Gravide og rusmidler

Behandlingsprogram, Avdeling rus og avhengighet

Gravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.

Innledning

Det ufødte barnet kan bli utsatt for risiko eller skade lenge før du som er gravid har et avhengighetsproblem. For å kunne gi både deg og barnet best mulig støtte, vil vi gjerne komme i kontakt med deg så tidlig som mulig i svangerskapet. Målet er å gi deg tidlig og riktig hjelp, samtidig som vi ønsker å beskytte det ufødte barnet mot uønskede følger av rus- eller medisinbruk.  

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet og kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko. Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.

For deg som er gravid

Informasjon fra helsenorge.no og andre nettsteder:

For helsepersonell

Informasjon om hvordan alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner kan påvirke den gravide og fosteret:

Definisjon av alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner

Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.

Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.

Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

 

 

De fleste gravide får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.

Henvisning og vurdering

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om:

  • Hva kvinnen ønsker hjelp til
  • Graviditet og antatt svangerskapslengde
  • Rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk (inkludert alkohol, tobakk, vanedannende medisiner og illegale rusmidler)
  • Fysiske og psykiske helsevansker/sykdom og medisinbruk
  • Vurdering av overdoserisiko, voldsrisiko og selvmordsfare
  • Svar på eventuelle blodprøver og rusmiddelscreening
  • Familie og nettverk, med spesielt fokus på barnefar/partner, omsorg for barn, nettverk for øvrig og eventuell bruk av rusmidler i familie/nettverk
  • Eventuelle instanser kvinnen har kontakt med
  • Behov for tolk og på hvilket språk, eller andre spesielle hensyn

Utredning

Utredning av risikofylt bruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan foregå flere steder. Vi anbefaler at du tar tidlig kontakt med fastlegen din eller andre du har tillit til i helse- og omsorgstjenesten og at du kommer tidlig til kontroll på gynekologisk-/fødepoliklinikk ved sykehuset du tilhører. 

For helsepersonell

Snakk med gravide pasienter om alkohol-, rus- og medisinbruk, og med aktuelle pasienter om graviditet. Ta utgangspunkt i at de fleste kvinner drikker alkohol, noen bruker andre rusmidler og noen bruker vanedannende medisiner.

Slik foregår utredningen

I utredning av alkohol-, rus- og medisinbruk i svangerskapet, er samtalen mellom deg som er gravid og helsepersonell det viktigste. Hensikten er at helsepersonell skal få vite mest mulig av det de trenger for å gi deg den beste oppfølgingen i svangerskapet, hjelpe deg til å beskytte barnet i magen og planlegge oppfølging av deg og barnet etter fødselen. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Bruk av ulike kartleggingsskjemaer kan være til hjelp i samtalen

Her kan du bli utredet

Hos fastlege og kommunejordmor

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet dersom du har behov for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.

Kommunejordmortjenesten er de fleste steder en del av helsestasjonstilbudet. I noen kommuner har jordmødre ved sykehuset også ansvar for den kommunale svangerskapsomsorgen.

Dersom du bruker medisiner, er det viktig at du tidligst mulig i svangerskapet drøfter dette med den som behandler deg. Aller helst bør du snakke med legen om medisinbruk før du blir gravid. 

Hos kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste

Hvis du følges opp i kommunen på grunn av bruk av rusmidler, er det viktig at du snakker med din primærkontakt dersom du planlegger å bli gravid, eller oppdager at du er det.

Du kan også selv ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten/rustjenesten hvis du er gravid og bekymret for rus- eller medisinbruk. Spør fastlege, kommunejordmor eller NAV hvis du er i tvil, eller henvend deg til kommunens bestillerenhet/tildelingskontor.

Kommunen vil, i samarbeid med deg, kartlegge hvilke rusmidler du bruker/har brukt, og utrede hvilken type oppfølging og behandling du trenger for å være avholdende i svangerskapet. Du kan bli bedt om å levere urinprøver til rusmiddelanalyse som en del av oppfølgingen. Dersom du tidligere har brukt rusmidler, kan det være en trygghet å få dokumentasjon på at du ikke har hatt rusinntak i svangerskapet. For noen kan slik prøvetaking også være en hjelp til å holde seg rusfri.

