Allmennpsykiatrisk poliklinikk A (DPS)

ADHD hos voksne ved Sandefjord

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

 

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om ADHD

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

  • Kjennetegn på ADHD er konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.
  • ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
  • I Norge har rundt 3-5 prosent av barn og unge under 18 år ADHD.
  • Det er flest gutter som får diagnosen.
  • For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn av ADHD inn i voksen alder, selv om symptomene ofte avtar.
  • Diagnosen kan også gis i voksen alder.
  • ADHD opptrer ofte sammen med andre tilstander, selv om andre tilstander også noen ganger kan gi ADHD-lignende symptomer.
  • I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD.
  • Behandling med medisiner bør i de fleste tilfeller kombineres med andre tiltak.
  • ADHD er en risikofaktor for utvikling av ulike vansker, og det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig.
  • Du kan snakke med fastlegen din om du/dine barn viser tegn på ADHD. Han kan eventuelt henvise videre.

​Se nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av ADHD for mer informasjon.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter.

Dersom noe oppleves som interessant kan mange med ADHD klare å være fokuserte, motiverte og holde på oppmerksomheten over tid. Derimot kommer oppmerksomhetsvanskene gjerne frem når oppgavene oppleves kjedelige. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. Noen har slike oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så fremtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom presentasjon/type, tidligere kalt ADD.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det kan føre til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske vansker og humørsvingninger er også vanlig.

I tillegg er andre utviklingsforstyrrelser, som autisme-spekter-tilstander og tics-lidelser, vanligere hos de som har ADHD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Ventetider

Innledning

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på behandling av ADHD/ ADD.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulik fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten din tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

  • funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål: 

Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?

Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?
For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten osv for å innhente rapporter, karakterbøker el.

Kan det forklares bedre av andre lidelser?

Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra evt. tidligere utredning/ behandling.

Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?

Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.

Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?

For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.

Les mer om Psykoedukasjon

 Andre behandlingsmetoder som kan være aktuelle er:

  • Ulike varianter av kognitiv basert atferdsterapi (for eksempel dialektisk atferdsterapi), i gruppe eller individuelt

  • Systematisk arbeidsminnetrening

Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?