logo Sykehuset i Vestfold

Diagnose

Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hva er pakkeforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no:

Hvis du har ett eller flere tegn på alvorlige psykiske lidelser er det grunnlag for at du kan bli henvist til pakkeforløp for psykiske lidelser hos voksne. Pakkeforløpet starter når du blir henvist.

For å sikre at du får god oppfølging og for å unngå unødvendig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Slik ser kronologien i pasientforløpet ut:

Illustrasjon av pasientforløpet

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til nasjonale pasientforløp når du har ett eller flere tegn på alvorlige psykiske lidelser. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose skal du henvises til pasientforløp for psykoselidelse. Ved mistanke om tvangslidelse (OCD) kan du henvises til pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Henvisningen blir vurdert og du blir eventuelt henvist videre til nærmeste OCD-team.

Ved kartleggingen må den som henviser deg til oss, så langt som mulig sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen, for å sikre god dialog og informasjonsutveksling. 

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjonen i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Se Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne.

Dersom vi vurderer at din tilstand ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avslutter vi pasientforløpet.

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

  • funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Hensikten med den første samtalen er å etablere en trygg ramme og ta opp aktuelle problemer. Din behandler ønsker å finne ut av hvordan du og dine har det, hva du har behov for av hjelp og eventuelt hvilken hjelp du ønsker. All informasjon skal være forståelig, og du og din behandler finner ut av om det er behov for videre kartlegging og behandling.

Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema. Hensikten er å sammen avklare hva som er dine hovedutfordringer, hvilke behov du har for eventuell videre oppfølging, og å utarbeide en plan for videre behandling. En slik plan kalles en behandlingsplan. Du får en kopi av behandlingsplanen din.


g_32e384b0_70dd_4d83_a1a4_2f21e1c67dc3

Behandling

Når du starter behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Du får informasjon om behandlingsalternativene vi kan tilby. Du og din behandler skal drøfte hvor lenge behandlingen skal vare, og hva dere skal gjøre for å nå målene.

Behandlingen varierer ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene. Vi tilpasser behandlingen til dine ønsker og behov. Du må være aktiv i din egen behandling. Psykisk helsehjelp skal være i tråd med anbefalt god praksis.

Dersom du også har oppfølging i kommunen eller NAV, vil dette kunne bli en del av behandlingsplanen din. Din behandler i spesialisthelsetjenesten vil da samarbeide med de kommunale tjenestene, og det vil være oppfølgingsmøter underveis i behandlingsforløpet.

Du får et spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Dere vil sammen vurdere effekt av behandlingen fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktige.


g_85f1bc1d_47b9_4035_abbf_f1827c668dc2

Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløpet skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Dere skal sammen evaluere behandlingen når dere avslutter forløpet.

Dersom du trenger videre oppfølging utenfor sykehuset, bør de som skal følge deg opp lage en skriftlig plan for dette. Denne må gjerne være del av individuell plan (IP). 

Koordinator eller behandler i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at du har avsluttet behandlingen i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Kontakt

  • Kontakt DPS Vestfold

    Oppmøtested

    Se underliggende enheter.

    Linde, Nøtterøy (DPS)

    Ørsnesalleen 14

    3120 Tønsberg

    Finn frem

    Transport

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Praktisk informasjon

    ​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

    Les mer om barn som pårørende her

    En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

    Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

    Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

    Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    ​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

    I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

    Pårørende til barn

    Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

    ​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

    Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

    ​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

    Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

    Presumerte samtykke

    Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

    Biologisk forskningsreservasjon

    Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

    Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

    Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

    Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

    Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

    Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

  • Kontakt Psykiatrisk sykehusavdeling

    Oppmøtested

    Håkon V gate 17 A for hovedinngang og Håkon V gate 17 B for akuttinngang.

    Håkon V gate 17 A, bygg F

    Håkon V gate 17 A

    3116 Tønsberg

    Finn frem

    Praktisk informasjon

    ​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

    Les mer om barn som pårørende her

  • Kontakt Autismeavdeling

    Glenne, Borre

    Fogdeveien 55

    3184 Horten

    Finn frem

    Transport

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Praktisk informasjon

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?