I utgangspunktet er all utredning og behandling frivillig, og et positivt resultat krever motivasjon og vilje fra den det gjelder. Fordi det i et svangerskap også er et barn å ta hensyn til, åpner lovverket for at gravide kan legges inn i institusjon uten samtykke, dersom barnet kan bli skadet av mors rusbruk. Dette gjelder dersom frivillige hjelpetiltak ikke er nok. Hvis helsepersonell er bekymret for at det ufødte barnet kan bli skadet fordi det utsettes for rusmidler, har de plikt til å melde i fra om dette til kommunen. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 10-3.

For helsepersonell

I spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus

Ved Sykehuset i Vestfold er det avdeling rus og avhengighet som tilbyr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), poliklinisk eller ved innleggelse.

Hvis du allerede blir behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, vil din behandler snakke med deg om bruk av medisiner, alkohol og andre rusmidler. Dersom du er gravid, eller planlegger å bli det, er det viktig at du forteller din behandler om dette. Da kan utredningen ta hensyn til at du venter barn, slik at hjelpen du får blir best mulig tilpasset både deg og barnet.

På sykehus

Hvis du drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner mens du er gravid, skal du bli henvist til tidlig ultralyd og medisinsk vurdering ved gynekologisk- eller fødepoliklinikk på ditt lokale sykehus. Snakk med fastlege, kommunejordmor eller kontaktperson i kommunen om dette. Du kan også selv ta kontakt med sykehuset for å få time til undersøkelse.

På sykehuset vil leger og jordmødre snakke med deg, gjøre en ultralydundersøkelse som viser hvor langt på vei du er i svangerskapet og ta nødvendige blod- og urinprøver. På bakgrunn av samtale, undersøkelse og eventuelle prøvesvar, vil sykehuset gi deg råd om videre kontroller og oppfølging i kommunen og på sykehuset. Mange gravide vil få de fleste svangerskapskontrollene hos fastlege og/eller kommunejordmor, med noen kontroller på sykehuset. Hvilket sykehus som skal følge deg opp i svangerskapet, hvor mange kontroller du skal ha der og hvor du skal føde  blir individuelt vurdert.

Behandling

Behandlingen du får blir tilpasset dine utfordringer, ønsker og behov, og vil foregå i et tett samarbeid med deg. Målet er at du skal oppleve å få hjelp som er nyttig, og at du skal bli i stand til å avstå fra alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. Utredning, behandling og oppfølging går i stor grad «hånd i hånd» og omfatter svangerskapsomsorg, samtaler og medisinske undersøkelser. 

Medisiner

Har du behov for medisin, vil legen velge en som gir minst mulig negativ innvirkning på barnet, samtidig som ditt behandlingsbehov blir ivaretatt. Dersom det er mulig å gi god behandling uten bruk av medisiner, kan dette være et alternativ å forsøke. Det er viktig at du sier fra hvis du opplever bivirkninger, abstinenser eller andre uønskede effekter av behandlingen. 

Samtaler

Mye av behandlingen foregår i form av samtaler mellom deg og helsepersonellet. For å komme fram til best mulig behandling, er det viktig med et godt samarbeid mellom deg som er gravid og de som behandler deg. Samarbeidsmøter mellom deg, eventuell partner og de som følger deg opp i svangerskapet er et viktig hjelpemiddel. 

Behandling i kommunen 

Hos fastlegen

Sammen med kommunejordmor er fastlegen normalt ansvarlig for de fleste svangerskapskontrollene. For mange gravide kan en samtale med fastlege eller jordmor være første skritt på veien til å slutte med alkohol-/rusmiddelbruk, og til å komme i gang med nødvendig behandling og oppfølging.

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

Hos kommunejordmor/helsestasjon for gravide

Jordmor har svangerskap, fødsel og barseltid som sitt spesialområde og vil kunne gi deg verdifull oppfølging, støtte og veiledning.

