Kols

Behandlingsprogram, Poliklinikk lungesykdommer

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Kols skyldes vanligvis langvarig røyking, ved at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser, og slim fra lungene med oppspytt.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

Pasientforløpet for kols skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

På denne siden finner du informasjon om kols. Innholdet beskriver hvordan sykdommen kan forebygges, og hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging.

Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.

Slik forebygger du kols

Kols er en sykdom som oftest er utløst av ytre årsaker, og kan derfor i stor grad forebygges. Forbyggende arbeid er viktig å starte blant ungdom i skolealder. Sykdommen kan ikke kureres, men hvis den oppdages tidlig, kan forverring unngås. Fysisk aktivitet og trening, samt røykeslutt, er viktig i alle stadier for å hindre utvikling av sykdommen.

Røykeslutt

Det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols, er å slutte å røyke. Dette bremser utviklingen av sykdommen.
Når du slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, minker hosten og bedrer pusten. Røyking er den vanligste årsaken til kols, og risikoen for å få sykdommen øker hvis du har røkt mye og lenge.

Det er flere ting som kan hjelpe deg til å bli ikke-røyker.  Ulike kurs og samtalearenaer, samt nikotinplaster, tyggegummi, tyggetabletter eller nikotin til inhalasjon kan hjelpe deg mot røykeslutt. Snakk gjerne med fastlegen din for hjelp til å slutte, og sjekk mulighetene for å bli henvis til røykesluttkurs.

Frisklivssentralene i kommunene tilbyr individuell veiledning/oppfølging i forhold til røykeslutt, kosthold og fysisk aktivitet. Du kan selv kontakte Frisklivssentralen i din kommune, for å finne ut mer om deres tilbud.

Hjelp til røykeslutt:

Hva vinner du på å slutte å røyke

Slutta.no

Andre årsaker til kols er

  • luftforurensning i arbeidsmiljø fra støv, røyk, giftige kjemikalier/gass og damp 
  • astma, spesielt hvis den er underbehandlet/dårlig kontrollert
  • hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at kols utvikles 
  • arvelige faktorer spiller inn når det gjelder risiko for å utvikle kols

Er du utsatt for å få kols gjennom jobb?

Miljørettet helsevern og tiltak for å unngå eksponering er viktig. Snakk med din arbeidsgiver eller bedriftshelsetjenesten, dersom du mistenker at du er utsatt

Tegn på kols

Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene.
Sykdommen medfører innsnevring og tetthet i luftveiene, tap av de små luftblærene i lungene og økt slimproduksjon, noe som gir økt hosting. Årsaken er langvarig irritasjon av slimhinnene i luftveiene, oftest på grunn av røyking, og som følge av dette en kronisk betennelse.

Du kan ha kols hvis du:

  • har langvarig hoste

  • har mye slim i halsen og i det du spytter opp

  • er tungpustet ved anstrengelse – etter hvert også ved hvile

Andre vanlige symptomer:

  • Du føler deg trøtt
  • Brystet føles innsnevret
  • «Hvesende» pust ved forverring
  • Pusten går raskere for å kompensere for anstrengt pust
  • Forlenget utpust (ekspirium) og «pipelyder»
  • Forstyrret nattesøvn
  • Vekttap
  • Gjentatte luftveisinfeksjoner

Hvis du mistenker at du kan ha kols bør du ta kontakt med fastlegen din og få tatt en pusteprøve (spirometri) for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Egenbehandlingsplan for deg med kols

Last ned egenbehandlingsplan for deg med kols (last ned pdf)

Kolsmappe til bruk for helsepersonell

Her kan du laste ned de ulike dokumentene som er i kolsmappen


 

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Kolsmappe til bruk for helsepersonell

Her kan du laste ned de ulike dokumentene som er i kolsmappen

 
Stabil kols - henvisning til videre utredning

Henvisning til lungespesialist vurderes etter følgende kriterier:

