Gravide og rusmidler
Gravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.
Tidlig hjelp
Det ufødte barnet kan bli utsatt for risiko eller skade lenge før du som er gravid har et avhengighetsproblem. For å kunne gi både deg og barnet best mulig støtte, vil vi gjerne komme i kontakt med deg så tidlig som mulig i svangerskapet. Målet er å gi deg tidlig og riktig hjelp, samtidig som vi ønsker å beskytte det ufødte barnet mot uønskede følger av rus- eller medisinbruk.
Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet og kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko. Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.
Informasjon fra helsenorge.no og andre nettsteder:
Informasjon om hvordan alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner kan påvirke den gravide og fosteret:
Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.
Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.
Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
De fleste gravide får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonalt pasientforløp for gravide og rusmidler.
Henvisning og vurdering
Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.
Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om:
- Hva kvinnen ønsker hjelp til
- Graviditet og antatt svangerskapslengde
- Rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk (inkludert alkohol, tobakk, vanedannende medisiner og illegale rusmidler)
- Fysiske og psykiske helsevansker/sykdom og medisinbruk
- Vurdering av overdoserisiko, voldsrisiko og selvmordsfare
- Svar på eventuelle blodprøver og rusmiddelscreening
- Familie og nettverk, med spesielt fokus på barnefar/partner, omsorg for barn, nettverk for øvrig og eventuell bruk av rusmidler i familie/nettverk
- Eventuelle instanser kvinnen har kontakt med
- Behov for tolk og på hvilket språk, eller andre spesielle hensyn
Utredning
Utredning av risikofylt bruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan foregå flere steder. Vi anbefaler at du tar tidlig kontakt med fastlegen din eller andre du har tillit til i helse- og omsorgstjenesten og at du kommer tidlig til kontroll på gynekologisk-/fødepoliklinikk ved sykehuset du tilhører.
Snakk med gravide pasienter om alkohol-, rus- og medisinbruk, og med aktuelle pasienter om graviditet. Ta utgangspunkt i at de fleste kvinner drikker alkohol, noen bruker andre rusmidler og noen bruker vanedannende medisiner.
Slik foregår utredningen
I utredning av alkohol-, rus- og medisinbruk i svangerskapet, er samtalen mellom deg som er gravid og helsepersonell det viktigste. Hensikten er at helsepersonell skal få vite mest mulig av det de trenger for å gi deg den beste oppfølgingen i svangerskapet, hjelpe deg til å beskytte barnet i magen og planlegge oppfølging av deg og barnet etter fødselen. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Bruk av ulike kartleggingsskjemaer kan være til hjelp i samtalen.
Her kan du bli utredet
Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet dersom du har behov for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.
Kommunejordmortjenesten er de fleste steder en del av helsestasjonstilbudet. I noen kommuner har jordmødre ved sykehuset også ansvar for den kommunale svangerskapsomsorgen.
Dersom du bruker medisiner, er det viktig at du tidligst mulig i svangerskapet drøfter dette med den som behandler deg. Aller helst bør du snakke med legen om medisinbruk før du blir gravid.
Hvis du følges opp i kommunen på grunn av bruk av rusmidler, er det viktig at du snakker med din primærkontakt dersom du planlegger å bli gravid, eller oppdager at du er det.
Du kan også selv ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten/rustjenesten hvis du er gravid og bekymret for rus- eller medisinbruk. Spør fastlege, kommunejordmor eller NAV hvis du er i tvil, eller henvend deg til kommunens bestillerenhet/tildelingskontor.
Kommunen vil, i samarbeid med deg, kartlegge hvilke rusmidler du bruker/har brukt, og utrede hvilken type oppfølging og behandling du trenger for å være avholdende i svangerskapet. Du kan bli bedt om å levere urinprøver til rusmiddelanalyse som en del av oppfølgingen. Dersom du tidligere har brukt rusmidler, kan det være en trygghet å få dokumentasjon på at du ikke har hatt rusinntak i svangerskapet. For noen kan slik prøvetaking også være en hjelp til å holde seg rusfri.
I utgangspunktet er all utredning og behandling frivillig, og et positivt resultat krever motivasjon og vilje fra den det gjelder. Fordi det i et svangerskap også er et barn å ta hensyn til, åpner lovverket for at gravide kan legges inn i institusjon uten samtykke, dersom barnet kan bli skadet av mors rusbruk. Dette gjelder dersom frivillige hjelpetiltak ikke er nok. Hvis helsepersonell er bekymret for at det ufødte barnet kan bli skadet fordi det utsettes for rusmidler, har de plikt til å melde i fra om dette til kommunen. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 10-3.