Målet med svangerskapsomsorgen er best mulig fysisk og psykisk helse for deg og barnet og at du skal få god hjelp til å forberede deg til fødsel, barseltid og foreldrerolle. Barnefar, partner eller en annen som står deg nær, er velkommen til å være med deg hvis du vil.

I tillegg til fastlegen, samarbeider kommunejordmor ofte med kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste, fødeavdelingen og andre i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

Hos kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste

Kommunen har et spesielt ansvar for å sørge for at du som gravid får nødvendig behandling, slik at det ufødte barnet beskyttes mot å bli utsatt for rusmidler i fosterlivet. Kommunen har også ansvar for at de ulike hjelpetilbudene samordnes på en god måte.

Du kan få tilbud om samtaler, støtte og veiledning. Ved behov vil kommunen henvise deg til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ansvaret for oppfølging av gravide med rusproblematikk er ulikt organisert i kommunene. Noen steder er det NAV som har dette ansvaret, andre steder er det organisert under kommunens helsetilbud.

Du kan selv ta kontakt med kommunen for oppfølging i svangerskapet, eller be fastlegen gjøre det. 

Behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus

Behandlingen kan foregå blant annet ved distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Avdeling rus og avhengighet (ARA)

Avdeling rus og og avhengighet tilbyr behandling til personer med rusproblematikk og/eller psykiske helsevansker. Ved rusproblemer tilbyr vi det som kalles en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).  Målet med behandlingen er bedre helse og livskvalitet både for deg som pasient og dine pårørende. Under graviditet er det også et mål å hjelpe deg til å beskytte det ufødte barnet mot rus, og å legge best mulig til rette for at du skal få en god forberedelse til å bli mamma.

Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt fastlegene og kommunale tiltak innen rus og psykisk helse.   

Gravid i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Er du gravid og i LAR-behandling, vil du få spesielt tilrettelagt oppfølging i svangerskapet. Du vil få god informasjon om ulike behandlingsalternativer under graviditeten. Dersom du ønsker å trappe ned medisineringen helt eller delvis, vil TSB sørge for at dette blir ivaretatt på en god og sikker måte. Du vil få flere samtaler med lege som er ansvarlig for LAR, og TSB vil tilby veiledning til deg, fastlegen og eventuelt andre aktuelle. Dersom du ønsker det, vil du få tilbud om samtalebehandling. Snakk med ditt behandlingssted om hva du trenger.

Institusjoner i TSB for behandling av gravide med rusproblemer

Dersom du opplever at livet er strevsomt på mange områder samtidig, og at det er vanskelig å avholde deg fra bruk av rusmidler, kan innleggelse i institusjon være et alternativ. Institusjonene tilbyr innleggelse med samtidig rusbehandling, svangerskapsomsorg og forberedelse til å bli mamma. Tilbudet kan i noen tilfeller også inkludere barnefar/partner, dersom dere selv ønsker det. Institusjonene har også familieavdelinger, der foreldre med rusproblemer kan være innlagt sammen med barnet sitt.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

Hvis du strever med å knytte deg til barnet du venter eller synes det er vanskelig å forberede deg mentalt på å bli mamma, kan samtaler som fokuserer spesielt på dette være til hjelp. Hvis du eller helsepersonell du har kontakt med tenker at du vil ha behov for veiledning i kontakt og samspill med det nyfødte barnet, kan BUP gi god hjelp. For mange kan det da være godt å starte kontakten før barnet blir født. BUP kan også følge med på barnets utvikling, i tillegg til å utrede og behandle dersom barnet strever med noe etter fødselen.

Du kan be om henvisning til BUP fra lege, jordmor, psykolog eller barneverntjenesten. 

 

 

Behandling på sykehus

Gravide følges opp ved gynekologisk avdeling/poliklinikk, svangerskapspoliklinikk, fødeavdeling og det nyfødte barnet eventuelt på barneavdeling.