  • FEV1 <50 %
  • Kols oppstått før 40 års alder
  • Rask forverring
  • Nyoppståtte symptomer, tvil om diagnose etter primærlegeutredning
  • Ustabile pasienter
  • Manglende tilgang til eller kunnskap om tolkning av spirometri.
  • Usikkerhet om diagnose
  • Dårlig respons på behandling
  • Alvorlig kols (stadium III og alltid ved stadium IV)
  • Mistanke om kronisk hypoksi (SpO2 < 92 %) med tanke på langtids oksygenbehandling (LTOT) eller behov for oksygen under flyreiser eller bilkjøring
  • Mistanke om samtidig søvnapnesyndrom
  • Diskrepanser mellom symptomer og funn
  • Flere komorbiditeter
  • Pasienten ønsker vurdering hos spesialist
  • Utredning for henvisning til lungetransplantasjon/ventiloperasjon

Hva bør fastlege beskrive i henvisningen?

  • Status presens og funksjonsbeskrivelse
  • Sykdomsanamnese
  • Familieanamnese
  • Yrkesanamnese
  • Røykeanamnese
  • Medikamenter, nåværende og tidligere (hva er prøvd ut?)
  • Svar på relevante undersøkelser
  • Egenbehandlingsplan dersom det finnes
  • Individuell plan hvis finnes

Ønske om en poengtert henvisning.

Hvilke undersøkelser bør være gjort før pasient henvises?

  • Klinisk undersøkelse
  • Spirometri (kurven må sendes med henvisningen)
  • Reversibilitetstest
  • Røntgen thorax
  • Blodprøver
  • EKG
  • Eventuelt SaO2

 Aktuelle blodprøver:

  • Hemoglobin
  • Leukocytter
  • Kalium
  • Kreatinin
  • Alfa-1-antitrypsin for unge pasienter
  • pro-BNP for å utelukke hjertesvikt
  • CRP ved mistanke om infeksjon

Kols forverring - henvising spesialisttjenesten/KAD

Kols forverringer kan være livstruende. Indikasjoner som taler for innleggelse på sykehus er:

  • manglende effekt av initial behandling.
  • nytilkommet SpO2 under 90 % eller cyanose
  • tidligere alvorlige kolsforverringer med behov for mekanisk ventilasjonsstøtte og langvarige sykehusopphold
  • sliten pasient, nytilkommet takykardi eller perifere ødemer
  • usikker diagnose, dårlig funksjonsnivå eller vanskelige hjemmeforhold
  • kompliserende komorbiditet
  • lang vei til sykehus

Er pasienten dårlig med truende respirasjonssvikt skal man starte behandling før/under transporten med bronkodilaterende medikamenter og prednisolon, og tilføre oksygen 1 liter/minutt på nesekateter dersom oksygenmetning er lav (SpO2 <92) eller ukjent.

I enkelte kommuner finnes KAD som fastlege kan henvise til etter gitte retningslinjer

Se informasjon om henvisningsmalen "Den gode henvisning"

Henvisning til fysioterapi

Pasienten trenger ikke henvisning fra lege, men kan selv ta direkte kontakt med fysioterapeut. Fysioterapeuten må ha tilskudd fra kommunen for at egenandelstak 2 skal kunne innfris.

Yrkesrelatert kols

"Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet," jamfør Arbeidsmiljøloven § 5-3. 

Pasienten trenger ikke å samtykke ved melding om yrkessykdom (kun ved skade).

Fastlegen skal:


En eventuell erstatning forutsetter at yrkessykdommer må være meldt innen ett år etter at medlemmet i folketrygden eller den meldepliktige blir klar over årsaken til sykdommen.

Henvisning til rehabilitering

Alle pasienter skal henvises tilbud om rehabilitering/ hjelp til sykdomsopplæring/ livsstilsendring på bakgrunn av stratifisering av sykdomsnivå og egenomsorgsevne.

