Fedme hos voksne

Behandlingsprogram, Poliklinikk sykelig overvekt

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

 

Innledning

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI  40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom. Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Kirurgisk behandling kan vurderes hvis man ikke kommer til mål med konservative tiltak, og følgende kriterier er oppfylt:   

BMI ≥ 40   

eller   

BMI 35 - 39 med fedmerelaterte sykdommer:   

  • Diabetes type 2
  • Hjerte-/karsykdom
  • Hypertensjon
  • PCOS
  • Søvnapné
  • Atrose i vektbærende ledd

Informasjon om BMI (KMI) 

I henhold til nasjonale retningslinjer tilbys kirurgi til pasienter over 18 år.  

Eksklusjonskriterier for kirurgi er alvorlige spiseforstyrrelser (anoreksi/bulimi), alkohol- og stoffmisbruk (skal ha vært rusfri i minst to år før kirurgi) og alvorlig psykisk sykdom.   

    

Følgende opplysninger bør inkluderes i henvisningen   

  • Høyde, vekt og BMI (obligatorisk)
  • Tidligere sykdommer, andre kroniske sykdommer, også psykiske, inkludert spiseforstyrrelser
  • Medikamentanamnese
  • Oppstart og utvikling av overvektsproblemene: Tidligere forsøk på vektreduksjon. Hvordan påvirker fedmen pasientens funksjonsstatus, sosiale situasjon og psykiske helse? Kartlegging av eventuelle komplikasjoner til fedmen.
  • Naturlige funksjoner: Søvnmønster, samt symptomer på søvnapné (snorking, pustestopp). Vekt under og etter graviditet.
  • Stimulantia: Røyk, snus, alkohol og andre rusmidler.
  • Pasientens forventninger og motivasjon: Hva ønsker pasienten å oppnå? I hvilken grad er pasienten motivert for behandling og oppfølging?

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det prøver av blod, urin og spytt.

De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.

2. Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte ulike muligheter for både undersøkelser og behandling.

Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget

Livsstilsendring

Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

Les mer om Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmebehandling - livsstilsendring

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi. Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

  1. Før

    Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

    Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

  2. Under

    Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

    Konkrete mål

    Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

    Selvmonitorering

    Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

    Stimuluskontroll

    Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) somkan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er ågå i butikken når det er lenge siden man har spist.

    Manbør forsøke å redusere eller fjernefristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg.

    Redusert kaloriinntak

    Å reduserekaloriinntaketer den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempellavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks.Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år).God og varigvektreduksjonkan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

    Lavkaloridiett

    Fysisk aktivitet

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være ågå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling

  3. Etter

    Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten).Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

    Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

    Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Gå til Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmeoperasjon

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.

Det finnes i hovedsak to typer fedmeoperasjoner, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordeler og ulemper som legen kan informere om. Vi trenger imidlertid mer kunnskap for å kunne si sikkert hvilken metode som passer best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om de ønsker å være med i en forskningsstudie som kan avklare dette.

Pasienter som ikke deltar i studier vil bli tilbudt den operasjonsmetoden som vi sammen med pasienten vurderer er best egnet. Begge metodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon frarådes for:

  • Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres

  • Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.

Les mer om Fedmeoperasjon - gastric bypass

Fedmeoperasjon - gastric bypass

Personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir blir mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om. 

Ved operasjonen gastric bypass gjøres magesekkenmindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler den tiltynntarmen.Inngrepet gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse og fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen..

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og atdu vil tåle fett og sukker dårligere enn før.
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri ernok for å oppnå et varig vekttap, men kan hjelpe deg med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid.Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.

En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme.

  1. Før

    Lavkaloridiett før operasjon

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling

    Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

    Individuell veiledning etter behov

    Alle som skal fedmeopereres vil bli innkalt til en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

    Polikliniske samtalerfør operasjon

    Du får time hos en lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Denne får du hos fastlegen.

    Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

    Kvinner som er ifruktbar alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon. Hvisdu er gravid, må operasjonen utsettes.

    Vektnedgang før operasjonen

    De fleste som skal opereres må gå på en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil redusere fettmengden i buken og størrelsen på leveren og gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi.

    Kosthold før operasjonen

    Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med ditt spisemønster og matvarevalg. Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

    • Unngå småspising. Spis til faste tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
    • Spis mat med mye protein: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
    • Prøv å unngå åspise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
    • Lavkaloridiett tre uker før operasjon
    Fysisk aktivitet før operasjonen

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 1,5 time med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kandu halvere den anbefalte tiden.

    Spisemønster

    For å få et vellykket resultat etterfedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

    Vi skiller mellom:
    1. følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks)for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
    2. ukontrollert spising, hvor man spiser mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
    3. spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

    En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkningen.

    I god tid før operasjonen kan du gradvisøve deg på bedring av spisemønsteret ditt slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

    Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat i etterkant. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

    Andre gode råd i forberedelsesfasen er:
    • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
    • Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
    • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
    • Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
    • Slutt å røyke
    Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

    Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret før vekten stabiliserer seg etter 1-2 år etter operasjonen.

