Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Lyskebrokk

Lyskebrokk oppstår på grunn av en feil eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen.

Brokk kan oppstå mange steder, men hyppigst i lyskeområdet. Dersom brokket blir ømt eller smertefullt, kan det opereres.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter. Det kan som regel trykkes inn, og krever sjelden behandling. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det til dels kraftige smerter og brokket blir hardt. Du kan også oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å operere akutt, og du bør snarest ta kontakt med lege.

Henvisning og vurdering

Dersom du har plager fra brokket kan du be fastlegen din om en henvisning til gastrokirurgisk avdeling for utredning, samt vurdering for operasjon. Veiledende frist for start av utredning er ifølge helsedirektoratet 26 uker. Det er også varierende ventetider for selve operasjonen.

Digital kartlegging - direkte og raskt til operasjon

Ved å gjennomføre digital kartlegging vil vi avgjøre om du kan/bør opereres, og om du kan kalles inn direkte til operasjon. Hos noen er det nødvendig med en forundersøkelse og vurdering hos kirurg for å ta stilling til om det er riktig at du skal meldes til operasjon.  

Etter at fastlegen din har sendt henvisning til oss, vil du bli kontaktet av oss med informasjon om digital kartlegging. Ved å fylle ut digitalt kartleggingsskjema har vi mulighet til å raskt vudere og tilpasse videre behandlingsforløp for deg.
 
Hos de som kan kalles inn direkte til operasjon etter digital kartlegging, vil kirurgen  likevel kunne utsette eller avlyse operasjonen hvis det er nødvendig av medisinske hensyn. 

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «Den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene, er overnevnte punkter dekket) 

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse – kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Aktuell sykehistorie

  • Debut og varighet? Hyppighet av plager? Utvikling?
  • Pågående inkarserasjon/ strangulasjon – i så fall AKUTT henvisning
  • Tidligere episoder med inkarserasjon eller strangulasjon?
  • Forverrende eller lindrende faktorer? Smerter kun ved aktivitet eller også i hvile? Kosmetisk skjemmende?
  • Spontant reponibelt/manuelt reponibelt/vanskelig reponibelt?

Kliniske funn

  • Palpabel kul i lyske, evt som fremprovoseres v bruk av bukpressen?
  • Palpasjon av scrotum hos menn

Annet relevant

  • Arbeidsførhet?

Lyskebrokk - generell informasjon

Å ha et lyskebrokk vil si at det har oppstått en åpning i bukveggen i lyskeområdet, slik at vev fra innsiden av bukhulen presses ut gjennom åpningen, og kan kjennes som en kul/hevelse i lysken.  
 

Kulen kan være tilstede hele tiden, eller komme og gå. Noen kan kjenne at kulen kommer ut spesielt ved fysisk aktivitet. Dette kan være ubehagelig, men det er som oftest ikke farlig. 
 
Hvis vevet som kommer ut gjennom lyskebrokket kommer i klem, vil dette kjennes ved at kulen plutselig (over minutter/timer) blir svært øm og hard. Dette kalles inneklemming av lyskebrokk, og er en akuttilstand som krever legevurdering hos fastlege eller legevakt. De fleste med lyskebrokk opplever ikke episoder med inneklemming av brokket. 
 
Lyskebrokk vil ikke forsvinne av seg selv, men mange har lyskebrokk uten at dette trenger å behandles. Behovet for behandling avhenger av hvor mye plager lyskebrokket gir i hverdagen, men hos kvinner pleier brokk å opereres også selv om det gir lite. Dette fordi brokk hos kvinner har noe høyere risiko for å bli inneklemt. 

 
Behandling av brokket gjøres med en operasjon 

 

Behandling

Lyskebrokk opereres ved å reparere åpningen i bukveggen og forsterket bukveggen i brokkområdet med et nett. Nettet er laget av kunstig materiale, og blir en permanent forsterkning av bukveggen for å forhindre at brokket kommer tilbake. De aller fleste opereres for brokk dagkirurgisk, det vil si oppmøte, operasjon og hjemreise samme dag.

Den vanligste operasjonsmetoden av lyskebrokk med kikkhullsteknikk hvor operasjonen gjøres gjennom 3-4  små (ca 1 cm store) åpninger i huden, og brokket repareres fra innsiden av bukveggen eller bukhulen. Noen brokk kan også opereres fra utsiden ("åpent") med et litt lengre operasjonssår i lyskeområdet. I begge tilfeller brukes et nett for å forsterke bukveggen i området med brokket. Nettet er laget av kunstig materiale, og vokser inn som en del av bukveggen. 

