Urinlekkasje hos kvinner

Behandlingsprogram, Gynekologisk poliklinikk

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.

Les mer om Stressinkontinens hos kvinner
Informasjon fra helsenorge.no

Stressinkontinens hos kvinner

Lekker du urin når du nyser, ler eller trener, er stressinkontinens mest sannsynlig årsaken.

Stressinkontinens oppstår vanligvis når musklene som skal holde åpningen i blæren lukket, er svekket. Blæren tåler ikke ekstra press, som for eksempel et nys, uten at urin lekker ut.

Musklene som vanligvis er berørt ved stressinkontinens er:

  • Bekkenbunnsmuskulatur. Disse musklene støtter opp om blæren og utgjør den muskulære bunnen av bekkenet.
  • Blærens lukkemuskel. Denne muskelen sitter rundt urinrøret og fungerer som en ventil og styrer urinen fra blæren og inn i urinrøret. Når muskelen åpnes strømmer urinen ut av blæren.  

Den vanligste årsaken til stressinkontinens hos kvinner er følgene av en fødsel. Stressinkontinens rammer også oftere kvinner som:

  • røyker
  • er i overgangsalderen
  • sliter med forstoppelse
  • drikker koffeinholdige drikker
  • driver med anstrengende aktiviteter, som for eksempel vektløfting
  • er betydelig overvektig

Leger anbefaler vanligvis livsstilsendringer og enkle bekkenbunnsøvelser før de de vurderer behandling med legemidler eller operasjon.

Symptomer på stressinkontinens

Symptomene på stressinkontinens er at du lekker urin når det er ekstra press på blæren og musklene rundt. Dette skjer vanligvis når du:

  • hoster
  • nyser
  • ler
  • mosjonerer
  • løfter ting

Urinlekkasjen trenger ikke å være stor, men det skjer raskt. Dersom du har urinlekkasje, bør du oppsøke lege.

Det er vanligvis lett for legen å stille riktig diagnose, men legen vil likevel stille deg noen spørsmål og utføre tester for å:

  • utelukke andre årsaker til urinlekkasje
  • finne ut hvilken type inkontinens du har

Opplever du en plutselig og sterk vannlatingstrang som kommer brått, uten at du klarer å kontrollere det, kalles dette hastverkslekkasje/urge-inkontinens. Hastverkslekkasje kommer som følge av en overaktiv blære og krever en annen type behandling enn stressinkontinens. Mange har en blanding av begge typene.   

Les mer om Stressinkontinens hos kvinner (helsenorge.no)

Innledning

Urinlekkasje deles inn i 3 typer:

  • Stressinkontinens eller anstrengelseslekkasje. Lekkasje av urin ved økt buktrykk som for eksempel når en hoster eller hopper. Denne typen er den vanligste hos yngre kvinner.

  • Urgeinkontinens eller hastverkslekkasje. Plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til lekkasje. Denne typen er den vanligste hos eldre kvinner.

  • Blandingsinkontinens. Mange kvinner plages med både stress- og urgeinkontinens, en blandingsinkontinens.

Henvisning og vurdering

Henvisningen prioriteres av lege som vurderer om du får tilbud om behandling ved sykehuset eller ikke. Du vil få tilsendt et vannlatings-/bleieveiingsskjema som du må levere innen 3 uker for å få time. Det er et mål at de fleste pasienter med urinlekkasje skal starte behandling innen 6 måneder etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Legen vurderer om du trenger raskere behandling.

1. Utredning

Du vil få time til hos uroterapeut / urosykepleier før du får time hos gynekolog.

Utredning hos uroterapeut

Hos uroterapeuten blir det gjort undersøkelser som kartlegger blærens funksjon samt mengden urinlekkasje. Dette gjøres med ulike tester. Varighet på undersøkelsene er ca. 30-60 minutter.

Vurdering hos gynekolog

Gynekologen vil spørre deg om plagene dine og det vil bli gjort en gynekologisk undersøkelse. Gynekologen vil anbefale videre behandling. Timen tar ca. 20-30 minutter. Det er lurt å ha med en oppdatert liste over hvilke medisiner du bruker.

Utredning hos uroterapeut og time til gynekolog kan foregå på ulike dager eller du får time til begge samme dag. Det vil stå i innkallingsbrevet hva som er planen for deg. Noen vil også få tilbud om time til fysioterapeut samme dag.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet og du kan være i arbeid.

Videre plan

Avhengig av funn på utredning vil vi ta stilling til hva slags behandling som anbefales videre.

2. Behandling

Gynekologen vil ta stilling til hva slags behandling du skal ha. Etter overgangsalderen anbefales alle med urinlekkasje å bruke lokale østrogener. Dette for å styrke slimhinnen, forebygge blærebetennelser og dempe en overaktiv blære. Overvektige anbefales å gå ned i vekt. Medikamentell behandling kan ha effekt hos noen ved hastverklekkasje og kan i så fall startes opp rett etter at du har vært hos legen. Legen vil i så fall gi deg resept på dette.

Bekkenbunnstrening vil ha effekt hos mange, spesielt de som plages med anstrengelseslekkasje. Legen vil vurdere om du skal få time hos fysioterapeut som har spesialkompetanse på dette. Bekkenbunnstrening kan startes opp med en gang.

Blæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange. Uroterapeuten vil snakke med deg om dette.

