliklinikkene på nett. Det er presisert i innkallingsbrevet du har fått fra sykehuset om du kan benytte deg av denne tjenesten.

Når du endrer time på nett kan du velge at timen ønskes endret og hvilke tidspunkt som passer best. Endring av timeavtale over nettet må skje minst to dager (man-fre) før timen. Når skjema om endring av timeavtale er sendt får du en bekreftelse i et nytt vindu på skjermen.

Sykehuset sender nytt innkallingsbrev med ny time. Tjenesten kan ikke brukes for timeavtaler som involverer flere undersøkelser som er koordinert samme dag. I slike tilfeller må du ta kontakt på telefon som tidligere.

MinJournal - endre timeavtale

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​Besøkende ved SiV-Larvik har felles kantine med ansatte i fjerde etasje.

Åpningstider 

Mandag til fredag klokken 08.00 - 14.30.
Lunsj fra kl. 11.00.
Lørdag, søndag og alle helligdager er det stengt for besøkende.

Kioskvarer

​Ved SiV-Larvik finnes det drikkeautomater og sjokoladeautomat ved hovedinngangen. Aviser selges i resepsjonen.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Røyking

Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Røykeplass

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Ved SiV-Larvik er det en røykeplass på taket i femte etasje. Man kan ta heis opp.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

Ved SiV-Larvik finner du sykkelstativ langs veggen nær hovedinngangen. 

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.