Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kjønnsinkongruens

Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor en opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og tildelt kjønn ved fødsel.  Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder. Diagnosen «kjønnsinkongruens hos ungdom og voksne» kan ikke stilles før starten av puberteten.  Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av oppførsel eller preferanser utenfor normen av tildelt kjønn ved fødsel alene.

Hvordan eller hvorfor kjønnsinkongruens oppstår er ikke kjent, men er fokus for forskning nasjonalt og internasjonalt. Selv om man kan anta at kjønnsidentitet også er påvirket av barndom og oppvekst, argumenterer flere forskere i dag for at biologiske faktorer kan disponere et individ for å utvikle behandlingstrengende kjønnsinkongruens. 

Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder karakteriseres av en markert og vedvarende inkongruens (uoverensstemmelse) mellom eget opplevde kjønn og tildelt kjønn ved fødsel. Kjønnsinkongruens kan ofte føre til et ønske om behandling for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønn, ved hjelp av hormonbehandling, kirurgi eller annen helsehjelp.

Tilbudet er for personer som ønsker oppfølging knyttet til kjønnsinkongruens  

Tilbudet retter seg også mot personer som definerer seg utenfor samfunnets tokjønnsmodell, som f.eks. ikke-binære, som har et hjelpebehov i forbindelse med sin kjønnsidentitet. 

Senteret skal gi veiledning til den kommunale helsetjeneste og tilby nettverksarbeid.

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) bygger sin tilnærming på minoritetsstressmodellen, Nasjonale retningslinjer for kjønnsinkongruens og WPATH Standards of care (8. utgave). RSKi samarbeider med Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), bruker- og interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner og kommunehelsetjenesten i regionen.

For informasjon om barn og unge under 18 år, se:

Kjønnsinkongruens - barn og unge under 18 år 

Henvisning og vurdering

Fastlegen, annen spesialisthelsetjeneste eller privatpraktiserende avtalespesialist kan henvise til regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKI). 

Henvisningen bør blant annet inneholde opplysninger om

  • opplevd kjønnsidentitet
  • livssituasjon
  • beskrive ev. helseplager (fysisk eller psykisk)
  • varighet av kjønnsinkongruens
  • hvor en ev. befinner seg i prosessen med kjønnsbekreftende behandling
  • hvilke ønsker og / eller forventninger pasienten har til kontakten med RSKI.  

Hormonell eller kirurgisk kjønnsbekreftende behandling tilbys per i dag ikke ved regionalt senter for kjønnsinkongruens.  Denne behandlingen gis ved Nasjonal behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens (NBTK), Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) ved Oslo Universitetssykehus (OUS). 
Regionalt senter kan bistå i prosessen med henvisning og oppfølging når en er under utredning og behandling. 
Les mer om nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (voksen) her

Ved psykiske vansker av moderat eller alvorlig grad, bør en også henvises til lokal DPS for å avklare behov for annen helsehjelp.

Utredning

Regionalt senter for kjønnsinkongruens består av psykologer, lege og sykepleier/sexologisk rådgiver.

Det vil i samarbeid med pasienten kartlegges behov for utredning og eventuell behandling. 

Sammen med pasienten utforskes kjønnsidentitet. Diagnostikken hviler på kjønnsidentitetshistorie, drivkraften bak ønsket om behandling og hvordan denne kan forstås.

Ved kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi, er det egne krav til utredningen. Les mer om dette her

Behandling

Hvilken behandling som tilbys, skal basere seg på en individuell vurdering og ut fra pasientens ønsker og behov.  Noen vil motta helsehjelp fra senteret før, under eller etter å ha vært til utredning og / eller behandling ved den nasjonale behandlingstjeneste (NBTK).  Andre vil ha tilstrekkelig nytte av den behandling som tilbys i senteret. 

Dette kan være behandling i gruppe- og individuelt, nettverks- og familiesamtaler, utprøving og rekvisisjon av hjelpemidler, virkelighetserfaring (VE), sexologisk rådgivning, samt rådgivning om endring av juridisk kjønn. 

Regionalt senter kan bistå i prosessen med henvisning og oppfølging når en er under utredning og behandling ved NBTK i OUS.  For noen kan det være behov for oppfølging i en periode ved regionalt senter etter behandling ved NBTK i OUS.   
Da senteret er under oppbygging, vil ikke alle nevnte tjenester kunne tilbys fullt ut i oppstartfasen.

Gruppebehandling har vist effekt ved å redusere sykeliggjøring og virke forebyggende på utvikling av andre tilleggslidelser, eksempelvis angst og depresjon. Tilhørighet til en gruppe kan gi økt motstandsdyktighet mot minoritetsstress hos den enkelte. Alle pasienter som henvises til RSKi får tilbud om en digital introgruppe. Introgruppen presenterer tilbudet ved RSKi, samarbeidspartnere, temaer omkring kjønnsinkongruens, praktisk informasjon om endring av juridisk kjønn, kontakt med NAV og lignende. RSKi tilbyr også Resiliensgruppe som er en fysisk oppmøtegruppet hvor målet er å styrke den enkeltes evne og kompetanse til å gjøre informerte valg omkring behandling, og å være forberedt på de stressfaktorer som kan oppstå i en kjønnsbekreftende prosess. 

Se ulike behandlinger ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (voksne)




Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Det kan tilbys oppfølging ved regionalt senter i form av gruppetilbud og eventuelt individuelle tilbud og rådgivning. 

Dette kan også tilbys personer som har gjennomgått hormonell og / eller kirurgisk behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (voksne) (NBTK) ved Oslo universitetssykehus og opplever behov for oppfølging og eventuelt spesifikk rådgivning. 

Vanligvis vil Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens da henvise en til regionalt senter.  Oppfølging vil primært skje i samarbeid med den kommunale helsetjenesten og fastlege.

Aktuelle lenker

WPATH Standards of care (7. Utg) 

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK)

Foreningen FRI

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS)

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI)

Skeiv verden



Kontakt

Linde, Nøtterøy (DPS) Regionalt senter for kjønnsinkongruens

Kontakt Regionalt senter for kjønnsinkongruens

Linde, Nøtterøy (DPS)

Ørsnesalleen 14

3120 Tønsberg

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.