Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Personlighetsforstyrrelser

Personlighet er vår stabile og karakteristiske måte å tenke, føle og handle på. Personlighetsforstyrrelse er når man har personlighetstrekk som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen og skaper problemer i forholdet til andre mennesker.

En personlighetsforstyrrelse innebærer at du strever mye i forhold til deg selv og andre. Dette fører til indre smerte og vansker med å fungere i hverdagen.

Les mer på helsenorge.no

Kjennetegn

Personlighetsforstyrrelser kan medføre vansker med selvfølelse, identitet og regulering av følelser. De kan gjøre det mer krevende å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon.

Eksempler på personlighetsforstyrrelser er

  • å være preget av følelsesmessig ustabilitet, mistenksomhet eller avhengighet
  • å være unnvikende eller tvangspreget
  • å ha en blanding av ulike hemmende personlighetstrekk, som gjør fleksibel tilpasning i nære relasjoner vanskelig.

Personlighetsforstyrrelser kan medføre at man blir rigid og får vansker med å omstille seg til skiftende krav fra omgivelsene. Ikke minst kan det bli krevende å tilpasse seg endringer i nære forhold til andre mennesker. Det fører til at personen strever og har det vanskelig i livet sitt. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan altså bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene, avhengig av alvorlighetsgraden.

Noen personer med personlighetsforstyrrelser kan i tillegg ha problemer med tilbakevendende depresjoner, angstlidelser, ADHD, spiseforstyrrelser eller rusmiddelproblemer.

For mennesker med personlighetsforstyrrelser, som for oss alle, vil kriser eller andre belastende livshendelser ofte fremheve ulike personlighetstrekk som kan skape vansker for oss selv og i relasjoner til andre.

Diagnosen personlighetsforstyrrelse gir innsikt i hvilke problemer du kan ha og er ofte nyttig for å få tilpasset og god behandling. Samtidig sier en slik diagnose i seg selv lite om hvem du er som menneske. Alle mennesker er unike individer.

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lengre tid. Det finnes flere behandlingstilbud som kan være til hjelp.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for voksne, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene og plagene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
  • Mulige sammenhenger mellom plagene, eventuelle traumatiske hendelser i oppveksten og belastninger i nåværende livssituasjon
  • Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon og angstlidelser
  • Tidligere psykiske lidelser og behandling
  • Bruk av medikamenter
  • Bruk av rusmidler
  • Grad av fysisk aktivitet
  • Problemer i privatliv, studier eller arbeid
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det vanligste ved utredning av personlighetsforstyrrelser er bruk av et systematisk diagnostisk intervju (ofte ved et kartleggingsverktøy som kalles SCID-5-PF). Der kartlegge vi ulike personlighetstrekk og typiske handlingsmønstre. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet. Sammen med intervjuer skal du kunne ta stilling til hvilke personlighetstrekk som eventuelt skaper mest problemer for deg.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en personlighetsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt å hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi, der også en kombinasjon av individuelle samtaler og gruppebehandling kan være aktuelt. Behandlingen bør legges til rette for den typen personlighetsvansker du strever med. I terapien får du støtte til å utforske og forstå sammenhengen mellom hendelser, følelser og adferd.

Også andre hjelpetiltak kan være aktuelle, som for eksempel hjelp med økonomi og bolig. Av og til må slike tiltak komme tidlig for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlingen. Hjelp til arbeid kan også være aktuelt.

Målet med behandlingen er å redusere plagene dine, øke livskvaliteten din og hjelpe deg til å fungere godt i hverdagen. Behandlingen vektlegger å styrke din selvfølelse og tillit til andre. Det vil gjøre deg bedre i stand til å fungere sammen med andre.

Generelt kan en rekke former for psykoterapi være til god hjelp ved ulike personlighetsforstyrrelser.

Psykoterapi

Lidelsen kan endre seg over tid. Gamle myter som «én gang personlighetsforstyrrelse – alltid personlighetsforstyrrelse» henger dessverre fremdeles igjen hos mange. Studier viser imidlertid at mange blir bedre over tid, og at godt tilrettelagt behandling kan gi enda raskere bedring. Spesielt gjelder dette ferdigheter til å regulere følelser og forståelsen av deg selv og andre. Det samme gjelder hjelp til å fungere i hverdag, studier og arbeid, ut fra dine behov og ønsker.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling har vanligvis liten betydning for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen. Dersom du har psykiske tilleggsvansker, som for eksempel angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan medikamentell behandling være nyttig i kombinasjon med samtalebehandlingen.

Kriseintervensjon

I hovedsak skal behandling av personlighetsforstyrrelser foregå ved at du kommer til en samtale på en poliklinikk. Ved akutte kriser kan kortvarig innleggelse på en døgnavdeling i psykisk helsevern være nødvendig. Behovet for innleggelse vurderes i samråd med behandleren din.

Kriseplan

Sammen med behandleren din kan du avtale en kriseplan. Det er en plan for mestring og nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes.

Individuell plan

Vi tilbyr hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no.

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.

Barn som er pårørende er ofte i en sårbar situasjon, og kan ha behov for informasjon. Helsepersonell som behandler foreldre, har et spesielt ansvar for å kartlegge barnets situasjon. Dersom du har barn, kan du i samtale med behandleren din sammen vurdere om barnet har behov for oppfølging. Du skal dessuten få god informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Det kan ofte være aktuelt å samarbeide om hvordan samtaler med barn konkret skal legges opp, hvor de kan få informasjon som er tilpasset deres alder og behov på en trygg og god måte.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.

Sist faglig oppdatert 08.06.2023

Kontakt

Furubakken, Larvik (DPS) DPS Vestfold

Kontakt DPS Vestfold

Oppmøtested

Se underliggende enheter.

Furubakken, Larvik (DPS)

Kristian Fredriksvei 10

Larvik

Finn frem

Granli, Sem

Taranrødveien 47

3171 SEM

Finn frem

Linde, Nøtterøy (DPS)

Ørsnesalleen 14

3120 Tønsberg

Finn frem

Preståsen, Sandefjord (DPS)

Brydedamveien 30

3216 Sandefjord

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.  

Mer informajson: Verdisaker