For helsepersonell
Dette er blant annet distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), poliklinisk eller ved innleggelse.
Hvis du allerede blir behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, vil din behandler snakke med deg om bruk av medisiner, alkohol og andre rusmidler. Dersom du er gravid, eller planlegger å bli det, er det viktig at du forteller din behandler om dette. Da kan utredningen ta hensyn til at du venter barn, slik at hjelpen du får blir best mulig tilpasset både deg og barnet.
Hvis du drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner mens du er gravid, skal du bli henvist til tidlig ultralyd og medisinsk vurdering ved gynekologisk- eller fødepoliklinikk på ditt lokale sykehus. Snakk med fastlege, kommunejordmor eller kontaktperson i kommunen om dette. Du kan også selv ta kontakt med sykehuset for å få time til undersøkelse.
På sykehuset vil leger og jordmødre snakke med deg, gjøre en ultralydundersøkelse som viser hvor langt på vei du er i svangerskapet og ta nødvendige blod- og urinprøver. På bakgrunn av samtale, undersøkelse og eventuelle prøvesvar, vil sykehuset gi deg råd om videre kontroller og oppfølging i kommunen og på sykehuset. Mange gravide vil få de fleste svangerskapskontrollene hos fastlege og/eller kommunejordmor, med noen kontroller på sykehuset. Hvilket sykehus som skal følge deg opp i svangerskapet, hvor mange kontroller du skal ha der og hvor du skal føde blir individuelt vurdert.
Utredning av risikofylt bruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan foregå flere steder. Vi anbefaler at du tar tidlig kontakt med fastlegen din eller andre du har tillit til i helse- og omsorgstjenesten og at du kommer tidlig til kontroll på gynekologisk-/fødepoliklinikk ved sykehuset du tilhører.
Snakk med gravide pasienter om alkohol-, rus- og medisinbruk, og med aktuelle pasienter om graviditet. Ta utgangspunkt i at de fleste kvinner drikker alkohol, noen bruker andre rusmidler og noen bruker vanedannende medisiner.
Slik foregår utredningen
I utredning av alkohol-, rus- og medisinbruk i svangerskapet, er samtalen mellom deg som er gravid og helsepersonell det viktigste. Hensikten er at helsepersonell skal få vite mest mulig av det de trenger for å gi deg den beste oppfølgingen i svangerskapet, hjelpe deg til å beskytte barnet i magen og planlegge oppfølging av deg og barnet etter fødselen. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Bruk av ulike kartleggingsskjemaer kan være til hjelp i samtalen.
Her kan du bli utredet
Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet dersom du har behov for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.
Kommunejordmortjenesten er de fleste steder en del av helsestasjonstilbudet. I noen kommuner har jordmødre ved sykehuset også ansvar for den kommunale svangerskapsomsorgen.
Dersom du bruker medisiner, er det viktig at du tidligst mulig i svangerskapet drøfter dette med den som behandler deg. Aller helst bør du snakke med legen om medisinbruk før du blir gravid.
Hvis du følges opp i kommunen på grunn av bruk av rusmidler, er det viktig at du snakker med din primærkontakt dersom du planlegger å bli gravid, eller oppdager at du er det.
Du kan også selv ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten/rustjenesten hvis du er gravid og bekymret for rus- eller medisinbruk. Spør fastlege, kommunejordmor eller NAV hvis du er i tvil, eller henvend deg til kommunens bestillerenhet/tildelingskontor.
Kommunen vil, i samarbeid med deg, kartlegge hvilke rusmidler du bruker/har brukt, og utrede hvilken type oppfølging og behandling du trenger for å være avholdende i svangerskapet. Du kan bli bedt om å levere urinprøver til rusmiddelanalyse som en del av oppfølgingen. Dersom du tidligere har brukt rusmidler, kan det være en trygghet å få dokumentasjon på at du ikke har hatt rusinntak i svangerskapet. For noen kan slik prøvetaking også være en hjelp til å holde seg rusfri.
I utgangspunktet er all utredning og behandling frivillig, og et positivt resultat krever motivasjon og vilje fra den det gjelder. Fordi det i et svangerskap også er et barn å ta hensyn til, åpner lovverket for at gravide kan legges inn i institusjon uten samtykke, dersom barnet kan bli skadet av mors rusbruk. Dette gjelder dersom frivillige hjelpetiltak ikke er nok. Hvis helsepersonell er bekymret for at det ufødte barnet kan bli skadet fordi det utsettes for rusmidler, har de plikt til å melde i fra om dette til kommunen. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 10-3.
For helsepersonell
Dette er blant annet distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), poliklinisk eller ved innleggelse.