Lyskebrokk opereres oftest i narkose, men hos noen gjøres operasjonen i spinalbedøvelse (bedøvelse i ryggen) eller lokalbedøvelse. Det er anestesilege i samråd med kirurgen som avgjør hvilken type anestesi (bedøvelse) som er best hos deg. Noen kan vær kvalme når de våkner fra narkosen. Mer alvorlige problemer, som allergiske reaksjoner på bedøvelsesmiddelet, er svært sjeldne. 

De fleste har lite plager etter lyskebrokkoperasjon, men alle operasjoner har sine risikoer og bivirkninger. Det skal derfor - som ved alle operasjoner – foreligge plager fra brokket som rettferdiggjør komplikasjonsrisikoene ved operasjonen.  

Indikasjon for operasjon for lyskebrokk bestemmes av kirurg på bakgrunn av den enkeltes helsetilstand og plager fra brokket hos menn, men hos kvinner er det anbefalt operasjon av brokk selv om dette ikke gir plager på grunn av høyere risiko for inneklemming. 

Blødning eller blodutredelse 

I lyskeområdet går flere viktige strukturer; som nerver og blodkar, samt sædlederen hos menn, Ved eller etter lyskebrokkoperasjon, kan noen få blødning eller blodutredelse som merkes som en kul i området eller sees som et blåmerke i lyskeområde eller ned mot pungen hos menn. 

Anatomisk illustrasjon av lyskeområdet sett forfra, med markering av bukvegg, blodforsyning, sædleder og hud.
Anatomitegning; blodkar og sædleder

Infeksjon

Infeksjon i operasjonssåret merkes ved at det oppstår rød hud, varme, ømhet og iblant væsking av puss fra operasjonssåret i dager/de første 1-2 ukene etter operasjonen. I de fleste tilfeller vil dette gå over med en antibiotikakur, men hvis det er mistanke om infeksjon, bør dette vurderes av fastlegen din. 

Smerter

Det er vanlig å kjenne ømhet i operasjonsområdet de første 1-2 ukene etter operasjon. Ved påvirkning av nerver i lyskeområdet kan noen få oppleve kroniske smerter etter lyskebrokkoperasjon. Kroniske smerter vil si smerter som ikke går over. Dette gjelder 5-10 av 100 som opereres for lyskebrokk. Slike kroniske smerter kan være veldig belastende for de som opplever denne komplikasjonen. 

Testikkelskade

Hvis blodforsyningen til testikkelen hos menn kommer til skade, kan dette gjøre at testikkelen dør. Det kan da i noen tilfeller være aktuelt å operer bort testikkelen på den siden. Hvis sædlederen kommer til skade, kan dette føre til mindre fertilitet. Komplikasjoner med testikkelen hos menn er sjeldne komplikasjoner. 

 

Anatomisk illustrasjon sett forfra som viser bukvegg, hud, nett og et nytt brokk som har oppstått ved lysken
Brokk kan komme tilbake etter kort eller lengre tid

Hos noen få kan brokket komme tilbake etter kort eller lengre tid etter operasjonen. Dette trenger ikke behandles eller opereres på nytt hos menn hvis det nye brokket ikke gir plager. Hos kvinner pleier også lyskebrokk som kommer tilbake å opereres på grunn av høyere risiko for inneklemming. 

 

Lyskebrokkoperasjon foregår i de fleste tilfeller som dagkirurgi. Dette vil si at man møter opp på sykehuset om morgenen, opereres, og deretter reiser hjem igjen samme dag. Det er vanlig med sykmelding/egenmelding i 2-7 dager dersom inngrepet er ukomplisert. Behov for sykmelding vurderes individuelt. 
 
Lyskebrokk opereres ved å reparere åpningen i bukveggen og forsterket bukveggen i brokkområdet med et nett. Nettet er laget av kunstig materiale, og blir en permanent forsterkning av bukveggen for å forhindre at brokket kommer tilbake.  

Den vanligste operasjonsmetoden av lyskebrokk er med kikkhullsteknikk hvor operasjonen gjøres gjennom 3-4  små (ca 1 cm store) åpninger i huden, og brokket repareres fra innsiden av bukveggen eller bukhulen. Noen brokk kan også opereres fra utsiden ("åpent") med et litt lengre operasjonssår i lyskeområdet. I begge tilfeller brukes et nett for å forsterke bukveggen i området med brokket. Nettet er laget av kunstig materiale, og vokser inn som en del av bukveggen.  

Lyskebrokk opereres oftest i narkose, men hos noen gjøres operasjonen i spinalbedøvelse (bedøvelse i ryggen) eller lokalbedøvelse.Anestesilegen avgjør i samråd med kirurgen hvilken type anestesi (bedøvelse) som er best hos deg. Noen kan vær kvalme når de våkner fra narkosen. Mer alvorlige problemer, som allergiske reaksjoner på bedøvelsesmiddelet, er svært sjeldne. 

