Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Utposning på blodåre (aneurisme)

Åpne kirurgi
Poliklinikk kar

En utposning på aorta i magen kalles abdominalt aortaaneurisme og skyldes en svakhet i pulsåreveggen. Utposingen kan oppstå som følge av åreforkalkning eller langvarig høyt blodtrykk. Dette behandles med operasjon, åpen eller innvendig armering (stent).

Les mer om Abdominalt aortaaneurisme
Informasjon fra helsenorge.no

Abdominalt aortaaneurisme

Dersom karveggen i hovedpulsåren i magen er svak, kan den begynne å bule ut og forårsake en utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme). Er aneurismet stort kan det være svært farlig.

Abdominalt aortaaneurisme er en utposning på hovedpulsåren (aorta) i magen. Aorta er hovedarterien som forsyner kroppen med blod. Den er omtrent like tykk som en hageslange og går fra hjertet ned gjennom brystet og magen før den forgrener seg i mindre pulsårer.

Vi vet ikke nøyaktig hva som gjør at aortaveggen svekkes, men risikoen er høyere for: 

  • Menn. De har fire til seks ganger høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme enn kvinner.
  • Eldre. Disse aneurismene er uvanlige hos mennesker under 55 år. Risikoen øker med alderen. Opptil 10 av 100 menn i alderen 65 til 79 har abdominalt aortaaneurisme.
  • Røykere. Risikoen for å ha abdominalt aortaaneurisme øker jo lenger du har røkt.
  • Mennesker med slektninger med aneurismer, det vil si ett eller flere nære familiemedlemmer med aortaaneurisme.

Abdominale aortaaneurismer har en tendens til å bli større over tid. De fleste vokser sakte, men noen øker i størrelse ganske plutselig. Hvis et aneurisme er lite når det oppdages, kan det være at det aldri vokser seg stort nok til å forårsake problemer. Store aneurismer kan imidlertid være farlige, siden arterieveggen blir satt på strekk. Dersom veggen i aorta blir svært svak, kan den briste og forårsake massiv indre blødning. Dette er dødelig for rundt 90 av 100 personer.

Symptomer på abdominalt aortaaneurisme

​Du vil sannsynligvis ikke merke noen symptomer hvis du har abdominalt aortaaneurisme, men noen får smerter i magen, lysken eller ryggen. Dette kan være et tegn på at aneurismet snart kan briste.

De to vanligste måtene et abdominalt aortaaneurisme blir oppdaget på er:

  • Et tilfeldig funn. Abdominale aortaaneurismer blir noen ganger funnet gjennom tester gjort av andre årsaker, som for eksempel en ultralydundersøkelse. De kan også oppdages under en rutinemessig fysisk undersøkelse når en lege kjenner på magen, hvis pasienten er tynn og aneurismet er stort. Hvis legen mistenker et aneurisme, vil du henvises til en ultralydundersøkelse.
  • Gjennom screening. Siden eldre menn har høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme, anbefales det i noen land å undersøke menn mellom 65 og 75 år. I andre land undersøkes kun menn i samme aldersgruppe som røyker. Dette kalles screening. Kvinner og yngre menn tilbys også noen ganger undersøkelse hvis leger mener at de har en økt sjanse for et aneurisme (for eksempel hvis de har nære familiemedlemmer med aneurisme).

Hvis du er diagnostisert med abdominalt aortaaneurisme, vil legen måle hvor stort det er under ultralydundersøkelsen. Et aneurisme er ansett som stort hvis det er:

  • Over 5,5 cm i diameter for menn.
  • Over 5 cm i diameter for kvinner.
Les mer om Abdominalt aortaaneurisme (helsenorge.no)

Innledning

Aorta er navnet på hovedpulsåren i sirkulasjonssystemet. Den frakter oksygenrikt blod fra hjertet og ut til resten av kroppen. Den er delt i to hoveddeler; brystaorta som går gjennom midtre del av brystet, og bukaorta som er den nedre delen som går ned i magen (abdomen).

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Forberedende dag

  • Du får en samtale med lege som vil orientere deg om behandlingen du skal igjennom.
  • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå.
  • Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen din er vurdert før operasjonen. 
  • Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen/narkosen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelt tidligere operasjoner. 
  • Fysioterapeuten samler flere pasienter i gruppe og underviser i blant annet hoste - og pusteteknikk. Du får tips som kommer til nytte når du er nyoperert.

Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon

Prøver og undersøkelser

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

I noen tilfeller blir det gjort lungerøntgen, EKG/Hjerterytmeprøve og urinrøve. Vekt og høyde tas rutinemessig av alle pasienter.