Behandlende lege har alltid ansvar for vurdering av behov og evne til rehabilitering og skal sørge for henvisning til aktuelle tilbud. Vurdering, tilbud og gjennomføring dokumenteres i pasientens kols-mappe ved alle konsultasjoner.

Det er viktig med målrettet innsats i tidlig fase. Hjelp til livsstilsendring tidlig i sykdomsforløpet vil kunne bremse sykdomsutvikling.

Tilbud om rehabilitering, indikasjoner:

  • Diagnose kols – opplæring og mestring
  • Livsstilsendringer
  • Liten sykdomsinnsikt
  • Dårlig mestring av sykdommen
  • Hyppige forverrelser
  • Betydelig angst knyttet til anfall av tungpust
  • Ernæringsproblemer
  • Planlagte større kirurgiske inngrep
  • Utfordringer i arbeidslivet relatert til sykdommen

Ansvarlig for tilbudAktuelt forHenvisning

Regionalt:
Glittre/ Granheim (uten egenandel)

Røros (med egenandel)

Alle pasienter bør henvises hit dersom de har god nok egenomsorgsevne.
Spesialisthelsetjenesten

Kols, alle grader.
Pasienten må kunne

  • gjennomføre seks uker
  • gå selv
  • være motivert
Kommunehelsetjenesten Kols GOLD I-II:
  • opplæring
  • livsstilsendring
  • vedlikehold

Kols GOLD III-IV:

  • Dersom ikke evne til gjennomføring av kurs regionalt, spesialistelsetjeneste
  • Vedlikehold etter rehabopphold
  • Tilrettelagt undervisning, trening etc hjemme/ nær hjemmet  for svært alvorlige kolspasienter som ikke kommer seg ut av hi\uset

Koordinerende enhet i hver enkelt kommune har oversikt over tilbud som finnes. Pasient eller eventuelt lege kan ringe for å høre. Enkelte av tilbudene krever henvisning. Mange av de aktuelle tilbudene er ikke sykdomsspesifikke.

Koordinerende enheter i kommunene - Vestfold

Kommunene har varierende tilbud, men aktuelle tilbud kan være:

  • Frisklivssental
  • Kommunale LMS
  • Fysioterapi grupper/ hjemme/ individuelt
  • Hjemmerehabilitering
  • Røyksluttkurs
  • Mestringskurs
  • Sykepleier poliklinikk – (Nøtterøy)
  • LHL lokalt
  • Kols-ressurser i kommunen for opplæring?

 


1. Utredning

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Les mer om Spirometri

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FEV1), og hvor raskt du får til å puste ut luften (PEF).

  1. Før

    For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:
    • unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

    • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

    • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

    • blir målt og veid før undersøkelsen

    Hvis mulig - unngår å ta luftveisåpnende inhalsjonsmedisin:
    •  6 - 48 timer timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

    Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

    Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

    Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

  2. Under

    Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

    Hvis du er tungpust kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. 

  3. Etter

    Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Gå til Spirometri


 

Les mer om Blodprøve


 

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

     

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG


 

Les mer om Røntgen lunger (thorax)

Røntgen lunger (thorax)


 

Les mer om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksyd i blodet ditt.

Vanligvis tas det blodprøver fra en vene, men denne blodprøven er litt spesiell i og med at vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tar vi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner han med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Nålen stikkes inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

    Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjernes nålen og du vil få en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    For å stoppe blødningen blir det satt på en kompresjonstape over stikkstedet etter behandlingen.

    I enkelte tilfeller er det behov for at lege / sykepleier holder kompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Arteriell blodgass


 

Les mer om Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

  1. Før

    • Du skal være uthvilt
    • Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig. 
    • Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
    • Du blir spurt om grad av tungpusthet
    • Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
    • Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
    • Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

  2. Under

    • Du skal gå i oppmålt lengde, frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.

    • Du skal ikke snakke når du utfører testen

    • Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygeninnhold og puls)

    • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det. 

