Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Nyrekreft

I Norge blir nyrekreft diagnostisert hos mellom 800 og 900 pasienter årlig. Mellom 50 og 70 prosent blir oppdaget tilfeldig ved undersøkelser for andre plager eller i oppfølging for annen sykdom. Symptomer ved nyresvulst kan være blod i urinen eller smerter i nyreregionen. Ved nyrekreft med spredning er trøtthet og svekket allmenntilstand vanlige symptomer i begynnelsen.

Ofte påvises nyrekreft (Cancer renis) som ledd i utredning av blod i urinen og urinveisinfeksjon.

Les mer på helsenorge.no

Prognose

Ved lokalisert nyrekreft uten spredning vil vi vurdere om hele nyren bør fjernes eller om det er mulig å bevare deler av nyren.

For nyrekreft med spredning er det foreløpig ingen kjent helbredende behandling. Behandlingen skal stabilisere sykdommen og lindre symptomene ved hjelp av medisiner, eventuelt kombinert med kirurgi eller stråling.

Overlevelsen ved nyrekreft er avhengig av størrelsen på svulsten, vekstmønster og utbredelse (stadium), og hvor hissige kreftcellene er. Din helsetilstand, andre sykdommer, og alder, er med på å bestemme hvilken behandling du kan tolerere og dermed blir tilbudt.  

Det er viktig å være klar over at ikke alle som får påvist en svulst i nyren har kreft. Hos 20-30 prosent er det godartede forandringer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft i nyren skal du bli henvist i pakkeforløp for kreft til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

 

Mistanke om nyrekreft - utredning hos fastlege

  • Et tilfeldig funn av en tumor i nyre på ultralyd eller CT er det som vanligvis gir mistanke om nyrekreft.
  • Funn av en nyretumor på ultralyd gir normalt mistanke om nyrekreft og skal utredes videre med CT nyrer (i 3-4 faser). Dersom det etter CT-undersøkelsen foreligger mistanke om malign tumor foreligger det også begrunnet mistanke og pasienten skal henvises til pakkeforløp. NB! Husk å oversende bildene.
  • Pasienter med makroscopisk hematuri alene (uten CT som viser malignitetssuspekt nyretumor) skal vanligvis henvises til pakkeforløp blærekreft.
  • Palpabel oppfylning i flanken er i dag et sjeldent første symptom ved nyrekreft. Palpabel oppfylning i flanken bør også som hovedregel utredes med CT nyrer.
  • Ved flankesmerter vil det i de fleste tilfeller være naturlig å starte billeddiagnostisk utredning med en stein-CT (lavdose uten kontrast), da urolithiasis er en langt vanligere årsak til flankesmerter enn tumor.


Cystiske forandringer

Nyrecyster / cystiske tumores utløser i utgangspunktet ikke pakkeforløp. Håndering av cystiske forandringer er først og fremst avhengig av røntgenbeskrivelsen. Alle nyrecyster bør derfor beskrives / klassifiseres iht. et validert klassifiseringssystem (Bosniak er det mest utbredte). Som regel kreves det CT nyrer for å kunne klassifisere forandringene. Dersom cyster ikke er beskrevet ift. Bosniak-klassifikasjon bør man kontakte røntgenavdelingen / røntgeninstituttet som har utført undersøkelsen og be om en tilleggsbeskrivelse. 

Hånderingen av cystiske forandringer er helt avhengig av en slik beskrivelse: Asymptomatiske Bosniak 1 og 2-cyster  fordrer ingen kontroll eller ytterligere oppfølging, Bosniak 2F bør følges og Bosniak 3 og 4 bes henvist til oss for vurdering pga. malignitetsrisiko og evt. operativ behandling. Ved tvil kan det naturligvis sendes en forespørsel til urologisk seksjon, det er da avgjørende at bilder og røntgensvar (med Bosniak-klassifikasjon) vedlegges, evt. refereres. 


Filterfunksjon

Ved alle disse symptomene vil det være kreft kun hos et fåtall av pasientene. Det må foreligge en kombinasjon av symptomer og/eller kjente risikofaktorer for at mistanken om kreft i nyre er sterkt nok begrunnet til at pasienten skal henvises til pakkeforløp.