Hvis du allerede blir behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, vil din behandler snakke med deg om bruk av medisiner, alkohol og andre rusmidler. Dersom du er gravid, eller planlegger å bli det, er det viktig at du forteller din behandler om dette. Da kan utredningen ta hensyn til at du venter barn, slik at hjelpen du får blir best mulig tilpasset både deg og barnet.
Hvis du drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner mens du er gravid, skal du bli henvist til tidlig ultralyd og medisinsk vurdering ved gynekologisk- eller fødepoliklinikk på ditt lokale sykehus. Snakk med fastlege, kommunejordmor eller kontaktperson i kommunen om dette. Du kan også selv ta kontakt med sykehuset for å få time til undersøkelse.
På sykehuset vil leger og jordmødre snakke med deg, gjøre en ultralydundersøkelse som viser hvor langt på vei du er i svangerskapet og ta nødvendige blod- og urinprøver. På bakgrunn av samtale, undersøkelse og eventuelle prøvesvar, vil sykehuset gi deg råd om videre kontroller og oppfølging i kommunen og på sykehuset. Mange gravide vil få de fleste svangerskapskontrollene hos fastlege og/eller kommunejordmor, med noen kontroller på sykehuset. Hvilket sykehus som skal følge deg opp i svangerskapet, hvor mange kontroller du skal ha der og hvor du skal føde blir individuelt vurdert.
Behandling
Behandlingen du får blir tilpasset dine utfordringer, ønsker og behov, og vil foregå i et tett samarbeid med deg. Målet er at du skal oppleve å få hjelp som er nyttig, og at du skal bli i stand til å avstå fra alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. Utredning, behandling og oppfølging går i stor grad «hånd i hånd» og omfatter svangerskapsomsorg, samtaler og medisinske undersøkelser.
Har du behov for medisin, vil legen velge en som gir minst mulig negativ innvirkning på barnet, samtidig som ditt behandlingsbehov blir ivaretatt. Dersom det er mulig å gi god behandling uten bruk av medisiner, kan dette være et alternativ å forsøke. Det er viktig at du sier fra hvis du opplever bivirkninger, abstinenser eller andre uønskede effekter av behandlingen.
Mye av behandlingen foregår i form av samtaler mellom deg og helsepersonellet. For å komme fram til best mulig behandling, er det viktig med et godt samarbeid mellom deg som er gravid og de som behandler deg. Samarbeidsmøter mellom deg, eventuell partner og de som følger deg opp i svangerskapet er et viktig hjelpemiddel.
Behandling i kommunen
Sammen med kommunejordmor er fastlegen normalt ansvarlig for de fleste svangerskapskontrollene. For mange gravide kan en samtale med fastlege eller jordmor være første skritt på veien til å slutte med alkohol-/rusmiddelbruk, og til å komme i gang med nødvendig behandling og oppfølging.
Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.
Jordmor har svangerskap, fødsel og barseltid som sitt spesialområde og vil kunne gi deg verdifull oppfølging, støtte og veiledning.
Målet med svangerskapsomsorgen er best mulig fysisk og psykisk helse for deg og barnet og at du skal få god hjelp til å forberede deg til fødsel, barseltid og foreldrerolle. Barnefar, partner eller en annen som står deg nær, er velkommen til å være med deg hvis du vil.
I tillegg til fastlegen, samarbeider kommunejordmor ofte med kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste, fødeavdelingen og andre i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.
Kommunen har et spesielt ansvar for å sørge for at du som gravid får nødvendig behandling, slik at det ufødte barnet beskyttes mot å bli utsatt for rusmidler i fosterlivet. Kommunen har også ansvar for at de ulike hjelpetilbudene samordnes på en god måte.
Du kan få tilbud om samtaler, støtte og veiledning. Ved behov vil kommunen henvise deg til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ansvaret for oppfølging av gravide med rusproblematikk er ulikt organisert i kommunene. Noen steder er det NAV som har dette ansvaret, andre steder er det organisert under kommunens helsetilbud.
Du kan selv ta kontakt med kommunen for oppfølging i svangerskapet, eller be fastlegen gjøre det.
Behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus
Behandlingen kan foregå blant annet ved distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Avdeling rus og og avhengighet tilbyr behandling til personer med rusproblematikk og/eller psykiske helsevansker. Ved rusproblemer tilbyr vi det som kalles en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet med behandlingen er bedre helse og livskvalitet både for deg som pasient og dine pårørende. Under graviditet er det også et mål å hjelpe deg til å beskytte det ufødte barnet mot rus, og å legge best mulig til rette for at du skal få en god forberedelse til å bli mamma.
Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt fastlegene og kommunale tiltak innen rus og psykisk helse.
Er du gravid og i LAR-behandling, vil du få spesielt tilrettelagt oppfølging i svangerskapet. Du vil få god informasjon om ulike behandlingsalternativer under graviditeten. Dersom du ønsker å trappe ned medisineringen helt eller delvis, vil TSB sørge for at dette blir ivaretatt på en god og sikker måte. Du vil få flere samtaler med lege som er ansvarlig for LAR, og TSB vil tilby veiledning til deg, fastlegen og eventuelt andre aktuelle. Dersom du ønsker det, vil du få tilbud om samtalebehandling. Snakk med ditt behandlingssted om hva du trenger.
Dersom du opplever at livet er strevsomt på mange områder samtidig, og at det er vanskelig å avholde deg fra bruk av rusmidler, kan innleggelse i institusjon være et alternativ. Institusjonene tilbyr innleggelse med samtidig rusbehandling, svangerskapsomsorg og forberedelse til å bli mamma. Tilbudet kan i noen tilfeller også inkludere barnefar/partner, dersom dere selv ønsker det. Institusjonene har også familieavdelinger, der foreldre med rusproblemer kan være innlagt sammen med barnet sitt.
Hvis du strever med å knytte deg til barnet du venter eller synes det er vanskelig å forberede deg mentalt på å bli mamma, kan samtaler som fokuserer spesielt på dette være til hjelp. Hvis du eller helsepersonell du har kontakt med tenker at du vil ha behov for veiledning i kontakt og samspill med det nyfødte barnet, kan BUP gi god hjelp. For mange kan det da være godt å starte kontakten før barnet blir født. BUP kan også følge med på barnets utvikling, i tillegg til å utrede og behandle dersom barnet strever med noe etter fødselen.
Du kan be om henvisning til BUP fra lege, jordmor, psykolog eller barneverntjenesten.
Behandling på sykehus
Gravide følges opp ved gynekologisk avdeling/poliklinikk, svangerskapspoliklinikk, fødeavdeling og det nyfødte barnet eventuelt på barneavdeling.
Gravide som har, eller har hatt, et forbruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner, vil i tillegg til kommunal svangerskapsomsorg, få ekstra kontroller, behandling og oppfølging på sykehus. Noen ganger vil sykehuset ta ansvar for alle svangerskapskontrollene.
Kontrollene består av samtale, undersøkelse, ofte med ultralyd, og prøvetaking hvis det er aktuelt. Du vil få informasjon, råd og veiledning tilpasset din situasjon. Du får også tilbud om en samtale med barnelege tidlig i svangerskapet. Du får da informasjon om mulige konsekvenser for barnet av rus- eller medisinbruk og om oppfølging og behandling av barnet etter fødsel.
Leger og jordmødre vil passe på både din og det ufødte barnets helse. De vil følge med på at svangerskapet utvikler seg normalt, og at barnet trives og vokser som det skal. Hvis det skulle bli problemer i svangerskapet, vil sykehuset sørge for at du får riktig behandling. Leger og jordmødre vil vurdere fortløpende hvor det er best for deg og barnet at du skal føde. Hvis de vurderer at barnet kan få problemer etter fødselen, blir du henvist til et sykehus der det er barneavdeling. Hvis du er i LAR-behandling, har helsemyndighetene utpekt noen få sykehus som har spesiell kompetanse på dette området.
Når fødselen starter, kan du kontakte jordmor på sykehuset for å få råd og veiledning. Hvis du føler deg utrygg, kan du bli lagt inn på sykehuset litt tidligere enn det som er vanlig for fødende. Du har rett til å ha med deg en ledsager under fødselen, eksempelvis barnefar eller en annen person du er trygg på. Under og etter fødselen vil leger og jordmødre overvåke og passe godt på deg og barnet. De vil gi deg god informasjon og veiledning, og samarbeide med deg om hvilken type smertelindring du trenger. Etter fødselen er det vanlig at mor og barn ligger et par timer på fødeavdelingen til observasjon før overflytting til barselavdelingen.
På barselavdelingen blir du og barnet ivaretatt etter fødselen. Da skal du og barnet bli kjent, og du bli trygg på mating, stell og omsorgsoppgaver. Amming er tilrådelig for de fleste som ønsker det, men du vil få individuell informasjon og veiledning om dette.