    Spise og drikke

    Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer at du får noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn operasjonsinstrumenter og kamera.Kirurgen lager en liten lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Den resterende magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

    Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og kobler denne sammen med den lille lommen.

    Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, kobles sammen med tynntarmen slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.

    (Illustrasjon av Kari C. Toverud)

  3. Etter

    Kosthold etter fedmeoperasjon

    Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dinekroppsfunksjoneren stund før du får komme tilbake til sengeposten.
    Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkhull) eller med åpen kirurgi. Normalt erdu innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.
    De første timene etter operasjonen
    Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvisdu får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, fårdu intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke så mye du vil.
    Komme raskt i gang med aktivitet

    Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

    Hjemreise fra sykehuset

    Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du kan ikke kjøre bil selv og det er en fordel om du blir hentet. Sykehuset kan eventuelt hjelpe deg med å ordne transport.

    Oppfølging etter overvektsoperasjon

    De fleste blir sykemeldt en periodeetter fedmeoperasjon.

    Du må øve på ditt nye spisemønster før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Det er viktig for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne.Vi oppfordrer deg til å værefysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

    Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

    Plastikk-kirurgi

    Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

    Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vektendinhar vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Ditt behov for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

    Graviditet og prevensjon

    Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

    De som blir gravide etterfedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

    Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

    Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

    For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det er også viktig å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåler dugjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

    Vanlige plager etter operasjon

    De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom du har spist for mye eller for fort og kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

    Forstoppelse

    Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon fordi du spiser mindre og får i deg lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

    Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. Det kan også behandles på forskjellige måter:

    • Drikk Biola eller sviskesaft
    • Spis svisker som har ligget i vann over natten
    • Legg 1 spiseskje knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
    • Ta laktulose (15-30 ml daglig) i 2-4 dager inntil avføring er normal
    Diaré

    Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller atdu ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.Fårdu diaré børdu ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra forsiktig med fett i kosten.

    Senere komplikasjoner og plager etterinngrep

    Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er atdu fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

    Vitamin- og mineralmangler

    Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt vitamin B12, vitamin D, kalsiumog jern og pasientene anbefales å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

    Gallestein

    Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

    Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

    Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdomtrenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege.

    Dumping

    Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører tilmagesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

    Dumping kan forebygges ved at du unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved at du spiser hyppigesmå protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

    Lavt blodsukker (hypoglykemi)

    Også kalt ”sen dumping”,errelativt vanlig etter gastric bypassog skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter at du har spist ogsymptomene kan minne om dumping.

    Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved atdu spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

    Indre brokk(tarmslyng)

    Dette er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

    Luftplager og luftsmerter

    Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringenepå detteer at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blirordentlig brutt nedi mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

    Luftplagerkan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

    Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat. Det hjelper også å spise langsomt og være fysisk aktiv.

    Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

    For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken ifire uker etter inngrepet.

    Medisiner mot diabetes type 2

    De fleste pasientene med diabetes type 2kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

    Medisiner mot høyt blodtrykk

    Mangepasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, menen god delmå fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig at du regelmessig får kontrollert ditt blodtrykk hos fastlegen etter operasjonen og justert medisindoser hvis du trenger det.

    Vitaminer og mineraler

    Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge dette skal de ta følgende tilskudd (kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar hos den enkelte).

    • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
    • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned.
    • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig.
    • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

    Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

    Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie.Du får bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner somkan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner de mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner erunder 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Gå til Fedmeoperasjon - gastric bypass

Les mer om Fedmeoperasjon - gastric sleeve

Fedmeoperasjon - gastric sleeve

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric sleeve er en type fedmeoperasjon der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes. Dette gir magesekken mye mindre volum, og du får derfor følelsen av metthet raskere. 

Varig vektreduksjon krever varig endring i atferd. Mennesker er forskjellige, men for de fleste innebærer endringene en kombinasjon av kaloriredusert kost, økt fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Det finnes forskjellige metoder som kan bidra til slik atferdsendring, både kirurgiske og ikke-kirurgiske.

Gastric sleeve skiller seg fra gastric bypass ved at tarmene ikke kobles om.I praksis betyr dette atrisikoen for mangler på vitaminer og mineraler er noe lavere. Siden en del av magesekken fjernes kan man ikkereversere inngrepet.

  1. Før

    Lavkaloridiett før operasjon

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling

    Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

    Individuell veiledning etter behov

    Alle som skal fedmeopereres vil etter behov få innkallelse til time hos en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

    Polikliniske samtalerfør operasjon

    Du vil kalles inn til en samtale hos lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

    Kvinner som er i fertil alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon. Hvis man er gravid, må operasjonen utsettes.

    Vektnedgang før operasjonen

    De fleste som skal opereres må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi. Både mengde fett inne i buken og leverens størrelse vil reduseres i løpet av en lavkaloribehandling.

    Kosthold før operasjonen

    Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med spisemønster og matvarevalg. Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

    • Unngå småspising. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
    • Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
    • Prøv å unngå åspise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
    • Lavkaloridiett tre uker før operasjon:
    Fysisk aktivitet før operasjonen

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden.