  3. Etter

    • Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
    • Du får spørsmål om graden av tungpusthet
    • Resultatet av testen vurderes av lege

Gå til Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)


 

2. Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer.

Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.


Behandling av kols gjennomføres først og fremst hjemme hos deg selv, i samarbeid med fastlege og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Ved forverringer må tilleggsbehandling startes raskt. Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon. 
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

Behandling uten medisiner

Røykeslutt

Den mest effektive behandlingen av kols er å slutte å røyke. Les mer om røykeslutt under avsnittet «Slik forebygger du kols» øverst på siden.  

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet og trening gir helsegevinst i alle stadier av sykdommen. Det er viktig at personer med kols tilpasser aktiviteten til sin allmenntilstand. Det anbefales at med kols trener minst tre økter per uke. Øktene bør omfatte øvelser med vekt på styrke, utholdenhet og bevegelse.

Alle med kols kan trene, og det kan gjøres på egenhånd hjemme eller under veiledning av andre, for eksempel fysioterapeut. Vi anbefaler imidlertid at to økter per uke er trening ledet av andre.

Mange kommuner tilbyr treningsopplegg for pasienter med kols, for eksempel ved Frisklivssentralene.   
Ta kontakt med din kommune for å finne hvilke tilbud som finnes der du bor.

Sykehuset i Vestfold har tilbud om lungerehabiliteringskurs hvor du vil få veiledning av fysioterapeut om tilpasset aktivitet og trening, se lenger ned på siden for mer informasjon. 

Fysioterapi

Fysioterapi til personer med kols innebærer treningsopplegg og lungefysioterapi.
Lungefysioterapi er opplæring i pusteteknikker som du kan bruke ved tungpust i hvile eller aktivitet og ved anfall. I tillegg innebærer det opplæring i teknikker for å løsne og få opp slim som ligger i luftveiene (slimmobilisering). Det er en viktig del av behandlingen og særlig viktig under forverringer. Det er også god forebyggende behandling hvis du ofte har infeksjoner. Andre teknikker som brukes i lungefysioterapi er selvdrenasje, anfallsmestring og bruk av PEP-hjelpemidler.

Personer med diagnosen kols får dekket utgifter til behandling hos fysioterapeut når de er henvist dit av sin fastlege.

Riktig ernæring

Kols i seg selv gir ikke problemer med fordøyelsen eller omsetning av næringsstoffer i kroppen. Likevel er enten overvekt eller undervekt en utfordring for mange personer med kols.

Det er flere overvektige personer med kols sammenliknet med friske. Årsaker kan blant annet være mindre aktivitet på grunn av sykdommen eller bruk av medisiner med kortison (som øker matlysten).

Overvekt påvirker pusten negativt og i kombinasjon med kols forverres tungpusten ytterligere.


Nedsatt matlyst og redusert matinntak, samtidig med økt energiforbruk på grunn av tungpustenhet, er årsaker til at det er mange personer med kols som er undervektige. For å unngå vekttap er det viktig spise næringsrikt og å trene for å øke muskelmassen.

Behandling med medisiner

De fleste med kols vil ha nytte av medisiner. Dette kan dempe symptomene og forebygge forverring.
Hvilke medisiner som er riktige for deg, avhenger av din sykdoms alvorlighetsgrad og symptomer.
Snakk med din fastlege om hvordan du skal bruke medisiner på en trygg og god måte.

Mange kolsmedisiner er til inhalasjon (det vil si at du puster dem inn). Det er viktig med god teknikk for riktig bruk av inhalasjonsmedisinene og at du tar dem til riktig tid. Opplæring i dette kan du få fra helsepersonell eller på apotek. 

E-læringskurs om inhalasjonsmedisiner

Annen behandling

Oksygenbehandling i hjemmet


Les mer om Oksygenbehandling i hjemmet

Oksygenbehandling i hjemmet

LTOT (hjemmeoksygenbehandling) er langtidsbehandling med oksygen. Behandlingen kan gis i hjemmet. Oksygentilførsel kan gis via ulike apparater som pasienten får låne på Behandlingshjelpemiddelsentralen.