Mange sykehus har tilbud om ekstra omsorg, veiledning og støtte til nybakte mødre og eventuelt fedre/partnere som av ulike årsaker er i en sårbar situasjon. Dette kalles forsterket barselopphold. Noen ganger innebærer dette også tilbud om forlenget opphold. Barnefar/partner eller en annen støtteperson kan være innlagt sammen med deg hvis du ønsker det. Snakk gjerne med din jordmor eller lege om dette i løpet av svangerskapet. Under barseloppholdet blir det lagt til rette for at mor og barn, og eventuelt barnefar/mors partner, får være mest mulig sammen.
Personalet vil følge med på barnets trivsel, utvikling og eventuelle tilpasningsvansker, og du/dere får fortløpende informasjon om vurderinger som gjøres rundt observasjon og behandling. Det er viktig at du sier i fra om dine bekymringer og spør om det du lurer på. Det er et mål for helsepersonell at du skal føle deg trygg, at du skal vite hva som skjer og at du skal oppleve at både du og barnet blir godt ivaretatt.
Noen ganger er det bestemt på forhånd at barnet etter fødsel skal legges inn på barneavdeling for observasjon. Den nyfødte vil også bli innlagt barneavdelingen for observasjon og behandling dersom det oppstår reaksjoner eller problemer. Noen nyfødte kan utvikle abstinenser.
Hvis mor har brukt rusmidler eller vanedannende medisiner, særlig i siste del av svangerskapet, er det viktig at barnet blir godt observert. Da kan det raskt få riktig behandling. Barneavdelingen vil gi deg og eventuell barnefar/partner god informasjon, og legge til rette for at du/dere får være mest mulig sammen med barnet mens det er innlagt. Det varierer veldig hvor lenge det enkelte barn trenger å være på barneavdelingen. Snakk med dem som behandler barnet om hva som er aktuelt.
Før hjemreise vil helsepersonell på barselavdelingen og/eller barneavdelingen snakke med deg og eventuell barnefar/partner. De vil sikre at du/dere føler deg/dere trygge på omsorgen for barnet, og vet hvem dere skal kontakte hvis noe blir vanskelig. Det vil bli gjort avtale med helsesykepleier eller kommunejordmor om første hjemmebesøk. Sykehuset vil også sørge for at det er gjort konkrete avtaler med dem som skal følge deg opp videre i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.
Hvis dere har, eller skal ha, oppfølging fra barneverntjenesten, gjøres det avtale med dem. Noen ganger er det et møte på sykehuset med dem som skal følge opp videre.
Behandlingen du får blir tilpasset dine utfordringer, ønsker og behov, og vil foregå i et tett samarbeid med deg. Målet er at du skal oppleve å få hjelp som er nyttig, og at du skal bli i stand til å avstå fra alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. Utredning, behandling og oppfølging går i stor grad «hånd i hånd» og omfatter svangerskapsomsorg, samtaler og medisinske undersøkelser.
Har du behov for medisin, vil legen velge en som gir minst mulig negativ innvirkning på barnet, samtidig som ditt behandlingsbehov blir ivaretatt. Dersom det er mulig å gi god behandling uten bruk av medisiner, kan dette være et alternativ å forsøke. Det er viktig at du sier fra hvis du opplever bivirkninger, abstinenser eller andre uønskede effekter av behandlingen.
Mye av behandlingen foregår i form av samtaler mellom deg og helsepersonellet. For å komme fram til best mulig behandling, er det viktig med et godt samarbeid mellom deg som er gravid og de som behandler deg. Samarbeidsmøter mellom deg, eventuell partner og de som følger deg opp i svangerskapet er et viktig hjelpemiddel.
Behandling i kommunen
Sammen med kommunejordmor er fastlegen normalt ansvarlig for de fleste svangerskapskontrollene. For mange gravide kan en samtale med fastlege eller jordmor være første skritt på veien til å slutte med alkohol-/rusmiddelbruk, og til å komme i gang med nødvendig behandling og oppfølging.
Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.
Jordmor har svangerskap, fødsel og barseltid som sitt spesialområde og vil kunne gi deg verdifull oppfølging, støtte og veiledning.
Målet med svangerskapsomsorgen er best mulig fysisk og psykisk helse for deg og barnet og at du skal få god hjelp til å forberede deg til fødsel, barseltid og foreldrerolle. Barnefar, partner eller en annen som står deg nær, er velkommen til å være med deg hvis du vil.
I tillegg til fastlegen, samarbeider kommunejordmor ofte med kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste, fødeavdelingen og andre i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.
Kommunen har et spesielt ansvar for å sørge for at du som gravid får nødvendig behandling, slik at det ufødte barnet beskyttes mot å bli utsatt for rusmidler i fosterlivet. Kommunen har også ansvar for at de ulike hjelpetilbudene samordnes på en god måte.