    Spisemønster

    For å få et vellykket resultat etterfedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Mentale og kroppslige forandringer må til, derfor er det viktig å forberede seg godt. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

    Vi skiller mellom:
    1. følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) inntas for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
    2. ukontrollert spising, hvor man inntar mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
    3. spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

    En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkning.

    I god tid før operasjonen kan du gradvis forsøke å øve deg på bedring av spisemønstre slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

    Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat etter operasjonen. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

    Andre gode råd i forberedelsesfasen er:
    • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
    • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
    • Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
    • Røykeslutt
    Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

    Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret. 1-2 år etter operasjonen vil vekten stabilisere seg.

    Spise og drikke

    Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer noen få, små snitt i bukveggen hvor vi fører inn instrumenter og kamera. Operasjonen tar normalt en til to timer.

    Cirka 80 prosent av magesekken fjernes slik at den får mer form av et rør ("sleeve" = et erme). Magesekken som er igjen stiftes sammen med avanserte kirurgiske instrumenter og huden lukkes med stifter.

    (Illustrasjon av Kari C. Toverud)

  3. Etter

    Kosthold etter fedmeoperasjon

    Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.

    Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkehull) eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

    De første timene

    Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis man får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får man intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke fritt

    Aktivitet

    Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

    Hjemreise fra sykehuset

    Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du er ikke i stand til å kjøre selv og det er en fordel om du blir hentet.

    Oppfølging etter overvektsoperasjon

    De fleste blir sykemeldt en periodeetter fedmeoperasjon.

    Du må øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Dette for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne.Vi oppfordrer deg til å værefysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

    Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

    Plastikk-kirurgi

    Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

    Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Behovet for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

    Graviditet og prevensjon

    Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

    De som blir gravide etter overvektskirurgi må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned,) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

    Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

    Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntilfem prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken etter sleeve-gastrektomi. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de førstefire ukene etter operasjonen.

    For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider, å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåles gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

    Vanlige plager etter operasjon

    De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom man har spist for mye eller for fort. Dette kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

    Forstoppelse

    Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en fedmeoperasjon. Man spiser lite mat og dermed lite fiber. Avføring sjeldnere enn hvertredje dag regnes som forstoppelse.

    Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet.

    Det kan også behandles på forskjellige måter:

    • Drikk Biola eller sviskesaft
    • Spis svisker som har ligget i vann over natten
    • Legg 1 spiseskje knuste linfrø iethalvtglass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
    • Ved behov kan laktulose 15-30 ml daglig i to-fire dager inntil normal avføring forsøkes
    Diaré

    Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten.

    Senere komplikasjoner og plager etterinngrep

    Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at man fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer segsom regelnår vekten stabiliseres.

    Vitamin- og mineralmangler

    Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt mangel på vitamin B12 og jern. Derfor anbefaler vi pasientene å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

    Gallestein

    Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

    Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

    Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdomtrenger tett oppfølging fra sykehus ogfastlege.

    Andre plager og komplikasjoner

    Ved gastric sleeve fjernes en stor del av magesekken, men tarmen kuttes ikke som ved gastric bypass. Risikoen for indre brokk (tarmslyng), vitamin- og mineralmangler, dumping og lavt blodsukker etter måltider er derfor lavere etter denne operasjonsmåtenenn etter gastric bypass. Risikoen for sure oppstøt og halsbrann er derimot høyere etter gastric sleeve.

    Dumping

    Også kalt ”tidlig dumping”, skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

    Dumping kan forebygges ved at man unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

    Lavt blodsukker (hypoglykemi)

    Også kalt ”sen dumping”, skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter matinntak og symptomene kan minne om dumping.

    Lavt blodsukker kanforebygges ved at man spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

    Luftplager og luftsmerter

    Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

    Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

    Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat, spis langsomt og vær fysisk aktiv.

    Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

    For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken ifire uker etter inngrepet.

    Medisiner mot diabetes type 2

    De fleste pasientene med diabetes type 2kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

    Medisiner mot høyt blodtrykk

    Mangepasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, menen god delmå fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig med regelmessig blodtrykkskontroll hos fastlegen etter operasjonen og eventuelle dosejusteringer av medisiner ved behov.

    Vitaminer og mineraler

    Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge mangler skal de som er operert ta følgende tilskudd som alle kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar.

    • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
    • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned.
    • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig.
    • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

    Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

    Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner somkan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner det mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er beregnet tilunder 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Gå til Fedmeoperasjon - gastric sleeve


 

De fleste som skal opereres for overvekt må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kcal/dag) de siste tre ukene før operasjonen.

Lavkaloridiett før fedmeoperasjon

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne.
Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden.     

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Sykelig overvekt - effekten av livsstilsbehandling

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager. Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Poliklinikk sykelig overvekt
Telefon
Ekspedisjon og timebestilling: 33342320
mandag - fredag 09.00-14.00
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Telefon
33342000

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.