Blærekreft

Behandlingsprogram, Poliklinikk urologi

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

Les mer om Blærekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

​​​​​​​

​Symptomer på blærekreft

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene er

  • blod i urinen
  • hyppig vannlatingstrang
  • lett smerte eller svie ved vannlatingen
  • trykk eller lette smerter

Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.

Hyppig vannlatningstrang og svie skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.

Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Blærekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Mistanke om kreft i blære oppstår ved følgende alarmsymptomer alene eller i kombinasjon:

  • Blod i urinen er det som først og fremst skal føre til utredning med tanke på mistenkt blærekreft.
  • Smerter i blæreregionen og palpabel oppfylling i mage (uten ledsagende hematuri) har mye oftere annen årsak enn blærekreft og bør nesten alltid heller utredes med tanke på. andre årsaker først.

Kriterier for henvisning til pakkeforløp


Begrunnet mistanke om blærekreft oppstår når ett eller flere symptomer foreligger:

  • Makroskopisk hematuri uten annen åpenbar forklaring som for eksempel katetermanipulasjon eller førstegangs urinveisinfeksjon hos yngre (<40 år), ikke røykende kvinner
  • Gjentatte (tre prøver med minst en måned mellom hver) episoder med mikroskopisk hematuri påvist ved urinstix eller mikroskopi hos personer over 50 år og som røyker eller har arbeid knyttet til håndtering av kjemikalier eller kombinert med smerter i blæreregionen.
  • NB! Persisterende mikroskopisk hematuri hos pasienter uten risikofaktorer bør i tillegg til utredning med CT og cytologi også henvises til urolog for cystoskopi, men da utenom pakkeforløp.
  • Bildemessig påvist malignitetssuspekt lesjon i blære
  • Tilfeldig påvist malignitetssuspekte forandringer i blære

Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp for blærekreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I henvisningen er det viktig at det framkommer tilstrekkelige kliniske opplysninger, både om  den aktuelle problemstillingen og pasientens generelle helsetilstand – særlig med tanke på operabilitet.

Eventuelle biopsisvar legges ved.

Dersom det allerede er gjort CT urinveier ber vi om at dette oppgis i henvisningen og at bildene oversendes. I motsatt fall bestiller vi denne undersøkelsen på alle pasienter når henvisningen mottas. 

CT-undersøkelse vil i de aller fleste tilfeller være den første undersøkelsen som utføres ved SiV, gjerne samme dag eller et par dager før første frammøte på urologisk poliklinikk for cystoscopi og samtale. Fordelen med en slik rekkefølge er at for en del pasienter med negativ CT og cystoscopi vil pakkeforløpet kunne avsluttes raskt og med bare én konsultasjon. Likedan dersom årsaken til hematurien er tumores annet sted (særlig nyre) er tidlig CT en fordel ift. den videre utredningen.

Kommunikasjon

Ved mistanke om kreft drøfter legen henvisning til urolog med pasienten og eventuelt pårørende. Ved begrunnet mistanke om blærekreft skal det informeres om:

  • Den begrunnede mistanken om blærekreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Kontaktinformasjon

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, 902 80 219, hverdager: 9-14.

Henvisningsadresse

Henvisningen kan sendes elektronisk eller per post til:

Sykehuset i Vestfold
Kirurgisk inntakskontor
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Henvisningen merkes med:

"pakkeforløp for blærekreft"

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort vil variere, men mange vil bli undersøkt med et tynt rør, et skop, som føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren hvor det også blir tatt en liten vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke.

Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet. Velg blærekreft i oversikten.

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Gå til CT

Les mer om Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Cystoskopet kan være stivt eller bøyelig. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. På denne måten kan legen inspisere urinblæren, prostata og urinrøret.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser før du skal ta en cystoskopi. Før undersøkelsen går du på toalettet og tømmer blæren. Kvinner som har menstruasjon kan uten problemer få gjennomført undersøkelsen.

  2. Under

    Du får på forhånd satt inn bedøvelsesgel i urinrøret. Cystoskopinstrument føres inn i blæren via urinrøret. Blæren fylles opp med vann for å sikre god oversikt. Forandringer i blærevevet kartlegges. Ved behov tar vi vevsprøver fra mistenkelige områder. Dette gjør vi ved å føre inn en liten tang gjennom skopet. som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen. Undersøkelsen tar vanligvis 10-15 min.
     

