Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spilleavhengighet

En definisjon på spillavhengighet er at du har mistet kontrollen på spillingen og at denne atferden dominerer livet både i forhold til tanker, følelser og atferd. Behandlingen kan hjelpe deg til å akseptere problemet, ta kontroll over spillingen og lære deg å håndtere risikosituasjoner.

Her finn du fareteikna på speleavhengnad, og informasjon om korleis ein kan få hjelp.

Om lag 55 000 personar i Noreg har truleg problem med gambling og pengespel. Risikoen for å vere problemspelar er størst hos:

  • menn
  • personar med låg utdanning
  • personar som får ei form for offentleg stønad
  • personar med fødestad utanfor Noreg

Om pengespel i Noreg

Om lag 60 prosent av befolkninga i alderen 16–74 år speler pengespel kvart år. Dei mest populære spela er talspel og skrapelodd.

Speleautomatar på nett er dei spela som flest personar slit med å kontrollere.

Nye typar pengespel, plattformer og kanalar blir stadig utvikla, og tilbodet av fjernspel, blant anna via internett, veks. Ein stor del førespurnader til Hjelpelinjen for spilleavhengige og til behandlingsstader skriv seg frå spel frå utlandet.

Les mer på helsenorge.no

Behandlingen vil bestå av

  • motiverende intervju
  • kognitiv atferdsterapi

I behandlingen ønsker vi å gjøre deg bevisst på samspillet mellom tanker, følelser og handlingsmønster, slik at du kan bli bedre i stand til å mestre avhengigheter din.

Med yngre pasienter kan behandlingsprosessen også inkludere foreldre/pårørende. Skole, fastlege og NAV kan dessuten involveres etter behov og ønske.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

Barneverntjeneste eller konsulent på ditt lokale NAV-kontor kan henvise til spesialisthelsetjenesten for behandling av din spillavhengighet. 

Før

Før behandlingen starter vil behandleren din sammen med deg, basert på opplysningene i henvisningen, danne seg et bilde av hvor alvorlig dine spilleproblemer er. Det vil deretter bli stilt diagnose og utarbeidet behandlingsplan.

Under

Behandlingen vil bestå av polikliniske samtaler individuelt, i gruppe, eller med en kombinasjon av disse. I disse samtalene vil vi snakke om følgende:

  • ditt forhold til spill/spilling
  • forsøke å forstå hvorfor du spiller
  • undersøke hvilken funksjon spillingen har for deg
  • undersøke hvordan spillingen påvirker hverdagslivet ditt
  • snakke om din motivasjon for å gjøre endringer i forhold til spillingen din

Det kan variere hvor ofte du møter til samtaler. Det er vanlig med en gang i uken.

Hvor lang tid tar behandlingen?

Behandlingsperioden vil variere i lengde, intensitet og hyppighet ut ifra: 

  • alvorlighetesgraden på din spilleavhengighet 
  • om du har andre psykiske lidelser i tillegg
  • hvor klar du er til å gjøre endringer
  • om hvor raskt behandlingen fører til bedring 

Gruppetilbud og individuelle samtaler

Gruppetilbudet strekker seg over 12 møter over 12 uker.

De individuelle samtalene avtales etter behov. Det kan variere hvor ofte du møter til samtaler. Det er vanlig med en gang i uken. Samtalene varer som oftest en times tid.

Ved avslutning i behandlingsgrupper vurderer du sammen med behandler om du har behov for et videre samtaletilbud.


Etter

Du vil bli fulgt opp videre av førstelinjetjenesten (f.eks. fastlegen din) etter behandlingen.

Det finnes også selvhjelpsgrupper som du kan benytte deg av.

Kontakt

  • Kontakt Rus- og avhengighetspoliklinikk, sør

    Furubakken, Larvik (DPS)

    Kristian Fredriksvei 10

    Larvik

    Finn frem

    Transport

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Praktisk informasjon

    ​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

    Les mer om barn som pårørende her

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    ​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

    I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

    Pårørende til barn

    Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

    ​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

    Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

    ​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

    Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

    Presumerte samtykke

    Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

    Biologisk forskningsreservasjon

    Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

    Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

    Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

    Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

    Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

    Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

    ​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

  • Kontakt Rus- og avhengighetspoliklinikk, nord

    Linde, Nøtterøy (DPS)

    Ørsnesalleen 14

    3120 Tønsberg

    Finn frem

    Transport

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Praktisk informasjon

    ​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

    Les mer om barn som pårørende her

    En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

    Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

    Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

    Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    ​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

    I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

    Pårørende til barn

    Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

    ​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

    Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

    ​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

    Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

    Presumerte samtykke

    Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

    Biologisk forskningsreservasjon

    Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

    Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

    Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

    Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

    Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

    Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.