I svangerskapet

Gravide som har, eller har hatt, et forbruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner, vil i tillegg til kommunal svangerskapsomsorg, få ekstra kontroller, behandling og oppfølging på sykehus. Noen ganger vil sykehuset ta ansvar for alle svangerskapskontrollene.

Kontrollene består av samtale, undersøkelse, ofte med ultralyd, og prøvetaking hvis det er aktuelt. Du vil få informasjon, råd og veiledning tilpasset din situasjon. Du får også tilbud om en samtale med barnelege tidlig i svangerskapet. Du får da informasjon om mulige konsekvenser for barnet av rus- eller medisinbruk og om oppfølging og behandling av barnet etter fødsel.

Leger og jordmødre vil passe på både din og det ufødte barnets helse. De vil følge med på at svangerskapet utvikler seg normalt, og at barnet trives og vokser som det skal. Hvis det skulle bli problemer i svangerskapet, vil sykehuset sørge for at du får riktig behandling. Leger og jordmødre vil vurdere fortløpende hvor det er best for deg og barnet at du skal føde. Hvis de vurderer at barnet kan få problemer etter fødselen, blir du henvist til et sykehus der det er barneavdeling. Hvis du er i LAR-behandling, har helsemyndighetene utpekt noen få sykehus som har spesiell kompetanse på dette området. 

Fødeavdelingen

Når fødselen starter, kan du kontakte jordmor på sykehuset for å få råd og veiledning. Hvis du føler deg utrygg, kan du bli lagt inn på sykehuset litt tidligere enn det som er vanlig for fødende. Du har rett til å ha med deg en ledsager under fødselen, eksempelvis barnefar eller en annen person du er trygg på. Under og etter fødselen vil leger og jordmødre overvåke og passe godt på deg og barnet. De vil gi deg god informasjon og veiledning, og samarbeide med deg om hvilken type smertelindring du trenger. Etter fødselen er det vanlig at mor og barn ligger et par timer på fødeavdelingen til observasjon før overflytting til barselavdelingen.

Barselavdelingen

På barselavdelingen blir du og barnet ivaretatt etter fødselen. Da skal du og barnet bli kjent, og du bli trygg på mating, stell og omsorgsoppgaver. Amming er tilrådelig for de fleste som ønsker det, men du vil få individuell informasjon og veiledning om dette.

Mange sykehus har tilbud om ekstra omsorg, veiledning og støtte til nybakte mødre og eventuelt fedre/partnere som av ulike årsaker er i en sårbar situasjon. Dette kalles forsterket barselopphold. Noen ganger innebærer dette også tilbud om forlenget opphold. Barnefar/partner eller en annen støtteperson kan være innlagt sammen med deg hvis du ønsker det. Snakk gjerne med din jordmor eller lege om dette i løpet av svangerskapet. Under barseloppholdet blir det lagt til rette for at mor og barn, og eventuelt barnefar/mors partner, får være mest mulig sammen. 

Personalet vil følge med på barnets trivsel, utvikling og eventuelle tilpasningsvansker, og du/dere får fortløpende informasjon om vurderinger som gjøres rundt observasjon og behandling. Det er viktig at du sier i fra om dine bekymringer og spør om det du lurer på. Det er et mål for helsepersonell at du skal føle deg trygg, at du skal vite hva som skjer og at du skal oppleve at både du og barnet blir godt ivaretatt.

Barneavdelingen

Noen ganger er det bestemt på forhånd at barnet etter fødsel skal legges inn på barneavdeling for observasjon. Den nyfødte vil også bli innlagt barneavdelingen for observasjon og behandling dersom det oppstår reaksjoner eller problemer. Noen nyfødte kan utvikle abstinenser.  

Hvis mor har brukt rusmidler eller vanedannende medisiner, særlig i siste del av svangerskapet, er det viktig at barnet blir godt observert. Da kan det raskt få riktig behandling. Barneavdelingen vil gi deg og eventuell barnefar/partner god informasjon, og legge til rette for at du/dere får være mest mulig sammen med barnet mens det er innlagt. Det varierer veldig hvor lenge det enkelte barn trenger å være på barneavdelingen. Snakk med dem som behandler barnet om hva som er aktuelt.