Du kan få tilbud om samtaler, støtte og veiledning. Ved behov vil kommunen henvise deg til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ansvaret for oppfølging av gravide med rusproblematikk er ulikt organisert i kommunene. Noen steder er det NAV som har dette ansvaret, andre steder er det organisert under kommunens helsetilbud.
Du kan selv ta kontakt med kommunen for oppfølging i svangerskapet, eller be fastlegen gjøre det.
Behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus
Behandlingen kan foregå blant annet ved distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Avdeling rus og og avhengighet tilbyr behandling til personer med rusproblematikk og/eller psykiske helsevansker. Ved rusproblemer tilbyr vi det som kalles en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet med behandlingen er bedre helse og livskvalitet både for deg som pasient og dine pårørende. Under graviditet er det også et mål å hjelpe deg til å beskytte det ufødte barnet mot rus, og å legge best mulig til rette for at du skal få en god forberedelse til å bli mamma.
Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt fastlegene og kommunale tiltak innen rus og psykisk helse.
Er du gravid og i LAR-behandling, vil du få spesielt tilrettelagt oppfølging i svangerskapet. Du vil få god informasjon om ulike behandlingsalternativer under graviditeten. Dersom du ønsker å trappe ned medisineringen helt eller delvis, vil TSB sørge for at dette blir ivaretatt på en god og sikker måte. Du vil få flere samtaler med lege som er ansvarlig for LAR, og TSB vil tilby veiledning til deg, fastlegen og eventuelt andre aktuelle. Dersom du ønsker det, vil du få tilbud om samtalebehandling. Snakk med ditt behandlingssted om hva du trenger.
Dersom du opplever at livet er strevsomt på mange områder samtidig, og at det er vanskelig å avholde deg fra bruk av rusmidler, kan innleggelse i institusjon være et alternativ. Institusjonene tilbyr innleggelse med samtidig rusbehandling, svangerskapsomsorg og forberedelse til å bli mamma. Tilbudet kan i noen tilfeller også inkludere barnefar/partner, dersom dere selv ønsker det. Institusjonene har også familieavdelinger, der foreldre med rusproblemer kan være innlagt sammen med barnet sitt.
Hvis du strever med å knytte deg til barnet du venter eller synes det er vanskelig å forberede deg mentalt på å bli mamma, kan samtaler som fokuserer spesielt på dette være til hjelp. Hvis du eller helsepersonell du har kontakt med tenker at du vil ha behov for veiledning i kontakt og samspill med det nyfødte barnet, kan BUP gi god hjelp. For mange kan det da være godt å starte kontakten før barnet blir født. BUP kan også følge med på barnets utvikling, i tillegg til å utrede og behandle dersom barnet strever med noe etter fødselen.
Du kan be om henvisning til BUP fra lege, jordmor, psykolog eller barneverntjenesten.
Behandling på sykehus
Gravide følges opp ved gynekologisk avdeling/poliklinikk, svangerskapspoliklinikk, fødeavdeling og det nyfødte barnet eventuelt på barneavdeling.
Gravide som har, eller har hatt, et forbruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner, vil i tillegg til kommunal svangerskapsomsorg, få ekstra kontroller, behandling og oppfølging på sykehus. Noen ganger vil sykehuset ta ansvar for alle svangerskapskontrollene.
Kontrollene består av samtale, undersøkelse, ofte med ultralyd, og prøvetaking hvis det er aktuelt. Du vil få informasjon, råd og veiledning tilpasset din situasjon. Du får også tilbud om en samtale med barnelege tidlig i svangerskapet. Du får da informasjon om mulige konsekvenser for barnet av rus- eller medisinbruk og om oppfølging og behandling av barnet etter fødsel.
Leger og jordmødre vil passe på både din og det ufødte barnets helse. De vil følge med på at svangerskapet utvikler seg normalt, og at barnet trives og vokser som det skal. Hvis det skulle bli problemer i svangerskapet, vil sykehuset sørge for at du får riktig behandling. Leger og jordmødre vil vurdere fortløpende hvor det er best for deg og barnet at du skal føde. Hvis de vurderer at barnet kan få problemer etter fødselen, blir du henvist til et sykehus der det er barneavdeling. Hvis du er i LAR-behandling, har helsemyndighetene utpekt noen få sykehus som har spesiell kompetanse på dette området.
