Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, TSB

Behandlingsprogram, Avdeling for rusbehandling

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.

Innledning

Rus- og avhengighetsproblemer kan ramme mennesker i alle aldersgrupper og lag av befolkningen.

Personer som henvises til TSB for sine ruslidelser eller for annen avhengighetsproblematikk (spillproblematikk, bruk av anabole androgene steroider) får tilbud om pakkeforløp TSB. Det samme gjelder pasienter som blir innlagt akutt, under tvang innen rusbehandlingen, eller er i fengsel med rus- og avhengighetslidelser.

Pakkeforløp betyr at du får et helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp uten unødig ventetid. Du får mer innflytelse i behandlingen og den skal evalueres systematisk underveis.

Når du får tilbud om pakkeforløp i TSB, bør det sikres samarbeid med dine pårørende og/eller andre instanser, ut fra dine ønsker og behov.

Innføring av pakkeforløp innebærer at alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i TSB skal utpeke forløpskoordinatorer.

Forløpskoordinatorene skal sikre sammenhengende behandlingsforløp for deg og oppfølging uten unødvendig ventetid. Under "Kontakt", lenger ned på denne siden, står telefonnummeret til forløpskoordinator hos oss.

Les mer om pakkeforløp TSB på Helsenorge.no

Les mer om nasjonale retningslinjer for behandling av rusavhengighet (Helsedirektoratet)

Introduksjonsfilm om "Hva er TSB?"

 

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling for ditt rus- og avhengighetsproblem i TSB, trenger du en henvisning. Dette kan du få fra lege, psykolog, sosialtjenesten eller annet helsepersonell som har rett til å henvise til TSB.

Du skal få tilbud om å være med på å utforme din egen henvisning til behandling, og sammen med behandler skal du lage en behandlingsplan. Når vi i spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen din , vurderer vi om du har rett til helsehjelp i TSB, basert på helsedirektoratets prioriteringsveileder.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Personer som henvises til TSB for sine rusmiddelproblemer, annen avhengighetsproblematikk (spillproblematikk, bruk av anabole androgene steroider) eller pårørendeproblematikk, får tilbud om pakkeforløp.

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.
Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres.
Henvisningen bør inneholde en kortfattet status som inkluderer:

Aktuell problemstilling

  • Hva ønsker pasienten hjelp til? Det er ønskelig at brukeren selv skriver ned sine ønsker og hva det ønskes hjelp til. Brukeren bør ved behov få tilbud om hjelp til skriftliggjøring.
  • Pasientens ønsker om type behandling i TSB og hvor behandlingen bør finne sted.
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk og/eller annen avhengighetsproblematikk (spillproblematikk, bruk av anabole androgene steroider)
  • Har pasienten individuell plan (IP), koordinator og ansvarsgruppe?
  • Tidligere og nåværende behandlings- og oppfølgingstiltak
  • Somatisk helse (inkludert tannhelse) og levevaner. Hvis mulig legges det ved et skriv fra fastlegen.
  • Psykisk helse. Vurdering av overdoserisiko og risikofaktorer for selvskading/selvmord.
  • Samarbeidspartnere og andre hjelpeinstanser (inkludert statlig NAV) som pasienten er i kontakt med

Familie/sosialt

  • Familieforhold, spesielt fokus på pasientens mindreårige barn og/eller søsken
  • Sosiale forhold inkludert boligforhold
  • Arbeid/utdannelse (herunder sykemelding), økonomi og nettverk.
  • Har pasienten førerkort? se Førerkortveilederen

Andre forhold

  • Legemidler i bruk og relevant tidligere legemiddelbruk
  • Informasjon om allergier (inkludert legemiddelallergier)
  • Kartlegge om pasienten har historie med vold og trusler (utsatt for og/eller utøvd)
  • Spesielle hensyn (behov for tolk, oppmøtested, tilrettelegging, ønske om kjønnsdelt behandling m.m.)
  • Spesielle hensyn tilknyttet språklige eller kulturelle forskjeller, eventuell status migrasjonsbakgrunn

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

1. Utredning

Dersom du har fått rett til behandling i TSB, får du et brev fra oss med informasjon om hvem du skal møte til samtale med, hvor og når.

For å kunne gi best mulig behandling, tilpasset deg og dine behov, er det nødvendig med en utredning. Hensikten med de første samtalene er å finne ut hva behovene, målene og ønskene du har for behandling er og basert på det avtale videre oppfølging.