  3. Etter

    Det kan være blod i urinen og svie ved vannlatingen i 1-2 dager etter undersøkelsen. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter samme dag. Ved vedvarende svie og hyppig vannlating bør du levere urinprøve ved ditt fastlegekontor, da disse symptomene kan være tegn på urinveisinfeksjon.

    Oppfølging avtales individuelt etter diagnose og behandlingsopplegg.

Gå til Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

Avdeling
Poliklinikk urologi
Sted
Tønsberg
Oppmøte
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, 902 80 219, hverdager: 9-14.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med blærekreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

 

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blærekreftoperasjon (TURB)

Blærekreftoperasjon (TURB)

Operasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du: 
    • snakke med sykepleier
    •  ta blodprøver
    •  bli undersøkt av lege
    •  eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    •  ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Du skal faste seks timer før oppmøte. Det innebærer at du ikke må innta fast føde eller drikke som inneholder fett (melk, buljong) eller fruktkjøtt.

    Inntil to timer før oppmøte kan du røyke/bruke snus, drikke klare væsker (kaffe og te uten melk, vann, saft, brus, juice uten fruktkjøtt), samt bruke pastiller og tyggegummi.

    Det ønskelig at du tar pre operativ næringsdrikk før operasjon for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Dette vil du få informasjon om på poliklinikk preoperativt.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Hygiene

    God hygiene er vesentlig for å unngå infeksjoner. Det er derfor viktig at du dusjer kvelden før og om morgenen operasjonsdagen med flytende såpe og sjampo.

    Husk kortklipte negler. Fjern kosmetikk, smykker, piercing, neglelakk og kunstige negler før du går i dusjen.
    Bruk rent sengetøy etter kveldsdusjen og rene klær etter morgendusjen.

    Det er viktig at du ikke barberer deg nedentil 14. dager før operasjon.

    Oppmøte

    Du vil bli tatt i mot av sykepleier som skal klargjøre deg til operasjon. Dette innebærer:

    • Du får navnebånd
    • Det tas blodprøver hvis det skulle være behov for det
    • Du får smertestillende en stund før du skal inn til operasjon
    • Du får tildelt seng
    • Det blir lagt inn en nål i armen din med tanke på at du faster. Hvis det blir litt ventetid, vil du få væske.

    I innkallingsbrevet får du beskjed om å møte til et visst klokkeslett, dette er et oppmøtetidspunkt og ikke operasjonstidspunkt. Når du ankommer vil du få beskjed om når du skal inn til operasjon.

    En stund før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    Operasjonen utføres med et skop gjennom urinrøret der svulsten(e) fjernes og brennes bort. Det fjernede vevet tas ut gjennom urinrøret og sendes til undersøkelse. Undersøkelsen av vevet vil påvise om det foreligger en overfladisk eller mer dyptvoksende svulst. De overfladiske svulstene er som regel ferdigbehandlet etter denne operasjonen og følges videre poliklinisk, mens de mer dyptvoksende svulstene vil bli vurdert for mer omfattende kirurgi og ev tilleggsbehandling.

    Under operasjonen legges det inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. Ofte vil det også første døgnet gå kontinuerlig skyllevann gjennom kateteret for å skylle blæren ren for blod.


     

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i 1-2 timer.

    Du får mat og drikke når bedøvelsen har gått ut. Enkelte må holde sengeleie til dagen etter operasjon. Blærekateteret fjernes som oftest dagen etter operasjon og du får reise hjem når vannlatingen kommer i gang. 

    Ved hjemreise

    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om videre kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege. 

Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning. 

Gå til Blærekreftoperasjon (TURB)

Avdeling
Urologiseksjon
Sted
Tønsberg
Oppmøte
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, 902 80 219, hverdager: 9-14.

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om BCG-instillasjon i blære

BCG-instillasjon i blære

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren.

Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

  1. Før

    Før instillasjonen kan du spise, men du bør unngå å innta væske de siste fire timene før behandlingen, og de to timene instillasjonen er i blæren. Dette for at urinblæren skal være tom før instillasjonen slik at en unngår fortynning av medikamentet.

    Ta med urinprøve før hver behandling.

