Fedme hos barn og unge

Behandlingsprogram, Poliklinikk sykelig overvekt barn og ungdom

For å vurdere om ditt barn har fedme som er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av fedme er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil.

Les mer om Overvekt hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt hos barn og unge

Overvekt er et problem som rammer flere og flere barn. Ved å hjelpe barnet ditt ned i normal vekt gir du barnet ditt muligheten til et sunt og godt liv. Det finnes flere behandlingsprogrammer som kan hjelpe overvektige barn til en sunnere vekt.

​​​​​​Kroppsmasseindeks (KMI eller BMI) kan brukes til å regne ut normalvekt.​ BMI (kg/m2) er et mål på vekt i forhold til høyde.

Fordi barn er i vekst, brukes det et percentilskjema for å måle barnets høyde og vekt i forhold til gjennomsnittet hos barn med samme kjønn og alder. Noen barneavdelinger bruker likevel KMI tilpasset barn som mål på overvekt.

Å være overvektig gir ofte flere belastninger enn selve vekten. Barn som er overvektige har ofte lav selvfølelse og kan ha adferdsproblemer. Overvekt kan også gi barn alvorlig risiko for fremtidige helseproblemer som hjertesykdom og diabetes​.

Årsaker til overvekt hos barn

Årsakene til at barn blir overvektige er vanligvis de samme som skaper overvekt hos voksne. Et overvektig barn spiser mer kaloririk mat enn det kroppen forbruker. Kalorier som ikke brukes som energi lagres som fett. Det er mange faktorer som påvirker utvikling av overvekt, blant annet:

  • Kosthold

  • Trening/aktivitetsnivå

  • Forbrenning

  • Appetitt

Barnets gener kan også spille en rolle i forhold til hva slags forbrenning og appetitt barnet har, men uavhengig av gener er det viktig å hjelpe barnet til å spise sunt og mosjonere.

Les mer om Fedme og overvekt hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Fedme er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon er i Norge ikke et etablert behandlingstilbud for ungdom. Fedmeoperasjon gjennomføres kun ved deltagelse i forskningsprosjektet 4XL, ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet.

Henvisning og vurdering

Overvekt hos barn og unge vurderes etter alder og kjønn.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningskriteriet er at pasienten har KMI > isoKMI 35, eller > isoKMI 30 med én eller flere av følgende tilleggsfaktorer: 

Familiær disposisjon, det vil si første- og/eller andregradsslektning med:

  • fedme
  • hjerte- og karsykdom med debut < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
  • type-2 diabetes
  • bekreftet lipidforstyrrelse
  • insulinresistens
  • redusert glukosetoleranse
  • hypertensjon
  • hyperlipidemi
  • andre kliniske/biokjemiske tegn på utvikling av følgesykdommer
  • svært rask økning i vekt
  • alvorlig bekymring for vektutviklingen
  • alvorlige psykososiale belastninger

Dersom ett eller flere av følgende funn blir dokumentert ved utredning på lokalt helseforetak/i hjemkommunen, får henvisningen høyere prioritet:

  • bruker av habiliteringstjenester
  • lærevansker
  • alvorlig psykososial problematikk
  • én eller begge foreldre KMI >40

Aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35:

Tabell som viser aldersjusterte grenseverdier for iso-KMI 25, 30 og 35 

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du sykepleier og lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det prøver av blod og spytt.

De fleste vil så følges opp av et team bestående av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog med spesiell kompetanse på barn og ungdom. Vi ønsker også å inkludere helsesøster og fastlege i videre oppfølging.

2. Behandling

Livsstilsendring

Overvekt og fedme hos barn og unge behandles med endring av livsstil.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer.

Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning, og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Les mer om  Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

1. Før

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

I behandling av barn og unge med fedme er det nødvendig å engasjere familien og omgivelsene som barnet lever i. I praksis vil det ofte bety at også foreldre og søsken endrer litt på sine matvaner og beveger seg litt mer.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.


2. Under

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.
Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

Redusert kaloriinntak

Fedme hos barn og unge reguleres også gjennom å redusere kaloriinntaket. For barn som fortsatt skal vokse er ofte målsettingen stabil vekt, mens for ungdom er målsettingen en reell vektreduksjon. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). For barn og ungdom anbefaler vi å følge Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. For ungdom som skal oppnå varig vektreduksjon kan det oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det
anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene  bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å forsøke å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

Hvordan skal du komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.


3. Etter

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige. Spesielt for barn og ungdom er det nødvendig at vanene opprettholdes i hele familien.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17 (Google maps)
Telefon
33 34 20 00
Besøkstider varierer. Vennligst kontakt sengeposten for informasjon.
Poliklinikk sykelig overvekt barn og ungdom
Telefon
33 34 23 20
mandag - fredag 09.00-14.00




Fysisk aktivitet i fedmebehandling

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det
anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og høy.

Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet.

Allsidig og variert aktivitet

Aktivitetene  bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling. De bør påvirke fysiologiske trekk og kvaliteter som kondisjon, muskelstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Inne og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet ved transport som å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

På helsenorge.no finner du forslag til aktiviteter for barn og unge

Redusere sittestilling

Det er også viktig å redusere tiden man sitter helt stille. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. All bevegelse er positiv.

Mange bruker en stor del av dagen i ro, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lesing eller motorisert transport. Tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Faste rammer er enkelt å forholde seg til for både voksne og ungdom. Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet kan være en riktig løsning.

På helsenorge.no finner du mer informasjon hvordan barn og unge kan unngå sittestilling

Hvordan skal du komme i gang med fysisk aktivitet?

Det viktigste når du skal komme i gang med fysisk aktivitet er at du velger en aktivitet du liker. Da øker sjansen for at du trives og fortsetter å være fysisk aktiv.

Mange har begrensninger med tanke på hva kroppen tåler av aktivitet. Vi anbefaler at du gjør det du får til. Når vekten går ned er det viktig at du øker aktivitetsnivå i takt med hva kroppen tåler. Kanskje kan du nå drive med det du har hatt lyst til lenge? Trenger du hjelp til å komme i gang har mange kommuner opprettet frisklivssentraler.

Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtaler, trening og matkurs.

Snakk med fastlegen din om det finnes et slikt tilbud i din kommune eller gå inn på kommunens hjemmeside. Sjekk også ut hva som finnes i ditt nærmiljø av idrettslag, pasientorganisasjoner og treningsgrupper.



4XL-studien

Vektreduserende operasjon tilbys kun i sjeldne tilfeller til ungdom med alvorlig fedme som fyller kriterier for deltagelse i forskningsprosjektet 4XL.

Les mer om 4XL-studien her

 

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset, hos fastlegen din og hos helsesøster. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Poliklinikk sykelig overvekt barn og ungdom
Telefon
33 34 23 20
mandag - fredag 09.00-14.00
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Besøkstider
Besøkstider varierer. Vennligst kontakt sengeposten for informasjon.
Telefon
33 34 20 00

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.