Ved anstrengelseslekkasje kan operasjon være et alternativ dersom trening eller andre tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Den mest vanlige operasjonsmetoden ved anstrengelseslekkasje er TVT, eller forskjellige varianter av den.

For noen må vi prøve ulike typer behandling før vi kommer til målet. Andre behandlinger vi bruker er elektrostimulering, bulkamid, botox eller operasjon for blærefremfall.

Les mer om Operasjon ved anstrengelseslekkasje

Operasjon ved anstrengelseslekkasje

Urinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.

  1. Før

    For kvinner etter overgangsalder er det viktig å bruke Vagifem® eller Ovesterin® minimum 2 uker før operasjon dersom du ikke ellers bruker dette fast.Vi anbefalerå unngå barberingavunderlivet de siste 2-3 ukene før inngrepet.

  2. Under

    Under inngrepet ligger du med beina opp som ved en gynekologisk undersøkelse. Du blir vasket sterilt og dekket til, slik at du ikke ser selve operasjonsfeltet. En sykepleier sitter ved hodeenden og passer på at du har det bra under inngrepet. Operasjonenutfører vii lokalbedøvelse, og du får i tillegg smertestillende intravenøst. Det er normalt at du kjenner berøring og moderat smerte under inngrepet.

    Slimhinnen i skjeden blir åpnet under urinrøret, ogvi lager to små snitt nederst på magen din. Et prolenbånd (syntetisk materiale) blir ført opp med en nål på begge sider av urinrøret bak skambenet. For å kontrollere atvi ikke har stukket nåla i urinblæra kikkervi inn med et lite kamera (cystoskop). Båndet blir strammet til du lekker kun en dråpe ved hoste. Snittet i skjeden og nederst på magen blir sydd med tråd som forsvinner av seg selv.

    Båndet blir ikke sydd fast, men gror fast i vevet.

  3. Etter

    Du kan dra hjem når du får til åtisse normalt, som oftest samme dag. Vi kontrollerer resturin med en blærescanner før du får forlate avdelingen. De flestetisser langsommere etter inngrepet. For å forebygge urinveisinfekjson får du med Hiprex tabletter som du skal ta morgen og kveld i tre dager, inkludert operasjonsdagen.

    Sykmelding

    1 uke

    Smertestillende

    Det er vanlig å ha litt smerter de første dagene etter operasjonen. Smertene kan du behandle med Paracetamol 500 mg (Paracet, Pamol, Panodil, Pinex) 2 tabletter inntil 4 ganger daglig og Ibuprofen 400 mg (Ibux, Ibumax, Ibumetin) 1 tablett inntil 4 ganger daglig, og vi anbefaler at du kjøper inn dette på forhånd.Gi oss beskjed hvis du ikke tåler disse medisinene.

    Sting

    Vi bruker tråd som forsvinner av seg selv. Det kan komme ut trådbiter fra skjeden i noen uker etter operasjonen.

    Blødning

    Det er vanlig å ha litt blødninger i noen dager til uker etter operasjonen, inntil sårene gror.

    Tømningsvansker

    Dersom du har tømningsvansker etter inngrepet, andre problemer eller spørsmål, kan du kontakte oss på telefon.

    Aktivitet etter operasjonen

    Etter operasjonen kan du være i normal fysisk aktivitet og du kan begynne å trene når du føler deg i form til det. Det er viktig at såret i skjeden får tid til å gro og det betyr at du bør unngå samleie, tampong og aktiviteter som sykling og spinning første måneden.

    Kontroll

    Vi ønsker at alle som blir operert for TVT blir registrert i den anonyme nasjonale databasen NKIR (Norsk kvinnelig inkontinensregister). Du vil bli bedt om å skrive under samtykke til dette. Er du med i registeret, vil du bli innkalt til en frivillig kontrollenogtre år etter inngrepet.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det en liten risiko for komplikasjoner, oftest blodansamlinger, blodpropp eller infeksjon. I sjeldne tilfeller kan andre organer som tarm og urinblære bli skadet. Noen svært få opplever at slimhinnen i skjeden over båndet ikke vil gro. Det kan en sjelden gang være vanskelig å stramme båndet riktig, og det kan bli vanskelig å tisse. Vi måler derfor resturin før du kan dra hjem. Noen få må lære å tømme blæra med kateter tiltissingen kommer i gang. Hvis båndet er lagt for stramt, kan operatøren dagen etter inngrepet slakke båndet.

Generelt gjelder at dersom plagene etter operasjonen ikke avtar fra dag til dag, men i stedet øker på, bør du ta direkte kontakt med vår avdeling. Spesielt bør du være oppmerksom på økende smerter, pustebesvær, feber, plager fra urinveier og tarm. Svie og hyppig vannlating etter operasjonen kan det være tegn på blærekatarr, og du bør levere morgenurinprøve på rent glass hos fastlege.

Gå til Operasjon ved anstrengelseslekkasje

3. Oppfølging

Det er ingen spesiell oppfølging etter behandling av urinlekkasje hos kvinner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Gynekologisk poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 33 34 25 52 . Timebestilling: 33 34 25 57 .
Ekspedisjon: 08.00-15.00. Timebestilling: 33 34 25 57 (09.00-13.00 - Telefonen er stengt i tidsrommet 11.00-12.00).
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Kart)
Telefon
33 34 20 00

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.