Operasjasjonsdagen forberedelser

Operasjonsdagen: 

Du vil få snakke med kirurgen før operasjon. Vær oppmerksom på at kirurgen avgjør om operasjon er riktig behandling for deg. 

Selve operasjonen tar cirka 30-60 minutter. Etter operasjonen kan du spise og drikke, og du vil få smertestillende medisiner. Du kan bevege deg som normalt etter operasjonen.  

Medisinliste

Ta med medisinliste til sykehuset dersom du har det. Du kan be fastlegen din om en oppdatert liste. Gi også beskjed om du bruker naturmedisin eller kosttilskudd. Det er anestesilegen som avgjør hvilke medisiner du kan ta før operasjonen.

Du kan lese mer om medisinlister på helsenorge.no

 

​​Faste

​Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.

 

​Forberedelse før operasjonen:

  • Du skal ikke spise mat, drops, eller tyggegummi, røyke eller snuse inntil 6 timer før operasjonen. Vann, te, svart kaffe, saft, brus og eplejuice kan du drikke inntil 2 timer før operasjonen, men kun etter avtale med personalet.

  • Du bør vaske navlen og fjerne ringer, smykker og neglelakk kvelden før operasjonen. Fjern piercing og lignende før du kommer til sykehuset. Har du ikke fjernet dem, kan du risikere at de blir klippet.

  • Dusj grundig og vask håret morgenen på operasjonsdagen. Ikke bruk hudkrem eller sminke etter at du har dusjet.

 

Du blir operert i narkose. Narkose er den vanligste formen for bedøvelse. Du får sovemedisin direkte i en blodåre eller som gass som du puster inn. Du sovner raskt og er smertefri under hele operasjonen. Anestesisykepleier og anestesilege passer på at du sover godt og får rett mengde bedøvelse.

Hjemreise 

Du skal ikke kjøre bil selv fra sykehuset samme dag som du har hatt narkose. Det betyr at du må avtale at noen kan komme og hente deg. I noen tilfeller skal du heller ikke være alene første kveld og natt etter narkosen.

Les mer om pasientreiser på helsenorge.no

Før hjemreise vil lege og sykepleier snakke med deg om hva du må passe på etter operasjonen. Du vil også få informasjon om bruk av smertestillende medisin. Legen sender elektronisk resept til apoteket på det du trenger.

 

Etter behandlingen

Etter noen timers observasjon, er de fleste klare til å reise hjem. Du vil få en samtale med kirurgen før du drar, og vi skriver ut elektroniske resepter og eventuelt sykemelding. 

Første tiden etter operasjon: 

  • Det er lurt å bruke smertestillende fast de første dagene etter operasjon. 
  • Du skal unngå tunge løft (bruke magemusklene kraftig og plutselig) de første 3 ukene. 
  • Hvis du får tegn til komplikasjon som infeksjon eller hevelse i operasjonssåret, skal du ta kontakt med fastlegen din for en vurdering.
  • Hvis du har fylt ut digital kartlegging (via Nimble) før operasjon, kan du kontakte dagkirurgisk enhet via Nimble den første uken etter operasjonen hvis det skulle være noen spørsmål. vi svarer vanligvis innen 1-2 virkedager. 

vi anbefaler å ta smertestillende fast de første 3-5 dagene, og det blir også skrevet resept på litt sterkere smertestillende som tas etter behov.  
 
Det er viktig å unngå forstoppelse (noen smertestillende kan føre til frostoppelse. Avføringsmilder kjøper dut reseptfritt på apoteket. 

 

De fleste har sting som sys innvendig under huden og som forsvinner av seg selv. 

Såret i huden gror raskt, mens vevet under huden trenger lengre tid på å gro, og nettet må få festet seg til vevet omkring. 

For å redusere risikoen for komplikasjoner (blodutredelse eller at brokket kommer tilbake) skal du unngå tunge løft (plutselig bruk av magemusklene) de første 2-4 ukene etter operasjonen (avhengig av operasjonsmetode). 

Du bør også unngå forstoppelse fordi dette gjør at du må trykke med magemusklene. 
Lengden på eventuell sykemelding avhenger av hva du jobber med. 

Sist faglig oppdatert 26.09.2025

Kontakt

Tønsberg Gastrokirurgisk poliklinikk

Kontakt Gastrokirurgisk poliklinikk

Oppmøtested

Gastrokirurgisk poliklinikk er en del av kirurgisk poliklinikk. Poliklinikken ligger i første etasje rett forbi resepsjonen ved hovedinngangen til sykehuset.
En by med mange bygninger

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.