  2. Under

    Behandlingen foregår på følgende måte:

    1. Tøm blæren.
    2. Det legges inn kateter (slange) gjennom urinrør til urinblæren.
    3. BCG oppløsningen settes inn i kateteret, så fjernes kateteret.
    4. Du får ikke dra hjem før det har gått ca. 20 minutter.
    5. Oppløsningen holdes i blæren i 2 timer, så langt det er mulig.
    6. Lat vannet på toalettet i sittende stilling.

  3. Etter

    Etter instillasjonen er det viktig at du drikker rikelig med væske i løpet av det første døgnet.

    Toalettbesøk:
    • Ved vannlating skal du alltid sitte, også menn! Dette for å unngå søl av urin. Dersom du søler urin tørk opp med papir, kast papiret i toalettet, vask hendene, ta nytt papir fuktet med ublandet klorin og vask over, kast papiret og vask hendene igjen.
    • Både menn og kvinner skal tørke seg med papir over urinrørsåpningen. Papiret skylles så ned i toalettet.
    • Vask hendene med såpe i rennende vann før du skyller ned.

    Ta ekstra hensyn til hygiene ved omgang med personer som har svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det kan foreligge risiko for å infisere partneren med BCG bakterier. Ved samleie skal det derfor benyttes kondom inntil to uker etter siste behandling. Kvinner i fertil alder må bruke prevensjonsmiddel under hele behandlingstiden for å unngå graviditet.

Vær oppmerksom

Det er vanlig med hyppig vannlating og svie etter instillasjon av BCG, og det kan forekomme lett temperaturstigning med influensalignende symptomer og generelt ubehag kan forekomme. Det samme gjelder lett blodtilblandet urin.

Dersom du får høy temperatur og ellers sykdomsfølelse som varer utover 2-3 dager ber vi ta kontakt med fastlege eller urologisk poliklinikk.

Gå til BCG-instillasjon i blære

Avdeling
Poliklinikk urologi
Sted
Tønsberg
Oppmøte

Du møter opp på kirurgisk poliklinikk som er i første etasje, rett fram når du kommer inn hovedinngangen.

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, 902 80 219, hverdager: 9-14.

Les mer om Mitomycinbehandling

Mitomycinbehandling

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de typer bivirkninger som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

  1. Før

    De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

    Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

  2. Under

    Under inngrepet (TURB), blir det ført en fleksibel slange (kateter) opp i blæren via urinrøret. Via dette kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i 2 timer slik at legemiddelet kan få virke.

    Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen, rådfør deg med sykepleier.

  3. Etter

    Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

    Sitt ned på toalettet ved urinering de første 8 timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

    Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

    Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang.

    Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann.

    Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset kastes dette i beholder for ”Risikoavfall”.

Vær oppmerksom

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse ikke går over av seg selv i løpet av noen dager.

Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Gå til Mitomycinbehandling

Avdeling
Poliklinikk urologi
Sted
Tønsberg
Oppmøte

Du møter opp ved kirurgisk poliklinikk som er rett fram når du kommer inn hovedinngangen. Henvend deg i luken når du kommer.

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, 902 80 219, hverdager: 9-14.

 

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Les mer om Blærekreftoperasjon (cystectomi)

Blærekreftoperasjon (cystectomi)

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft er en stor operasjon som gjøres som åpen kirurgi og i narkose. 

Operasjonsprosedyren er svært standardisert, men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilket omfang sykdommen har. Blæren, lymfeknuter og  prostata hos menn og indre genitale etter avtale hos kvinner, fjernes under operasjonen.

Etter fjerning av urinblæren må det lages en ny erstatning for denne eller en annen løsning for rekonstruksjon. Det finnes forskjellige  løsninger. De mest brukte er anleggelse av en urostomi, vanligvis en såkalt Bricker-avledning  der urinen tømmer seg kontinuerlig i en stomipose på magen. Et alternativ hos enkelte pasienter kan være å konstruere en ny blære (neoblære) av tynntarm. Valg av urinavledning tas på bakgrunn av flere faktorer og det er viktig at pasientene også er aktivt med på avgjørelsen i valg av rekonstruksjonen, da de skal leve med den resten av livet.