Forberedelser kvelden før operasjonen

For noen pasienter er det nødvendig med innleggelse kvelden før operasjonen. Andre kan ligge hjemme eller på pasienthotellet. Hva som gjelder for deg vil du få informasjon om ved forberedende dag.

Kvelden før operasjoen skal du:

  • Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.
  • Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå.
  • Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til klokken 06:00 på operasjonsdagen.
  • Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl 03:00 natt til operasjonsdagen. 

Forberedelser operasjonsdagen

Hvis du ligger hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet. Overnatter du på avdelingen vil nattevakten vekke deg slik at du får tid til morgenstell og tannpuss. 

Før operasjonen vil det området hvor operasjonen gjøres bli barbert. Dette for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen gjøres dette når du kommer på morgenen.

Noen pasienter får premedikasjon før operasjonen . Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner, og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

2. Under

Ved åpen operasjon fjerner vi den ødelagte delen av aorta og erstatter den med en kunstig åre, en såkalt karprotese.

Ved en åpen operasjon åpner kirurgen bukhulen for å komme til hovedpulsåren som ligger på bakre bukvegg. Det settes på en tang på blodårene slik at det ikke blør når man åpner dem. Deretter erstattes den syke delen av aorta med en kunstig åre, en såkalt karprotese.  Disse er lagret av et materiale som er meget sterkt. Dette er en relativt stor operasjon som hovedsakelig utføres på større sykehus. Metoden er velprøvd gjennom mange år og resultatene er gode. Operasjonen tar ca. 4 timer og gjøres i narkose.

Armering (stentgraft)

Noen utposinger behandler vi med en innvendig armering (stent). Den blir satt inn fra en eller begge lysker. Dette gjør vi som regel med ryggbedøvelse, men noen ganger også i lokalbedøvelse.

Operasjonen tar ca. 1 - 1,5 time.

3. Etter

Etter operasjonen vil du de første par dagene ligge til overvåkning før du blir flyttet over på sengepost. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Utstyret vil gradvis bli fjernet i løpet av de første dagene. Etter noen få dager vil du få flytte ut i avdelingen igjen.

Du får gjerne ta imot besøk av dine pårørende mens du ligger på overvåkningen. Men av hensyn til deg og andre pasienter vil besøk være begrenset i denne perioden.

Fysisk aktivitet og opptrening

Når du er operert er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp etter en operasjon. Aktivitet virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga.

Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut og en sykepleier hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og etter hvert gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

Det er viktig at du så selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar flere uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kontroll og oppfølging

For å skåne operasjonssåret i bukveggen bør du ikke løfte og bære tungt de første 12 ukene etter operasjonen. Etter: Kontroll etter 4 uker og 1 år.


 

Vær oppmerksom

Kontakt

Poliklinikk kar
Telefon
Timebestilling: 33343233
mandag - fredag 8.00 - 14.00
Ekspedisjon: 33 34 26 06 (8.00 - 15.30)
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Telefon
33342000

Kart over sykehusområdet i Tønsberg

​Her finner du kart over sykehusområdet i Tønsberg

Parkering - Tønsberg

Det anbefales at pasienter som skal legges inn lar bilen stå hjemme.

I Tønsberg har sykehuset har eget parkeringshus vis-à-vis sykehuset. Korttidsparkeringsplasser finner du i parkeringshusets fem første plan. I tillegg er det avgiftparkering også andre steder på sykehusets område.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

  1. Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid.
    Før kortet i kortleseren. Benytt knappene til å angi betalingstiden. Dersom du ikke vet hvor lenge du skal være borte, betal for lengre tid enn antatt behov.
  2. Kommer du tilbake før utløpstiden, benytter du samme automat og kort som ved ankomst. Du vil da avslutte transaksjonen og kun bli belastet for den tiden du har benyttet. Kvittering for faktisk brukt beløp kommer automatisk.

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Tog og buss til sykehuset

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

​Se oversikt over besøkstider her

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Endre timeavtale på nett

​Som pasient ved Sykehuset i Vestfold har du nå mulighet til å endre din timeavtale ved en del av poliklinikkene på nett. Det er presisert i innkallingsbrevet du har fått fra sykehuset om du kan benytte deg av denne tjenesten.

Når du endrer time på nett kan du velge at timen ønskes endret og hvilke tidspunkt som passer best. Endring av timeavtale over nettet må skje minst to dager (man-fre) før timen. Når skjema om endring av timeavtale er sendt får du en bekreftelse i et nytt vindu på skjermen.

Sykehuset sender nytt innkallingsbrev med ny time. Tjenesten kan ikke brukes for timeavtaler som involverer flere undersøkelser som er koordinert samme dag. I slike tilfeller må du ta kontakt på telefon som tidligere.

MinJournal - endre timeavtale

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 07.12.2016