Pasienter med mistanke om nyrekreft skal normalt utredes videre hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling med CT av nyrer, Unntaksvis hos praktiserende spesialist i urologi eller på urologisk avdeling. Denne delen av utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuelt inklusjon i pakkeforløp.

I praksis betyr dette at funn av en nyretumor på ultralyd gir mistanke om nyrekreft og skal utredes videre av fastlege med CT nyrer (i 3-4 faser). Dersom det etter CT-undersøkelsen foreligger mistanke om malign tumor foreligger det også begrunnet mistanke og pasienten skal henvises til pakkeforløp.

NB! Dersom CT-undersøkelsen er gjort annet sted enn ved SiV er det viktig at bildene (ikke bare beskrivelsen) oversendes samtidig med henvisningen.


Kriterier for henvisning til pakkeforløp

  • Påvist malignitetssuspekt lesjon i nyre ved CT-undersøkelse

Ved hematuri er det større sannsynlighet for blærekreft enn for nyrekreft. Pasienten bør derfor fortrinnsvis inkluderes i pakkeforløp for blærekreft
 

Henvisning til pakkeforløp

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft og det må  framkomme tilstrekkelig kliniske opplysninger, både ift. det aktuelle og pasientens generelle helsetilstand – særlig mtp. operabilitet. 

NB! Om CT-bildene er tatt annet sted enn på SiV må både beskrivelsen og selve bildene oversendes før henvisningen kan vurderes.

Kommunikasjon

Ved mistanke om kreft drøfter legen henvisning til urolog med pasienten og eventuelt pårørende.

Ved begrunnet mistanke om nyrekreft, skal det informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om nyrekreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer
  • For en del av pasientene vil den første kontakten med sykehuset være for nyrebiopsi.

Henvisningsadresse

Henvisningen kan sendes elektronisk eller per post til:

Sykehuset i Vestfold
Felles registreringskontor, kirurgisk klinikk
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Henvisningen merkes med: "pakkeforløp for nyrekreft"

Forløpskoordinator

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, 902 80 219, hverdager: 9-14.

 

Utredning

Alle pasienter skal gjennomgå en standard utredning med undersøkelser og blodprøver. I løpet av utredningen tar vi bilder for å avklare om mistanken om kreft i nyren er rett. Vanligvis er CT (Computer Tomografi) med kontrast den mest brukte undersøkelsen for dette. Det kan være nødvendig med ekstra CT av nyrer eller lunger hos noen.

Det kan være nødvendig å ta en vevsprøve for å sikre riktig diagnose. En vevsprøve kan vise om det er en godartet forandring eller en kreftsvulst. Vevsprøven blir oftest gjort ultralydveiledet og du får lokalbedøvelse. En slik vevsprøve er aktuell når pasienten for eksempel er eldre, har mange sykdommer (mye komorbiditet), annen kreftsykdom, nyresvikt, eller risikerer å få nyresvikt etter behandling.

Dersom du har spesifikke symptomer som kan settes i sammenheng med nyrekreftsykdommen kan det være at du skal gjennom flere undersøkelser. Noen ganger ønsker vi flere undersøkelser for å avklare om det er tumor, eller for å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Legen vil i så fall informere deg underveis i utredningen.

Avdelingen har en egen forløpskoordinator som sørger for å sette opp timene du skal ha gjennom utredningen. Du kan kontakte din forløpskoordinator spørre om det du måtte lure på.

Pasientinformasjon – Utredning ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)

Standard klinisk undersøkelse og blodprøver

Blodprøve
CT av nyrer og urinveier
CT thorax (lunger)
Vevsprøve (biopsi)

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pakkeforløp hjem

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​
 

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, etter at tilgjengelige kliniske opplysninger, blodprøver og røntgen-/CT-bilder er vurdert i tverrfaglig møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Behandling ved nyrekreft uten spredning

Behandling ved små nyresvulster kan være kirurgi, ablasjon (svulstødeleggende behandling) og aktiv overvåkning. Ved større svulster er behandlingen kirurgisk. For noen pasienter som er skrøpelige eller med alvorlig tilleggssykdom er operativ behandling en større helserisiko enn det å leve med svulsten. Da tilbyr vi behandling etter hvilke symptomer du har.