  1. Før

     All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken før inngrepet. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse til en forberedende dag på preoperativ poliklinikk. Denne dagen skal du: 

    • snakke med sykepleier
    •  ta blodprøver
    •  bli undersøkt av lege
    •  eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på poliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    •  ha samtale med anestesilege
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-240 ml).

    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Du skal kun spise flytende/most mat fra klokken 12.00 dagen før operasjon.

    Du skal faste seks timer før oppmøte. Det innebærer at du ikke må innta fast føde eller drikke som inneholder fett (melk, buljong) eller fruktkjøtt.

    Inntil to timer før oppmøte kan du røyke/bruke snus, drikke klare væsker (kaffe og te uten melk, vann, saft, brus, juice uten fruktkjøtt), samt bruke pastiller og tyggegummi.

    Det ønskelig at du tar pre operativ næringsdrikk før operasjon for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen. Dette vil du få informasjon om på poliklinikk preoperativt.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Hygiene

    God hygiene er vesentlig for å unngå infeksjoner. Det er derfor viktig at du dusjer kvelden før og om morgenen operasjonsdagen med flytende såpe og sjampo.

    Husk kortklipte negler. Fjern kosmetikk, smykker, piercing, neglelakk og kunstige negler før du går i dusjen.
    Bruk rent sengetøy etter kveldsdusjen og rene klær etter morgendusjen.

    Det er viktig at du ikke barberer deg nedentil 14. dager før operasjon.

    Oppmøte

    Du vil bli tatt i mot av sykepleier som skal klargjøre deg til operasjon. Dette innebærer:

    • Du får navnebånd
    • Det tas blodprøver hvis det skulle være behov for det
    • Du får smertestillende en stund før du skal inn til operasjon
    • Du får tildelt seng
    • Det blir lagt inn en nål i armen din med tanke på at du faster. Hvis det blir litt ventetid, vil du få væske.

    I innkallingsbrevet får du beskjed om å møte til et visst klokkeslett, dette er et oppmøtetidspunkt og ikke operasjonstidspunkt. Når du ankommer vil du få beskjed om når du skal inn til operasjon.

    En stund før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.



  2. Under

     

    Fjerning av blæren (cystektomi):

    Inngrepet starter med fjerning av blæren, sammen med prostata hos menn og indre kjønnsorganer hos kvinner. Organene fjernes som en del. Når det planlegges rekonstruksjon av urinveiene med blæresubstitutt gjøres det med nervesparende kirurgi, for et bedre funksjonelt resultat. Inngrepet fortsetter med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen. Venstre ureter føres over til høyre side. Deretter gjøres den planlagte rekonstruksjonen. Til slutt fjernes preparatene gjennom et lite snitt over navlen.

    Rekonstruksjon av urinveiene

    Vi rekonstruerer urinveiene på 2 måter. Urostomi eller blæresubstitutt:

    Urostomi(Brickerblære):

    Urinveiene rekonstrueres ved bruk av 15 cm av den nedre delen av tynntarmen. Denne delen av tarmen sys mot urinlederne og legges ut på magen som en stomi. Det legges ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene. Tarmen blir sydd sammen igjen.  Urinen samles i en stomipose.

    Blæresubstitutt(Studer-blære):

    Blæresubstitutt er en rekonstruksjon av urinblæren med bruk av ca 50 cm av den nedre delen av tynntarmen. Segmentet blir sydd ned mot urinrøret. Tarmsegmentet blir deretter åpnet i lengderetningen og brettet og sydd sammen til en ny blære med kuleform. Det legges inn kateter til blæresubstituttet. Tarmen sys sammen igjen. Det blir lagt ut stenter for å sikre drenasjen fra nyrene.

    Denne blæren tømmer seg ikke som før, da tarmen har en annen nerveforsyning. Tømming av blæren skjer ved spenning av magemusklene og avslapping i bekkenbunnen. Dette er noe pasientene må lære og det kan ta noe tid. Det er viktig at pasientene på forhand har lært å tømme blæren med kateter. Blæren skal skylles 4 ganger per døgn den første tiden for å få ut slim. Etter hvert blir dette sjeldnere og ved behov.

    Den første tiden skal pasienten prøve å holde seg for å øke kapasiteten på blæren. Senere er det viktig å tømme blæren etter klokken, 4 ganger pr døgn, for å unngå at den blir for stor.  Det er vanlig å ha lekkasjeproblemer spesielt i oppstartsfasen etter operasjon. Varig nattlig lekkasje er vanlig hvis ikke tømmingsregime etableres.