I samtalen vil du bli stilt ulike spørsmål, blant annet om rusbruk, alvorlighet, varighet, omfang og funksjon. Det kan også være aktuelt å bruke noen kartleggingsverktøy for at vi skal bli best mest mulig kjent med deg.

Sammen utreder vi din fysiske form og dine levevaner slik at eventuelt behov for ytterligere behandling kan startes opp.

2. Behandling

Sammen med deg vurderer vi hvilken behandling du har behov for.

Behandling i TSB kan omfatte avrusning, kartlegging/utredning, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og ambulerende oppfølging/behandling. 

Som oftest får du tilbud om å starte behandlingen på poliklinikk. Sammen med deg vurderer vi fortløpende om du har behov for et annet behandlingsopplegg, som for eksempel døgnbehandling.

Avrusning

Mange kan ha behov for avrusning i starten eller underveis i et behandlingsforløp. Avrusningen kan skje poliklinisk ved dagbehandling eller ved innleggelser i en avrusningsenhet.

Vi følger Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler.

Les mer om Avrusning fra alkohol

Avrusning fra alkohol

Avrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens eller abstinenskramper, hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved rusmiddelavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

  1. Før

    I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha.  Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

    Du kan også få omvisning på avdelingen hvis du ønsker det, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg.

    Du bør lage deg en oversikt alkoholforbruket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette.  Det er veldig viktig at du opplyser hvis du før har hatt episoder med delir eller kramper, da dette vil øke faren for at det kan skje igjen, og du må få behandling for å forebygge dette.

    Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.
    Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

    Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss. Trenger du transport til samtale/ innleggelse,  les mer her:  pasientreiser.no

  2. Under

    I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.

    Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter.
    Når du kommer til avdelingen tas du i mot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Du vil bli bedt om å avgi promilletest (blåsetest) slik at vi kan vite om du har promille og at den eventuelt er synkende.

    For å forebygge faren for utvikling av Wernickes encefalopati, som kan oppstå som følge av vitamin B,  vil du tilbys B- vitamininjeksjoner de første dagene. Vi anbefaler sterkt at du tar imot dette.  Vi vil i den første tiden måle puls og blodtrykk, og også sjekke andre symptomer på abstinenser, slik at du kan få rett medisinsk behandling og for å forebygge komplikasjoner.

    Hvis du er i fare for å utvikle kramper, vil du få medisin som forebygger dette. Dette vil legen informere deg om.
    Nok søvn og mat er viktig for at du skal komme best mulig igjennom denne fasen, så du vil få oppholde deg på rommet og oppfordres til å sove mye de første dagene.  På generell basis tar denne fasen rundt en uke.

  3. Etter

    Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp.  Videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

    Vi kommuniserer elektronisk med fastlege og eventuelle andre du vil ha bruk for når det gjelder oppfølging etter oppholdet, for eksempel kommunal oppfølgingstjeneste, LAR, apotek, ruskonsulent, rusteam og lignende. Informasjon som videresendes andre instanser gjøres kun med tillatelse fra deg.

    Vi kan være behjelpelig med å formidle kontakt med likemannstiltak og andre tilbud som kan være til støtte for deg etter behandlingen (som AA, NA og lignende)

Gå til Avrusning fra alkohol

Les mer om Avrusning fra benzodiazepiner

Avrusning fra benzodiazepiner

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

Benzodiazepiner er angstdempende midler og sovemidler. Disse legemidlene er avhengighetsskapende, og hvis de brukes over noe tid kan det være vanskelig å slutte med dem uten hjelp.
Personer som innlegges med avhengighet av benzodiazepiner har ofte samtidig bruk av og avhengighet til andre rusmidler. I tillegg viser studier at en høy andel har samtidig psykisk lidelse. Innleggelse i institusjon, spesielt i startfasen av avrusning fra benzo kan bidra til en grundig kartlegging av omfang av misbruk og være en viktig del av en nedtrappingsplan.

Her er Helsedirektoratets retningslinjer for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler!

  1. Før

    I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha.  Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

    Du kan også få omvisning på avdelingen, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg.
    Du bør lage deg en oversikt legemiddelinntaket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette.  I noen tilfeller kan det være aktuelt å starte nedtrappingen hjemme med poliklinisk veiledning, dette vil eventuelt din behandler og din lege kunne samarbeide om.

    Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.
    Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

    Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på noe mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss.

    Trenger du transport til samtale/ innleggelse, les mer på nettsidene til

    pasientreiser.no

  2. Under

    I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.
    Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter. Når du kommer til avdelingen tas du imot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Legen trenger nøyaktig informasjon om siste tids inntak slik at den medikamentelle delen av avrusningsbehandlingen kan gjøres så skånsom som mulig.