Utskriving og hjemreise

Før hjemreise vil helsepersonell på barselavdelingen og/eller barneavdelingen snakke med deg og eventuell barnefar/partner. De vil sikre at du/dere føler deg/dere trygge på omsorgen for barnet, og vet hvem dere skal kontakte hvis noe blir vanskelig. Det vil bli gjort avtale med helsesøster eller kommunejordmor om første hjemmebesøk. Sykehuset vil også sørge for at det er gjort konkrete avtaler med dem som skal følge deg opp videre i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Hvis dere har, eller skal ha, oppfølging fra barneverntjenesten, gjøres det avtale med dem. Noen ganger er det et møte på sykehuset med dem som skal følge opp videre.

Oppfølging

Noen av tilbudene hvis du/familien trenger oppfølging er:

  • Oppfølging hos fastlege
  • Forsterket tilbud på helsestasjonen
  • Ulike tilbud i kommunen: rustiltak/NAV/psykisk helsetjeneste for voksne/psykisk helsetjeneste for barn
  • Barnevern
  • Sentre for foreldre og barn (familiesentre). Søknad om plass må sendes av barneverntjenesten.
  • Lokale tilbud som likemannsstøtte, lavterskeltilbud til småbarnsfamilier, HomeStart familiekontakt og annet. Spør på helsestasjonen eller andre kommunale kontakter om tilbudene i ditt lokalmiljø
  • Oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, for eksempel ved DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikkk)
  • Opphold ved familieenhet under Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Helsesøster og fastlege er viktige i oppfølgingen av mor/foreldre og barnet etter fødsel.  Når de kjenner til at familien er i en sårbar situasjon, kan de gi et tilpasset oppfølgingstilbud. De kan også henvise deg/dere videre til annen oppfølging og behandling. Snakk med dem om hva du, barnet og familien har behov for.

I mange tilfeller er det aktuelt å videreføre eller forlenge behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Hvis du blir behandlet for rus- eller avhengighetsproblematikk, er det ofte lurt å fortsette en god stund etter at du har blitt rusfri. Snakk med din behandler om dette.

Ellers er det store forskjeller på hvilke oppfølgingstilbud den enkelte har behov for. Noen kan trenge hjelp til å endre livssituasjon og øve på å leve et liv uten alkohol/rus. Andre kan trenge psykisk helsehjelp, økonomisk rådgivning eller hjelp til å finne bolig.

Mange vil trenge støtte og veiledning som nye foreldre og oppfølging rettet mot kontakten med og omsorgen for barnet.

Mer informasjon om noen av oppfølgingstilbudene

Familieenheter under tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en familieorientert rusbehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og å kunne ivareta barnet sitt. I tillegg til rusbehandling får du også hjelp med samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten kan kontaktes allerede i svangerskapet når du som gravid ønsker det. Det er ofte en fordel å bli kjent på forhånd, hvis det er slik at du og barnet du venter vil trenge hjelp fra barneverntjenesten etter fødsel. Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å henvende seg for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for barnet ditt og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg/dere som foreldre.

For helsepersonell

Sentre for foreldre og barn (Barne- og familiesenter) under Bufetat

Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter. Tilbudet er et hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder.

Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Avdeling rus og avhengighet
Telefon
33 34 12 00
mandag - fredag 08.00-15.30
Skjerve, Nøtterøy
Besøksadresse
Skjerve, Nøtterøy(Kart)
3140 Nøtterøy

Praktisk informasjon

Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Relaterte nyheter

  • 20.04.2020
    Nytt pakkeforløp gravide og rusmidler

    Hvert år fødes over 500 barn med skader eller abstinenser som er direkte tilknyttet mors rusmiddelbruk. Pakkeforløp gravide og rusmidler, som ble innført 1.januar 2020, skal sikre at flere gravide som sliter med rusmiddelbruk får hjelp.

Fant du det du lette etter?