Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer.
Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.
Behandling av kols gjennomføres først og fremst hjemme hos deg selv, i samarbeid med fastlege og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Ved forverringer må tilleggsbehandling startes raskt. Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.
- Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
- Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.
Behandling uten medisiner
Røykeslutt
Den mest effektive behandlingen av kols er å slutte å røyke. Les mer om røykeslutt under avsnittet «Slik forebygger du kols» øverst på siden.
Fysisk aktivitet og trening
Fysisk aktivitet og trening gir helsegevinst i alle stadier av sykdommen. Det er viktig at personer med kols tilpasser aktiviteten til sin allmenntilstand. Det anbefales at med kols trener minst tre økter per uke. Øktene bør omfatte øvelser med vekt på styrke, utholdenhet og bevegelse.
Alle med kols kan trene, og det kan gjøres på egenhånd hjemme eller under veiledning av andre, for eksempel fysioterapeut. Vi anbefaler imidlertid at to økter per uke er trening ledet av andre.
Mange kommuner tilbyr treningsopplegg for pasienter med kols, for eksempel ved Frisklivssentralene.
Ta kontakt med din kommune for å finne hvilke tilbud som finnes der du bor.
Sykehuset i Vestfold har tilbud om lungerehabiliteringskurs hvor du vil få veiledning av fysioterapeut om tilpasset aktivitet og trening, se lenger ned på siden for mer informasjon.
Fysioterapi
Fysioterapi til personer med kols innebærer treningsopplegg og lungefysioterapi.
Lungefysioterapi er opplæring i pusteteknikker som du kan bruke ved tungpust i hvile eller aktivitet og ved anfall. I tillegg innebærer det opplæring i teknikker for å løsne og få opp slim som ligger i luftveiene (slimmobilisering). Det er en viktig del av behandlingen og særlig viktig under forverringer. Det er også god forebyggende behandling hvis du ofte har infeksjoner. Andre teknikker som brukes i lungefysioterapi er selvdrenasje, anfallsmestring og bruk av PEP-hjelpemidler.
Personer med diagnosen kols får dekket utgifter til behandling hos fysioterapeut når de er henvist dit av sin fastlege.
Riktig ernæring
Kols i seg selv gir ikke problemer med fordøyelsen eller omsetning av næringsstoffer i kroppen. Likevel er enten overvekt eller undervekt en utfordring for mange personer med kols.
Det er flere overvektige personer med kols sammenliknet med friske. Årsaker kan blant annet være mindre aktivitet på grunn av sykdommen eller bruk av medisiner med kortison (som øker matlysten).
Overvekt påvirker pusten negativt og i kombinasjon med kols forverres tungpusten ytterligere.
Nedsatt matlyst og redusert matinntak, samtidig med økt energiforbruk på grunn av tungpustenhet, er årsaker til at det er mange personer med kols som er undervektige. For å unngå vekttap er det viktig spise næringsrikt og å trene for å øke muskelmassen.
Behandling med medisiner
De fleste med kols vil ha nytte av medisiner. Dette kan dempe symptomene og forebygge forverring.
Hvilke medisiner som er riktige for deg, avhenger av din sykdoms alvorlighetsgrad og symptomer.
Snakk med din fastlege om hvordan du skal bruke medisiner på en trygg og god måte.
Mange kolsmedisiner er til inhalasjon (det vil si at du puster dem inn). Det er viktig med god teknikk for riktig bruk av inhalasjonsmedisinene og at du tar dem til riktig tid. Opplæring i dette kan du få fra helsepersonell eller på apotek.
E-læringskurs om inhalasjonsmedisiner Annen behandling
Oksygenbehandling i hjemmet
Oksygenbehandling i hjemmet
Langtidsbehandling med oksygen i hjemmet kalles for LTOT, en forkortelse for det engelske begrepet “Long-term oxygen therapy”. Oksygentilførselen foregår via ulike apparater som du får låne på enhet for behandlingshjelpemidler.
Tungpusthet uten redusert oksygennivå i blodet er ikke indikasjon for behandling. Behandlingen kan også være aktuell for kreftpasienter når rett indikasjon foreligger. Det er en forutsetning at du ikke røyker.
Formålet med langtidsoksygenterapi er forlenget levetid, bedre helse og økt livskvalitet.
-
Før
Før du blir vurdert til denne behandlingen må vi foreta en full utredning av grunnsykdommen din, og du må være best mulig behandlet med medikamenter. Dersom lungefunksjonsmålinger viser at du har varig lavt nivå med oksygen i blodet, kan det bli aktuelt med LTOT.
Før eventuell oppstart av behandling må du være røykfri i tre måneder.
-
Under
For å finne ut av hvilken oksygenmengde du skal ha, variasjoner i dosen fra hvile til aktivitet og antall timer i døgnet du skal ha LTOT-behandling, vil vi ta blodprøve av deg der vi måler arteriell blodgass. Dette gjør vi flere ganger med ulik mengde oksygentilførsel.
Du vil også få opplæring i å bruke utstyret. Det finnes både stasjonære apparater og bærbare enheter.
Dersom alle forundersøkelser er ferdige vil selve opplæringen og tilpasningen gjøres på noen timer.