Behandlingen gis til pasienter med lungesykdom og betydelig redusert oksygen nivå i blodet. Det er en forutsetning at pasienten ikke røyker.

Formålet med langtidsoksygenterapi er forlenget levetid, bedre helse og økt livskvalitet.

  1. Før

    Du må blant annet være røykfri for å bli vurdert til denne behandlingen. Grunnsykdommen skal være fullt utredet, og lungefunksjonsmålinger utført.

    Grunnsykdommen skal være optimalt behandlet med medikamenter, og man skal ha påvist varig lavt nivå oksygen i blodprøve (arteriell blodgass).

    Eventuelt utføres også nattlig oksymetri. 

  2. Under

    Arteriell blodgass (blodprøve) skal foreligge før oppstart av hjemmebehandling. Dette gjøres gjerne flere ganger med ulik mengde oksygentilførsel.

    På bakgrunn av disse målingene tar behandlende lege stilling til:

    • hvilken oksygenmengde pasienten skal ha
    • variasjoner i dosen fra hvile til aktivitet og på natten.
    • behandlingstiden – ant. timer per døgn.

    Opplæring i bruken av utstyret gjøres av sykepleier.

    Gjør det vondt ?

    Nei.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Dersom alle forundersøkelser er ferdig vil selve opplæringen og tilpasningen gjøres på noen timer.

  3. Etter

    Lungelege lager rekvisisjon på langtidslån av oksygenutstyr til Behandlingshjepemidler.

    Du vil få opplæring i utstyret av en sykepleier på Lungepoliklinikken. Det vil bli gjort en avtale med deg om utstyr sendes rett hjem eller om det utleveres under opplæring på sykehuset.

    Alle pasienter med langtidsoksygenbehandling vil følges opp regelmessig ved lungepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold. Hyppighet av kontroller bestemmes individuelt ut ifra ditt medisinske behov

Vær oppmerksom

Uttørring av slimhinner i øvre luftveier, sår nese og øyne, tett i nesen, hodepine, svimmelhet, uvelhetsfølelse kan forekomme.

Ukontrollert oksygenbehandling (for store doser), kan få alvorlige følger så det er viktig at en følger legens ordinasjon av mengde oksygen.

Forholdsregler

Oksygen under trykk skal ikke kombineres med fettholdige salver eller kremer. Man må ALDRI smøre noen deler av oksygenutstyret inn med fett.

Oksygen må betraktes som en brennbar gass.

Røyking og oksygen er uforenelig. Det skal IKKE røykes i rom hvor det oppbevares oksygen.
Man bør unngå å bruke åpen ild i rom hvor det brukes oksygen. Det anbefales å holde seg selv og oksygenutstyret i minst to meters avstand til for eksempel peis og levende lys.

Gå til Oksygenbehandling i hjemmet

Maskebehandling (Ventilasjonsstøtte)

Mange med kols utvikler respirasjonssvikt og en behandling for dette kan være maskeventilasjon. Respirasjonssvikt kan gi ulike symptomer, de vanligste er tungpust, dårlig nattesøvn og hodepine.

Maskebehandling avlaster dine respirasjonsmuskler for en del av pustearbeidet, og du vil kunne merke at det blir lettere å puste.

Maskebehandling innebærer at du får hjelp til å puste via en maskin (BIPAP) med tettsittende maske. Behandlingen foregår fortrinnsvis på natten, og det finnes eget utstyr for bruk i hjemmet.

Det er lungelege som vurderer om det er medisinsk grunnlag for behandling med ventilasjonsstøtte. Grunnsykdommen skal være optimalt behandlet med medikamenter, og man skal ha påvist varig respirasjonssvikt i blodprøve (arteriell blodgass).

Utredning, opplæring og oppfølging foregår på Lungepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold.