Når fødselen starter, kan du kontakte jordmor på sykehuset for å få råd og veiledning. Hvis du føler deg utrygg, kan du bli lagt inn på sykehuset litt tidligere enn det som er vanlig for fødende. Du har rett til å ha med deg en ledsager under fødselen, eksempelvis barnefar eller en annen person du er trygg på. Under og etter fødselen vil leger og jordmødre overvåke og passe godt på deg og barnet. De vil gi deg god informasjon og veiledning, og samarbeide med deg om hvilken type smertelindring du trenger. Etter fødselen er det vanlig at mor og barn ligger et par timer på fødeavdelingen til observasjon før overflytting til barselavdelingen.
På barselavdelingen blir du og barnet ivaretatt etter fødselen. Da skal du og barnet bli kjent, og du bli trygg på mating, stell og omsorgsoppgaver. Amming er tilrådelig for de fleste som ønsker det, men du vil få individuell informasjon og veiledning om dette.
Mange sykehus har tilbud om ekstra omsorg, veiledning og støtte til nybakte mødre og eventuelt fedre/partnere som av ulike årsaker er i en sårbar situasjon. Dette kalles forsterket barselopphold. Noen ganger innebærer dette også tilbud om forlenget opphold. Barnefar/partner eller en annen støtteperson kan være innlagt sammen med deg hvis du ønsker det. Snakk gjerne med din jordmor eller lege om dette i løpet av svangerskapet. Under barseloppholdet blir det lagt til rette for at mor og barn, og eventuelt barnefar/mors partner, får være mest mulig sammen.
Personalet vil følge med på barnets trivsel, utvikling og eventuelle tilpasningsvansker, og du/dere får fortløpende informasjon om vurderinger som gjøres rundt observasjon og behandling. Det er viktig at du sier i fra om dine bekymringer og spør om det du lurer på. Det er et mål for helsepersonell at du skal føle deg trygg, at du skal vite hva som skjer og at du skal oppleve at både du og barnet blir godt ivaretatt.
Noen ganger er det bestemt på forhånd at barnet etter fødsel skal legges inn på barneavdeling for observasjon. Den nyfødte vil også bli innlagt barneavdelingen for observasjon og behandling dersom det oppstår reaksjoner eller problemer. Noen nyfødte kan utvikle abstinenser.
Hvis mor har brukt rusmidler eller vanedannende medisiner, særlig i siste del av svangerskapet, er det viktig at barnet blir godt observert. Da kan det raskt få riktig behandling. Barneavdelingen vil gi deg og eventuell barnefar/partner god informasjon, og legge til rette for at du/dere får være mest mulig sammen med barnet mens det er innlagt. Det varierer veldig hvor lenge det enkelte barn trenger å være på barneavdelingen. Snakk med dem som behandler barnet om hva som er aktuelt.
Før hjemreise vil helsepersonell på barselavdelingen og/eller barneavdelingen snakke med deg og eventuell barnefar/partner. De vil sikre at du/dere føler deg/dere trygge på omsorgen for barnet, og vet hvem dere skal kontakte hvis noe blir vanskelig. Det vil bli gjort avtale med helsesykepleier eller kommunejordmor om første hjemmebesøk. Sykehuset vil også sørge for at det er gjort konkrete avtaler med dem som skal følge deg opp videre i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.
Hvis dere har, eller skal ha, oppfølging fra barneverntjenesten, gjøres det avtale med dem. Noen ganger er det et møte på sykehuset med dem som skal følge opp videre.
Oppfølging
Noen av tilbudene hvis du/familien trenger oppfølging er:
- Oppfølging hos fastlege
- Forsterket tilbud på helsestasjonen
- Ulike tilbud i kommunen: rustiltak/NAV/psykisk helsetjeneste for voksne/psykisk helsetjeneste for barn
- Barnevern
- Sentre for foreldre og barn (familiesentre). Søknad om plass må sendes av barneverntjenesten.
- Lokale tilbud som likemannsstøtte, lavterskeltilbud til småbarnsfamilier, HomeStart familiekontakt og annet. Spør på helsestasjonen eller andre kommunale kontakter om tilbudene i ditt lokalmiljø.
- Oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, for eksempel ved DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
- Opphold ved familieenhet under Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Helsesykepleier og fastlege er viktige i oppfølgingen av mor/foreldre og barnet etter fødsel. Når de kjenner til at familien er i en sårbar situasjon, kan de gi et tilpasset oppfølgingstilbud. De kan også henvise deg/dere videre til annen oppfølging og behandling. Snakk med dem om hva du, barnet og familien har behov for.
I mange tilfeller er det aktuelt å videreføre eller forlenge behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Hvis du blir behandlet for rus- eller avhengighetsproblematikk, er det ofte lurt å fortsette en god stund etter at du har blitt rusfri. Snakk med din behandler om dette.