-
Etter
Lungelege lager rekvisisjon på langtidslån av oksygenutstyr til behandlingshjepemidler.
Du vil få opplæring i utstyret av en sykepleier på lungepoliklinikken. Det vil bli gjort en avtale med deg om utstyr sendes rett hjem eller om det utleveres under opplæring på sykehuset.
Alle pasienter med langtidsoksygenbehandling vil følges opp regelmessig ved lungepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold. Hyppighet av kontroller bestemmes individuelt ut ifra ditt medisinske behov
Vær oppmerksom
- Uttørring av slimhinner i øvre luftveier, sår nese og øyne, tett i nesen, hodepine, svimmelhet, og uvelhetsfølelse kan forekomme.
- Ukontrollert oksygenbehandling (for store doser), kan få alvorlige følger så det er viktig at du følger legens ordinasjon av mengde oksygen. Juster aldri på doseringen uten at dette er avtalt med behandler.
Forholdsregler
- Oksygen under trykk skal ikke kombineres med fettholdige salver eller kremer. Du må aldri smøre noen deler av oksygenutstyret inn med fett.
- Oksygen må betraktes som en brennbar gass.
- Røyking og oksygen er uforenelig. Det skal ikke røykes i rom hvor det oppbevares oksygen.
- Du bør unngå å bruke åpen ild i rom hvor det brukes oksygen. Vi anbefaler at du holder deg selv og oksygenutstyret i minst to meters avstand til for eksempel peis og levende lys.
Gå til
Oksygenbehandling i hjemmet
Maskebehandling (Ventilasjonsstøtte)
Mange med kols utvikler respirasjonssvikt og en behandling for dette kan være maskeventilasjon. Respirasjonssvikt kan gi ulike symptomer, de vanligste er tungpust, dårlig nattesøvn og hodepine.
Maskebehandling avlaster dine respirasjonsmuskler for en del av pustearbeidet, og du vil kunne merke at det blir lettere å puste.
Maskebehandling innebærer at du får hjelp til å puste via en maskin (BIPAP) med tettsittende maske. Behandlingen foregår fortrinnsvis på natten, og det finnes eget utstyr for bruk i hjemmet.
Det er lungelege som vurderer om det er medisinsk grunnlag for behandling med ventilasjonsstøtte. Grunnsykdommen skal være optimalt behandlet med medikamenter, og man skal ha påvist varig respirasjonssvikt i blodprøve (arteriell blodgass).
Utredning, opplæring og oppfølging foregår på Lungepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold.
Tiltak hvis du blir verre
Mange personer med kols opplever at sykdommen blir verre i perioder. Du kan selv gjøre tiltak hjemme ved slike anfall. Hvis du har hyppige forverringer kan fastlegen eller sykehuset lage en egenbehandlingsplan slik at du selv kan starte tidlig med nødvendige medisiner, og dermed unngå mer alvorlige forverringer og samtidig øke mestring.
Har du hjemmesykepleie kan du kontakte dem hvis du blir dårligere. De kan da hjelpe og veilede deg i riktig behandling, slik at ytterligere forverring unngås. Hvis du har egenbehandlingsplan, følg den.
Blir sykdommen betydelig verre i forhold til din vanlige tilstand, bør du kontakte din fastlege eller legevakt (nasjonalt legevaktnummer 116 117). Får du et alvorlig kolsanfall, ring 113.
Henvisning videre til spesialist
De aller fleste som har mild eller moderat kols kan utredes, behandles og følges opp hos fastlege.
I noen tilfeller er det nødvendig å henvise deg til lungespesialist, blant annet ved:
- usikkerhet om diagnose
- dårlig effekt av behandling
- alvorlig kols
- mistanke om kronisk lavt oksygennivå
- flere tilleggssykdommer
Ved mistanke om at kols henger sammen med arbeidssituasjonen din, er det i tillegg aktuelt å henvise til bedriftshelsetjenesten eller arbeidsmedisinsk avdeling i spesialisthelsetjenesten.
Spesialist vil vurdere henvisningen i tråd med gjeldende prioriteringsveileder for kols.
Innleggelse på sykehus
Ved alvorlig forverring av kols kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Fastlegen eller lege på legevakten vurderer behov for innleggelse ut fra hvor alvorlig kols sykdom du har, din allmenntilstand og erfaringer fra tidligere forverringer.
I noen tilfeller kan en avlastningsplass på sykehjem eller en kommunal akutt døgnplass være den riktige løsningen for deg.
Hvis du skal legges inn på sykehus, pass på at du har med:
- Oppdatert medisinliste
- Egenbehandlingsplan
- Liste over medisinsktekniske hjelpemidler
Hvis du har hjemmesykepleie, vil de hjelpe deg slik at du får med disse papirene.
Lindrende behandling
Lindrende behandling (palliasjon) er pleie og omsorg med helhetlig tilnærming rettet mot personens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen forbindes ofte med kreftsykdom, men den er i mange tilfeller viktig også for personer med kols. God planlegging på et tidlig tidspunkt kan gi færre sykehusinnleggelser, færre øyeblikkelig‐hjelp konsultasjoner og unngåelse av situasjoner med overbehandling i livets sluttfase.
Lindrende kreftbehandling