Tiltak hvis du blir verre 

Mange personer med kols opplever at sykdommen blir verre i perioder.  Du kan selv gjøre tiltak hjemme ved slike anfall. Hvis du har hyppige forverringer kan fastlegen eller sykehuset lage en egenbehandlingsplan slik at du selv kan starte tidlig med nødvendige medisiner, og dermed unngå mer alvorlige forverringer og samtidig øke mestring.

Har du hjemmesykepleie kan du kontakte dem hvis du blir dårligere. De kan da hjelpe og veilede deg i riktig behandling, slik at ytterligere forverring unngås. Hvis du har egenbehandlingsplan, følg den.

Blir sykdommen betydelig verre i forhold til din vanlige tilstand, bør du kontakte din fastlege eller legevakt (nasjonalt legevaktnummer 116 117). Får du et alvorlig kolsanfall, ring 113.

Henvisning videre til spesialist

De aller fleste som har mild eller moderat kols kan utredes, behandles og følges opp hos fastlege.
I noen tilfeller er det nødvendig å henvise deg til lungespesialist, blant annet ved: 

  • usikkerhet om diagnose 
  • dårlig effekt av behandling
  • alvorlig kols 
  • mistanke om kronisk lavt oksygennivå
  • flere tilleggssykdommer

Ved mistanke om at kols henger sammen med arbeidssituasjonen din, er det i tillegg aktuelt å henvise til bedriftshelsetjenesten eller arbeidsmedisinsk avdeling i spesialisthelsetjenesten.

Spesialist vil vurdere henvisningen i tråd med gjeldende prioriteringsveileder for kols.

Innleggelse på sykehus

Ved alvorlig forverring av kols kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Fastlegen eller lege på legevakten vurderer behov for innleggelse ut fra hvor alvorlig kols sykdom du har, din allmenntilstand og erfaringer fra tidligere forverringer.

I noen tilfeller kan en avlastningsplass på sykehjem eller en kommunal akutt døgnplass være den riktige løsningen for deg.

Hvis du skal legges inn på sykehus, pass på at du har med:

  • Oppdatert medisinliste 
  • Egenbehandlingsplan
  • Liste over medisinsktekniske hjelpemidler

Hvis du har hjemmesykepleie, vil de hjelpe deg slik at du får med disse papirene.

Lindrende behandling

Lindrende behandling (palliasjon) er pleie og omsorg med helhetlig tilnærming rettet mot personens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen forbindes ofte med kreftsykdom, men den er i mange tilfeller viktig også for personer med kols. God planlegging på et tidlig tidspunkt kan gi færre sykehusinnleggelser, færre øyeblikkelig‐hjelp konsultasjoner og unngåelse av situasjoner med overbehandling i livets sluttfase.

Lindrende kreftbehandling


3. Oppfølging

Utskrivning fra sykehus

For å sikre en trygg og god utskrivning fra sykehuset starter planlegging av utskrivning allerede umiddelbart etter innleggelse. Hvis du har behov for tjenester fra kommunen etter å ha vært på sykehuset, samarbeider sykehuset og kommunen om å få dette organisert. Ved å starte planleggingen tidlig får kommunen god tid til å tilrettelegge i hjemmet og/eller skaffe korttids- eller rehabiliteringsplass. Nye behandlingshjelpemidler må være bestilt og hensiktsmessig opplæring må være avtalt før utskrivning.

Før du reiser fra sykehuset får du, og eventuelt dine pårørende, informasjon fra legen som behandlet deg. Ut fra din medisinske tilstand vurderer legen ditt behov for oppfølging i tiden etter at du er skrevet ut.