    Du vil sammen med legen sette opp en plan for nedtrapping på benzodiazepiner. Hvilke legemidler som brukes vil kunne variere mellom de ulike behandlingsstedene, men baseres på anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler – les mer her!

    Nedtrappingsplanene er individuelle, og varigheten av nedtrappingen kommer an på hvor mye du har inntatt den siste tiden og hvor lenge misbruket har pågått.  Anbefalingene er at prosessen skjer over tid, slik at noe kan gjøres mens du er innlagt, og noe kan gjøres etter utskrivelse med god støtte og planlegging.

    Abstinensproblematikk vil kontinuerlig bli overvåket av helsepersonell den første tiden ved hjelp av anerkjente verktøy. Disse målingene vil hjelpe deg og legen til å sammen finne en best mulig nedtrappingsplan.
    Du vil få tilbud om tilrettelagte miljøterapeutiske tiltak som kan være med på å avhjelpe abstinensplager i denne fasen. Lengden på innleggelsen vil variere ut fra tidligere inntak av rusmidler, vanligvis fra to til åtte uker.

  3. Etter

    Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp, videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

    Vi kommuniserer elektronisk med fastlege og eventuelle andre du vil ha bruk for når det gjelder oppfølging etter oppholdet, for eksempel kommunal oppfølgingstjeneste, LAR, apotek, ruskonsulent, rusteam og lignende. Informasjon som videresendes gjøres kun med tillatelse fra deg.

    Vi kan være behjelpelig med å formidle kontakt med likemannstiltak og andre tilbud som kan være til støtte for deg etter behandlingen (som AA, NA og lignende).

Gå til Avrusning fra benzodiazepiner

Les mer om Avrusning fra opioider

Avrusning fra opioider

Personer som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning.  Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin. 

 

Avrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved rusmiddelavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.

Her er Helsedirektoratets retningslinjer for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler!

 

 

  1. Før

    I brevet du får fra behandlingsstedet vil du få time til forsamtale med din behandler. I denne samtalen ser dere på henvisningen din. Her kan du stille de spørsmålene du måtte ha.  Du og din behandler går gjennom og planlegger behandlingen.

    Er du tilknyttet LAR vil vi samarbeide med disse om behandlingen din hvis det er ønskelig.
    Du kan også få omvisning på avdelingen, samt informasjon om rutiner og generelt behandlingsopplegg.
    Du bør lage deg en oversikt opioidinntaket ditt den siste tiden, slik at de medisinske og miljøterapeutiske tiltakene kan tilpasses ditt behov på best mulig vis. Har du tidligere erfaringer med avrusning, og vet hva som fungerer best for deg, er det også viktig å informere din behandler om dette. 

    Avdelingen som skal behandle deg vil ta kontakt med din fastlege/ henviser, men det er ønskelig at du informerer oss om eventuelle kroppslige eller psykiske plager du ønsker at vi skal vite om eller forsøke å hjelpe deg med.
    Veldig mange gruer seg til avrusningen og sliter med egenmotivasjonen før innleggelsen. Dette er noe vi kan hjelpe deg med, så si fra om dette.

    Hvis du glemmer å spørre om noe eller lurer på noe mer etter samtalen, kan du når som helst ta kontakt med oss.

    Trenger du transport til samtale/ innleggelse, se les mer på pasientreiser.no

  2. Under

    I brevet du fikk fra behandlingsstedet står det sted og tidspunkt for oppmøte til innleggelse. Nylig inntak av rusmidler er ingen hindring for å møte til avtalt tidspunkt, vi kan ivareta deg i den formen du er.

    Du får oppnevnt et behandlingsteam, ofte bestående av en behandler og to sykepleiere/ miljøterapeuter. Når du kommer til avdelingen tas du imot av kyndig helsepersonell, og du undersøkes av lege ved ankomst. Legen trenger nøyaktig informasjon om siste tids inntak slik at den medikamentelle delen av avrusningsbehandlingen kan gjøres så skånsom som mulig.

    Abstinensproblematikk vil kontinuerlig monitoreres av helsepersonell den første tiden ved hjelp av anerkjente verktøy. Disse målingene vil hjelpe deg og legen til å sammen finne en best mulig nedtrappingsplan. Hvilke medikamenter som brukes i denne fasen vil kunne variere.

    Du vil få tilbud om tilrettelagte miljøterapeutiske tiltak som kan være med på å avhjelpe abstinensplager i denne fasen. Lengden på avrusningsperioden vil variere ut fra tidligere inntak av rusmidler, vanligvis fra to til åtte uker.