    Blæresubstituttet kontrolleres med røntgen før fjerning av kateter ca. 3 - 4 uker etter operasjon.

  3. Etter

     

    • Etter operasjonen får du lov til å ta til deg væske, hvis annet ikke er avtalt. Drikke og eventuelt supper. Etter hvert kan du innta vanlig føde.
    • Allerede dagen etter operasjonen kan du få komme opp av sengen, men det kan ta noen dager før du er ordentlig mobil igjen.
    • Du vil måtte sette blodfortynnende sprøyter 4 uker etter operasjon.
    • Fjerne stenter etter 6 -14 dager.
    • Forventet liggetid på sykehus ca. 1 uke.

Vær oppmerksom

 

Mulige varige bivirkninger:

Ereksjonssvikt hos menn, kort skjede og tørre slimhinner hos damer, urinlekkasje, problemer med å tømme blæren, stomiproblemer

Pasienter operert med rekonstruksjon av urinveiene med tarm har en ikke ubetydelig risiko for å måtte opereres senere i livet. Det kan oppstå trangheter i skjøtene grunnet arrdannelse som kan gi avløpshinder og arrdannelser som kan gi tarmslyng.

Gå til Blærekreftoperasjon (cystectomi)

Avdeling
Kirurgisk post 3AB urologi-gynekologi-kar
Sted
Tønsberg
Oppmøte
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, tlf: 902 80 219, hverdager: 9-14.

Annen behandling

Strålebehandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

 
 
  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no


    Å være pårørende

    Vi reagerer forskjellig når kreftsykdom rammer noen i vår nærhet. Ikke minst avhenger måten vi takler utfordringene på, av hvor vi selv er i livet og modningsnivå. 

    Tidligere erfaringer spiller en stor rolle. Særlig måten barn og unge reagerer på kan være vanskelig å takle for mange.

    Viktig å ta vare på deg selv

    Åpenhet om hvordan du har det, og opplever situasjonen, kan gjøre det lettere for helsepersonell å se hva de kan gjøre for å hjelpe deg. Åpenhet kan også forhindre at du, pasienten eller helsepersonellet misforstår hverandre.

    For mange kan det å være i jobb eller utdanning gi krefter og overskudd ved at fokuset flyttes over på andre oppgaver. Det kan oppleves som et trygt holdepunkt i tilværelsen.

    Det er du selv som må avgjøre hva som er riktig for deg:

    • Hva gir deg krefter?
    • Hva tapper deg for krefter? 
    • Har du behov for sykmelding?

    Mange pasienter uttrykker bekymring for sine nærmeste. Å vite at du som pårørende blir ivaretatt, er en god tanke for den som er syk. Det kan lette han/henne for ansvar og bekymringer.

    Snakk med fastlegen din om dine behov. God kontakt med fastlegen kan være til nødvendig hjelp og støtte nå.

    Møtet med helsepersonell

    Selv om innkallingen fra sykehuset ikke inviterer deg som pårørende, er det nyttig og positivt for alle parter at du blir med. Å få informasjon sammen gjør det lettere å være åpne mot hverandre og skaper fortrolighet og mulighet for å snakke om situasjonen med den som er syk.

    • Vær tydelig og aktiv, ta som en selvfølge at du blir sett og hørt. Det er både pasienten, pårørende og helsepersonellet tjent med. 
    • Har pasienten samtykket til det, er det lovfestet at du kan bli informert om helsetilstanden og hvilken behandling og hjelp den syke får.

    Helsepersonellet vet hvor du kan henvende deg for å få hjelp. Ikke nøl med å spørre.

    Sint, redd, frustrert og lei

    Som pårørende er det ikke uvanlig å kjenne seg trøtt og lei, kanskje føle sinne og sorg over at livet ble annerledes enn forventet. For noen kan det være forbundet med ulyst, kanskje ubehag, å være sammen med den syke.

    Uansett er det ingen andre som bestemmer hva som er riktig. Du har rett til å oppleve situasjonen på din måte. Blir du sint og fortvilet, bryter sammen, isolerer deg, synes å være nærmest upåvirket eller føler avstand til den syke, så har du dine grunner for å reagere slik.