Oppfølgingsbehovet vil variere fra person til person. Generelt har oppfølgingen fokus på å:

  • Hindre videre utvikling av sykdommen
  • Lindre symptomer
  • Forebygge og behandle komplikasjoner og akutte forverrelser
  • Forebygge og minimere bivirkninger av behandlingen
  • Bedre arbeidskapasitet, kondisjon og livskvalitet

Oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Personer med kols kan på ulike tidspunkt i sykdomsforløpet ha behov for spesialisthelsetjenester. For personer med alvorlig kols kan dette være snakk om oppfølging på lungepoliklinikk eller hos privatpraktiserende lungespesialist.


Oppfølging hos fastlege

For personer med kols anbefales oppfølging hos fastlegen:

  • Minst en gang i året ved stabil mild til moderat kols
  • Minst to ganger årlig ved stabil alvorlig kols
  • Innen to til fire uker etter sykehusinnleggelse

På legetimen undersøker fastlegen din allmenntilstand generelt og lungefunksjon spesielt. Du kan bli spurt om du har hatt noen kols-forverring og/eller sykehusinnleggelse siste tiden, og legen vurderer ditt behov for annen utredning eller behandling/oppfølging.

Oppfølging i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Kommunene skal sørge for at personer med kols, som har behov for det, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også å tilrettelegge for at tjenestene er helhetlige og samordnede.
Kommunen vurderer behovet til den enkelte og avgjør i hvert enkelt tilfelle om tjenestene tilbys i hjemmet og/eller på institusjon.

Hvis du har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, kan de som har ansvaret for deg på sykehuset, fastlegen eller du selv kontakte din hjemkommune og søke om det.

Eksempler på helse- og omsorgstjenester i kommunene til personer som bor hjemme er hjemmesykepleie, individuell oppfølging av fysioterapeut, eller tilrettelegging og praktisk bistand av ergoterapeut eller fysioterapeut. Du kan også, med utgangspunkt i hva du selv greier å gjøre, søke om praktisk hjelp i dagliglivet.

Pasienter som ikke kan bo hjemme, kan søke om plass på kommunale sykehjem og bo- og behandlingssentre. Tilbudene varierer fra kommune til kommune og kan for eksempel omfatte korttidsopphold, rehabiliteringsopphold eller langtidsopphold. Hva som er aktuelt for den enkelte vil avhenge av om behovet er opptrening, pleie, medisinsk behandling eller avlastning for pårørende. På kommunes internettsider beskrives de ulike tilbudene.


Rehabilitering

Målet med rehabilitering for deg med kols er å redusere sykdomsplagene, bedre livskvaliteten og opprettholde muligheten til å delta i daglige aktiviteter.

Ved rehabilitering samarbeider flere faggrupper med deg for å oppnå best mulig resultat. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.



Se video om lungerehabiliteringen ved Sykehuset i Vestfold:

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Arrangementer

  • Lungerehabiliteringskurs

    Lungerehabiliteringskurs ved Sykehuset i Vestfold er et ledd i behandlingen for pasienter med kols i Vestfold.

Kontakt

Poliklinikk lungesykdommer
Telefon
Ekspedisjon: 33342726 . Timebestilling: 33342700 .
mandag - fredag 08.00-15.30
Timebestilling 09.00-14.00.
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Telefon
33342000

Relaterte nyheter

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Endre timeavtale på nett

​Som pasient ved Sykehuset i Vestfold har du nå mulighet til å endre din timeavtale ved en del av poliklinikkene på nett. Det er presisert i innkallingsbrevet du har fått fra sykehuset om du kan benytte deg av denne tjenesten.

Når du endrer time på nett kan du velge at timen ønskes endret og hvilke tidspunkt som passer best. Endring av timeavtale over nettet må skje minst to dager (man-fre) før timen. Når skjema om endring av timeavtale er sendt får du en bekreftelse i et nytt vindu på skjermen.

Sykehuset sender nytt innkallingsbrev med ny time. Tjenesten kan ikke brukes for timeavtaler som involverer flere undersøkelser som er koordinert samme dag. I slike tilfeller må du ta kontakt på telefon som tidligere.

MinJournal - endre timeavtale

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.