Kirurgi

Ved kirurgisk behandling fjerner vi enten hele (nefrektomi) eller deler av nyren (nyresparende). Operasjonen blir gjort mens du er i narkose. Dersom det er mulig å gjennomføre nyresparende kirurgi foretrekker vi dette. Da fjerner vi kun svulsten. Begge inngrep kan bli gjort med åpen operasjon eller med kikkhullsmetoder (laparoskopisk eller robotassistert). Hvilken metode vi velger er avhengig av din allmentilstand, størrelsen på svulsten og hvor i nyren den ligger.

Svulst-ødeleggende behandling (termisk ablasjon)

Det finnes ulike metoder for svulst-ødeleggende behandling, som cryo- og microbølgebehandling, og fryse- og varmebehandling. Det varierer hvilken metode de ulike sykehusene tilbyr.

Disse metodene kan brukes ved små svulster, hos pasienter med flere svulster og/eller mange tilleggssykdommer, og hos de som ikke ønsker eller frarådes kirurgi. Behandlingen blir gjennomført billedveiledet ved røntgenavdelingen. Du får lokalbedøvelse eller narkose. Behandlingen er et samarbeid mellom røntgenlege og urolog. Vi tar alltid vevsprøve før denne type behandling.

Aktiv overvåking

Aktiv overvåking kan også være et alternativ for pasienter med små svulster og for pasienter med mange andre tilleggssykdommer. Da følges du regelmessig med klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Ut fra svulstens vekst vil legen avgjøre om kirurgi eller termisk ablasjon bør bli vurdert.

Behandling ved nyrekreft med spredning

For pasienter som har nyrekreft med spredning er behandlingen individuell. Behandlingen blir vurderert i samarbeid mellom kreftlege og urolog. Medikamentell behandling får du enten i form av tabletter som du tar hjemme eller som regelmessige infusjoner på sykehus. Kreftlegene vil vurdere hvilken behandling som passer best til deg og din krefttype.

Det finnes ulike behandlinger:

  • målrettet terapi
  • immunterapi

I noen tilfeller blir disse kombinert.

Behandlingen kan skrumpe  svulsten og lindre symptomene. Den kan og gi noe forlenget levetid. I tillegg kan ulike kombinasjoner av kirurgi og strålebehandling bli aktuelt.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Oppfølgning ved sykdom uten spredning

Etter kirurgi skal du komme til poliklinisk kontroll etter 6–8 uker. På denne kontrollen vil du få et oppfølgingsprogram tilpasset deg og din risiko for tilbakefall av sykdommen. Vanligvis følges opererte pasienter i 5 år.

Dersom det oppstår tilbakefall av kreftsykdom i disse årene, vil du bli grundig utredet. Tilbakefallet blir diskutert med kreftleger på tverrfaglig møte, slik at du kan få best mulig behandling.

Oppfølging ved nyrekreft med spredning

Alle pasienter med spredning vil bli fulgt individuelt. Oppfølgingen er avhengig av hvilke type behandling du får, og hvilken respons og toleranse du har for denne. Målet er å gi deg best egnet behandling.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å leve med så god livskvalitet som mulig med eller etter kreftsykdom.

Sykehuset er tilknyttet et Lærings- og mestringssenter (LMS) hvor det er tilbud om kurs for pasienter med ulike sykdommer og deres pårørende. Dine behandlere kan gi informasjon om LMS-kurs og pasientforeninger som kan være aktuell for deg.

 

Kontakt

Tønsberg Urologisk poliklinikk

Kontakt Urologisk poliklinikk

Kontaktdetaljer

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, 902 80 219, hverdager: 9-14.

Oppmøtested

Urologisk poliklinikk er en del av kirurgisk poliklinikk. Poliklinikken ligger i første etasje rett forbi resepsjonen ved hovedinngangen til sykehuset.
En by med mange bygninger

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.