Ellers er det store forskjeller på hvilke oppfølgingstilbud den enkelte har behov for. Noen kan trenge hjelp til å endre livssituasjon og øve på å leve et liv uten alkohol/rus. Andre kan trenge psykisk helsehjelp, økonomisk rådgivning eller hjelp til å finne bolig.
Mange vil trenge støtte og veiledning som nye foreldre og oppfølging rettet mot kontakten med og omsorgen for barnet.
Mer informasjon om noen av oppfølgingstilbudene
For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en familieorientert rusbehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og å kunne ivareta barnet sitt. I tillegg til rusbehandling får du også hjelp med samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.
Barneverntjenesten kan kontaktes allerede i svangerskapet når du som gravid ønsker det. Det er ofte en fordel å bli kjent på forhånd, hvis det er slik at du og barnet du venter vil trenge hjelp fra barneverntjenesten etter fødsel. Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å henvende seg for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for barnet ditt og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg/dere som foreldre.
For helsepersonell
Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter. Tilbudet er et hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder.
Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.
Noen av tilbudene hvis du/familien trenger oppfølging er:
- Oppfølging hos fastlege
- Forsterket tilbud på helsestasjonen
- Ulike tilbud i kommunen: rustiltak/NAV/psykisk helsetjeneste for voksne/psykisk helsetjeneste for barn
- Barnevern
- Sentre for foreldre og barn (familiesentre). Søknad om plass må sendes av barneverntjenesten.
- Lokale tilbud som likemannsstøtte, lavterskeltilbud til småbarnsfamilier, HomeStart familiekontakt og annet. Spør på helsestasjonen eller andre kommunale kontakter om tilbudene i ditt lokalmiljø.
- Oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, for eksempel ved DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
- Opphold ved familieenhet under Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Helsesykepleier og fastlege er viktige i oppfølgingen av mor/foreldre og barnet etter fødsel. Når de kjenner til at familien er i en sårbar situasjon, kan de gi et tilpasset oppfølgingstilbud. De kan også henvise deg/dere videre til annen oppfølging og behandling. Snakk med dem om hva du, barnet og familien har behov for.
I mange tilfeller er det aktuelt å videreføre eller forlenge behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Hvis du blir behandlet for rus- eller avhengighetsproblematikk, er det ofte lurt å fortsette en god stund etter at du har blitt rusfri. Snakk med din behandler om dette.
Ellers er det store forskjeller på hvilke oppfølgingstilbud den enkelte har behov for. Noen kan trenge hjelp til å endre livssituasjon og øve på å leve et liv uten alkohol/rus. Andre kan trenge psykisk helsehjelp, økonomisk rådgivning eller hjelp til å finne bolig.
Mange vil trenge støtte og veiledning som nye foreldre og oppfølging rettet mot kontakten med og omsorgen for barnet.
Mer informasjon om noen av oppfølgingstilbudene
For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en familieorientert rusbehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og å kunne ivareta barnet sitt. I tillegg til rusbehandling får du også hjelp med samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.
Barneverntjenesten kan kontaktes allerede i svangerskapet når du som gravid ønsker det. Det er ofte en fordel å bli kjent på forhånd, hvis det er slik at du og barnet du venter vil trenge hjelp fra barneverntjenesten etter fødsel. Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å henvende seg for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for barnet ditt og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg/dere som foreldre.
For helsepersonell
Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter. Tilbudet er et hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder.
Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.
Kontakt
-
Kontakt Avdeling rus og avhengighet
Skjerve, Nøtterøy
Skjerve, Nøtterøy
3140 Nøtterøy
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Praktisk informasjon
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
-
Kontakt Rus- og avhengighetspoliklinikk, sør
Furubakken, Larvik (DPS)
Kristian Fredriksvei 10
Larvik
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Praktisk informasjon
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
- Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
- Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
- Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
- Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
- Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
- Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.- Spis små og hyppige måltider
- Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
- Ernæringsdrikker
- Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
- Beveg deg i sengen
- Sitt oppe i stol ved måltider
- Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
- Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
- Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
- Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
- Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
- Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
- Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
- Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
- Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
- Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
- Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
- Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
- Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
- Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
-
Kontakt Rus- og avhengighetspoliklinikk, nord
Linde, Nøtterøy (DPS)
Ørsnesalleen 14
3120 Tønsberg
Harald Pedersens gate 9, Horten medisinske senter
Harald Pedersens gate 9b
3182 Horten
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Praktisk informasjon
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.
Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.
Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
- Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
- Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
- Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
- Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
- Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
- Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.- Spis små og hyppige måltider
- Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
- Ernæringsdrikker
- Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
- Beveg deg i sengen
- Sitt oppe i stol ved måltider
- Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
- Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
- Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
- Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
- Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
- Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
- Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
- Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
- Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
- Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
- Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
- Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
- Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
- Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.