    Følelsen av å stå på sidelinjen

    Du er nær den det gjelder, men likevel kan du opplever at du står på sidelinjen.

    Det er naturlig at de fleste spør etter pasienten, noe som kan skape et savn etter andres omtanke for deg som pårørende. Fortell at du også har det vanskelig i denne tiden.

    Følelsen av å ikke strekke til

    Rollene dere i mellom endres og belastningen på deg kan blir større. Det er ikke sikkert du greier å ivareta barn og andre familiemedlemmer så godt som du skulle ønske.

    En sykdomsperiode kan strekke seg over lang tid, fra måneder til år. Det er derfor viktig å be om hjelp og avlastning.

    Tenk på at det er mange i nettverket ditt du kan be om hjelp fra:

    • Hvem kan avlaste deg praktisk?
    • Hvem kan og ønsker du å snakke med om personlige ting?
    • Hvem er god til å lytte til deg?
    • Hvem kan gi deg informasjon om sykdommen, rettigheter og muligheter?
    Andres behov for å vite

    Helsepersonell har taushetsplikt og gir informasjon om sykdom og behandling kun til de pasienten har oppgitt som sine pårørende.

    Dersom pasienten selv ikke kan eller ønsker å snakke med andre som henvender seg, vil de bli henvist til pårørende for å få informasjon.

    Det er lov å si ifra om det blir slitsomt med alle henvendelsene. Det kan gjøres på en høflig måte ved for eksempel å si: ”Det er hyggelig at du ringer, men akkurat nå orker jeg ikke å prate om dette”.

    Andres ønske om å hjelpe

    Det er mange som ønsker å hjelpe. Kanskje vil du trenge tid til å venne deg til tanken på å motta hjelp. Tenk på at hjelp fra andre gjør godt på flere måter. Det frigir tid for deg, og føles godt for de som ønsker å være til støtte.

    De kan være usikre på hvordan de skal gå fram, så vær tydelig på hva du ønsker hjelp til. Vær ikke redd for å spørre.

    Adres behov for trøst

    Når en god venn, kollega eller bekjent får kreft kan det skape angst, sorg og fortvilelse hos flere enn den nærmeste familie. Enkelte synes det er vanskelig å prate direkte med pasienten og kontakter derfor de nærmeste.

    Det er heller ikke uvanlig at du får høre andres sykehistorier. For mange pårørende blir dette en tilleggsbelastning. Dette er du ikke forpliktet til å ta i mot.

Gå til Lindrende kreftbehandling

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

BMS-986205 og nivolumab ved langtkommen kreft Oslo universitetssykehus

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring etter kreftbehandling

Rehabilitering og mestring etter kreftbehandling

Å leve med en kreftsykdom eller gjennomgå behandling av kreft kan påvirke livssituasjonen på mange måter. Utfordringene kan være av både fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig art. Rehabiliteringen bør dermed starte tidligst mulig og ha en opplevelse av best mulig livskvalitet som mål. Dette oppnås gjennom rehabiliteringstiltak som tar utgangspunkt i det enkelte individs ressurser og styrking av dennes egen mestringsevne.

Hvem er dette tilbudet for?

Dette er et tilbud for deg som har gjennomgått behandling av kreft.

  1. Før

    Henviste pasienter får innkalling til en poliklinisk legekonsultasjon. Her kan du redegjøre for de utfordringer du opplever i hverdagen. Sammen vurderer du og legen om tilbudet er hensiktsmessig for deg.

  2. Under

    Mange av de som har gjennomgått behandling av kreft sliter med ettervirkninger. Utfordringene kan være fysiske, emosjonelle og relasjonelle.

    Rehabiliteringstilbudet ved Sykehuset i Vestfold, Kysthospitalet i Stavern gjennomføres av et tverrfaglig team og inneholder både individuelle veiledningssamtaler og gruppesamlinger.

    I gruppesamlingene belyser vi tema som frykt for tilbakefall, selvbilde, intimitet og relasjoner, arbeidsdeltakelse og fysisk aktivitet. I de individuelle veiledningssamtalene bestemmer du selv fokus.

