Diagnose

ADHD hos voksne

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Behandlingsmetoder

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulikt fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men også annet helsepersonell kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pakkeforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

  • funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Det er flere andre lidelser eller tilstander som kan gi lignende symptomer som ADHD. Derfor er det viktig med en grundig utredning. For å finne ut av om det er ADHD, må vi få svar på følgende spørsmål: 

Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?

Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?

For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten og lignende for å innhente rapporter, karakterbøker eller lignende.

Kan det forklares bedre av andre lidelser?

Derfor må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra eventuelt tidligere utredning/ behandling.

Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?

Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at de i større grad hemmer en i å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge om symptomene skaper vansker innenfor et eller flere områder i livet.

Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?

For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.



 Andre behandlingsmetoder som kan være aktuelle er:

  • Ulike varianter av kognitiv basert atferdsterapi (for eksempel dialektisk atferdsterapi), i gruppe eller individuelt

  • Systematisk arbeidsminnetrening

Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning.

Kontakt

Furubakken, Larvik (DPS) DPS Vestfold

Kontakt DPS Vestfold

Oppmøtested

Se underliggende enheter.

Furubakken, Larvik (DPS)

Kristian Fredriksvei 10

Larvik

Granli, Sem

Taranrødveien 47

3171 SEM

Linde, Nøtterøy (DPS)

Ørsnesalleen 14

3120 Tønsberg

Preståsen, Sandefjord (DPS)

Brydedamveien 30

3216 Sandefjord

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Nyheter