  3. Etter

    Avrusning er som regel den første delen av et lengre behandlingsforløp, videre behandling og eventuell oppfølging etter oppholdet vil enten avklares før du kommer eller i løpet av behandlingen.

Gå til Avrusning fra opioider

Poliklinikk

Poliklinikk er ofte hovedtilbudet i behandlingen. Her starter og avslutter som regel behandlingen. Under veis i behandlingen, kan du ha behov for annen type behandling. I en poliklinikk går du til regelmessige samtaler hos en behandler over en periode.

Les mer om Rusavhengighet-poliklinisk behandling

Ambulante tjenester/behandling

Prinsippet i ambulant behandling er at oppfølging foregår der du har ditt nettverk. Behandlingen flyttes altså ut av  vår institusjon og hjem til deg og ditt nærmiljø. Ambulante tjenester kan være en forsterking av poliklinisk behandling eller et eget behandlingstilbud. Vi kan være tett på, med mulighet for daglig oppfølging sammen med deg, i en intensiv, men tidsavgrenset periode.

Døgnbehandling

Dersom du og din behandler kommer frem til at poliklinisk behandling ikke er tilstrekkelig, kan det være nødvendig med døgninnleggelse. Da vil behandlingen foregå ved en døgnenhet. En døgninnleggelse har vanligvis en varighet på 3 – 6 måneder (korttid), eller inntil 12 måneder dersom det er behov for det (langtid).

Les mer om Døgnbehandling av rusmiddelproblemer

Døgnbehandling av rusmiddelproblemer

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasientrettighetsloven.

  1. Før

    For at en døgninnleggelse skal gi best mulig resultat er det viktig med godt forarbeid.

    Forarbeidet består i å avklare flere forhold relatert til pasientens situasjon. Det er også viktig at institusjonen er best mulig kjent med pasientens situasjon.

    For de pasientene som har lokal oppfølging, er det viktig at det knyttes kontakt mellom behandlingsinstitusjon og det lokale hjelpeapparatet.

  2. Under

    Under en døgninnleggelse har pasienten tilhold på institusjonen.

    Tilbudet vil bestå av individuelle samtaler og deltakelse i grupper. Behandlingen tilrettelegges ut fra pasientens behov.

    Det vil være ansvarlig behandlingspersonalet tilgjengelig gjennom hele døgnet.

  3. Etter

    Etter et opphold i døgninstitusjon overtar det lokale hjelpeapparatet. Før avslutning av døgnbehandling vil det være møter/samtaler mellom sykehuset og det lokale hjelpeapparatet.

    Ved utskrivelse mottar pasienten og henviser en epikrise som er en oppsummering av oppholdet og en anbefaling av videre tiltak.

Gå til Døgnbehandling av rusmiddelproblemer

Det finnes flere metoder og terapiformer for behandling av rusavhengighet. De ulike behandlingsstedene har forskjellig tilnærming.

Du kan lese mer om disse på helsenorge.no

3. Oppfølging

Etter anbefalt utredning og behandling er gjennomført og avsluttet, får du tett oppfølging av henviser/fastlegen din eller fagpersoner fra ulike instanser, avhengig av din situasjon eller etter avtale med din henviser.

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølgning du har behov for og hvor ofte. Etter avsluttet behandling sender vi en epikrise (en sammenfatning av utredningen og behandlingen hos oss) til deg og til henviser.

Ved tilbakefall er det viktig å søke hjelp raskt for å unngå at du faller tilbake til rusbruk.

Tilbakefall til rusmiddelbruk og avbrudd fra behandlingen kan forekomme for mange. I samarbeid med dine behandlere bør du raskt lage en plan for å forebygge og håndtere eventuelle tilbakefall. Denne planen kalles for en kriseplan.

For god mestring kan det være viktig å inkludere livspartnere/ pårørende i behandlingen. Det er også fornuftig å finne selvhjelpsgrupper, hvor du kan dele erfaringer med andre som er i samme situasjon. Dette gjelder også for pårørende.

Les mer om pakkeforløp for psykisk helse og rus på helsenorges nettsider

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Avdeling for rusbehandling
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator TSB: tlf. 948 10 996.
Telefon
33341200
mandag - fredag 08.00-15.30
Skjerve, Nøtterøy
Besøksadresse
Skjerve, Nøtterøy(Google maps)
3140 Nøtterøy

Praktisk informasjon

Barn som pårørende

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.