Fastlegenyttig
Fastlegen og ventetidsløftet - den ønskede medspilleren
Fastlegeforskriften § 21 sier om fastlegens tilgjengelighet at «Listeinnbyggeren skal få tilbud om konsultasjon så tidlig som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager.» Tenk hvis det var slik også i spesialisthelsetjenesten, at vi kunne henvise pasienten og si at du kan forvente en time innen 5 dager!
Ventetid til besvær
Tjenesten Velg behandlingssted - Helsenorge bekrefter det vi fastleger regelmessig erfarer, at ventetiden til spesialisthelsetjenesten ofte er svært lang. Det fører til at sykdomsforløp og behov for oppfølging fra fastleger og øvrig kommunal helsetjeneste blir unødvendig lang, og noen ganger med økt kompleksitet. Statsforvalterens tilsyn ved gastromedisinsk poliklinikk avdekket nylig at lange ventelister og manglende oversikt over ventekøen også gir alvorlige følger for enkeltpasienter.
Løfte om bedre tider
Regjeringen med ny helseminister skriver i innledningen til ventetidsløftet at «et av regjeringens hovedmål for helse- og omsorgspolitikken er rask tilgang til tjenester i hele landet.»
De regionale helseforetakene har fått et tydelig oppdrag om å øke innsatsen for å redusere ventetidene. Vårt eget sykehus her i Vestfold har også satt dette som ett av satsningsområdene nå. Ventetidene må og skal bli kortere.
Det lysner, tross mørke skyer i horisonten?
Det er lett å slutte seg til ønsket og målet. Men det er komplisert å snu. Helsepersonellkommisjonen beskriver i sin NOU 2023 Tid for handling et merkbart større press på personellet i helse- og omsorgstjenestene de seneste årene. Og det i en tid hvor antall sysselsatte i Norge som jobber i helse- og omsorgstjenesten er mer enn tredoblet fra tidlig på 1970-tallet frem til 2021.
Noe av utfordringsbildet henger sammen med demografiendringer. Aldersgruppen 80 år og eldre økte med 40 000 personer mellom 2000 til 2020. Mellom 2020 til 2040 vil denne gruppen øke med over 250 000 personer!
Samtidig vil vi, for første gang i moderne tid, oppleve at antallet personer i yrkesaktiv alder faller i absolutte tall. Vi blir færre hender til å løse klart økte oppgaver. De utfordringene helse- og omsorgstjenestene nå erfarer og strever med å møte, har i realiteten bare så vidt startet. Motbakken kan bli krevende.
Fastlegens rolle – problemet eller problemløseren?
Hvor plasseres vi fastleger oss i dette bildet? Tenker vi at sykehuset har et problem med lange ventetider, og må løse det selv med økt kapasitet og effektivitet? Eller forventer vi at sykehuset vil peke på oss fastleger og si at det er vi som henviser for mange pasienter, og si at det er vi som egentlig er problemet, eller i alle fall sitter på løsningen?
Det er godt dokumentert av effekten av fastlege-kontinuitet gav 28 % mindre sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus for pasienter som har hatt samme fastlege mer enn 15 år, sammenliknet med pasienter som bare har hatt samme fastlege i ett år eller mindre.
Man finner tilsvarende Store forskjeller hos legevakten (forskning.no). Så de som vil peke på fastlegens viktige rolle i dette bildet har god støtte for det. Men det er stor forskjell på mene at fastlegen er problemet, og det å peke på at fastlegen kan være en del av løsningen! Dette løses ikke uten at vi finner måter å samarbeide på som sikrer at vi sammen henter ut de gevinstene som er mulig å realisere.
Hva er viktig for deg – som fastlege?
Som leder for samhandlingslegene ved sykehuset i Vestfold møter jeg leger og ledelse som i stor og økende grad nettopp stiller seg spørsmålet: «Hva kan vi gjøre for bedre samarbeidet?» De ønsker et tett samarbeid for å løse felles utfordringer.
Jeg opplever også et Helsefellesskap hvor kommuner og sykehus samarbeider tettere, og leter etter de gode felles løsningene. Fokus rettes på gjensidig å stimulere hverandre til beste faglige praksis, legge til rette for direkte dialog mellom fagmiljøene, redusere overbehandling og uønsket variasjon, men samtidig anerkjenne naturlig variasjon.
Vi inviteres til å gi innspill, og det er opprettet fagutvalg for fastlegetjenesten nettopp for å få innspill også fra fastlegene selv om hvordan sykehus og kommuner kan bidra til en stabil og robust fastlegetjeneste, og hvordan vi alle kan trekke i samme retning for å møte de store felles utfordringene vi vet kommer.
Å heie på sine medspillere
Vi samhandlingsleger leter ikke bare etter de gode praktiske løsningene i samhandlingen, men også etter de gode holdningene hvor fastleger og sykehusleger heier på hverandre og spør etter hva jeg kan gjøre for å lette samarbeidet og få en bedre felles helsetjeneste. Jeg håper vi alle heier på hverandre. Vi spiller tross alt på samme lag.
God sommer – med ønske om godt lagspill, og godvær i sikte