    Mulighet for to opphold

    Rehabiliteringstilbudet gir mulighet til to opphold. Hvert opphold har en varighet på fem døgn, mandag til fredag. Tilbudet har inntil åtte deltakere og samtlige av disse har gjennomgått behandling for kreft.

    Som oppfølging til det første oppholdet har du mulighet å delta på et andre opphold, etter seks uker. Du møter da de samme deltakerne og fagpersoner fra det samme tverrfaglige teamet.

    Om Kysthospitalet

    Tilbudet er lokalisert ved Kysthospitalet i Stavern. Kysthospitalet har en unik beliggenhet med naturskjønne omgivelser. Her finner du mange flotte turmuligheter. Vi benytter oss av naturen under oppholdet, og du kan også ta deg en tur på egen hånd.

    Andre kreftrehabiliteringstilbud

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor.  Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.



    Pusterommene
    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.


     
    Trening
    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

     
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

     
    Vardesenter
    Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.



    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

     
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

      
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.


     
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.



    Lærings- og mestringskurs
    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.



    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring etter kreftbehandling

 


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Poliklinikk urologi
Kontaktinformasjon
Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Kirsten Ness, 902 80 219, hverdager: 9-14.
Telefon
Ekspedisjon: 33342606 . Timebestilling: 33342871 .
mandag - fredag 08.00-15.30
Timebestilling: 09.00-14.00.
Programansvarlig
Stein Øverbø
Tønsberg
Besøksadresse
Halfdan Wilhelmsens allé 17(Google maps)
Telefon
33342000

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Besøkstider

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Brukerkontor

​Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sine kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte.

Kontoret er bemannet av likemenn, som altså er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt. Det er pasientorganisasjonene i Vestfold som har driftsansvar for brukerkontoret.

Informasjonsmaterialet ved brukerkontoret er gratis for alle.

Hvor er brukerkontoret?

Kontoret har fått en sentral plass i sykehusets vrimleområde ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Åpningstider

Brukerkontoret er bemannet tre dager i uken:
Mandag, tirsdag og torsdag klokken 10.00-12.30.

Brukerkontoret er ikke bemannet høytids- og helligdager.

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Kafe

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Kiosk

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Røyking

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehusapotek

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

Sykehuskapellet

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

Sykehusprest

Når man selv eller noen av de nærmeste blir syk rykkes man ut av sin vanlige hverdag. Det kan dukke opp mange slags tanker og følelser når man leter etter kilder til livsmot og håp. Det kan være godt å snakke med noen om livet sitt slik det oppleves.

Sykehuset i Vestfold ønsker å være opptatt av en god og helhetlig behandling, det vil si å møte hele mennesket.  Ved siden av å være opptatt av fysisk og psykisk helse ønsker vi å sette fokus på det som kalles for eksistensiell helse som tar for seg de grunnleggende spørsmålene og undringene om selve livet og hva det er å være menneske.

Det finnes i dag en oppfatning om at god eksistensiell helse gir en buffer som kan medvirke til å gjøre det lettere å møte vanskeligheter i livet, mot til å møte utfordringer og større mulighet for å ivareta livets gleder. 

Samtale med prest

Med sykehuspresten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Sykehusprestene står etter ønske også til tjeneste med velsignelse, bønn og stille omtanke. De forretter også dåp, nattverd og kirkelige handlinger ved behov.

Uansett om sykehusprestene tilbyr samtaler med mennesker uavhengig av religion eller livssyn, så er det for noen mer naturlig å ønske en samtale med representant fra egen religion eller livssyn. Sykehusprestene kan da være behjelpelig å formidle slik kontakt.

Sykehusprestene samtaler både med pasienter og pårørende og kan tilkalles via helsepersonalet. 

Sykehusprestene tilbyr også samtaler med sykehusets ansatte.

Andre religioner

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten kan være behjelpelig med å formidle slik kontakt

Kirkelige handlinger

Nøddåp, skriftemål, nattverd, hastevielser.

Undervisning

Undervisning i etikk og åndelige / eksistensielle temaer.

Generell beredskap

Sykehusprestene har generell beredskap og kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid. Hvis de ikke er å få tak i, kan sentralbordet henvise til prester i distriktet etter oppsatt liste.

Kontaktinformasjon:

Sykehusprest Liselotte Wettby
Tlf. kontor: 33 34 21 39
Mobil: 94 13 66 93

Sykehusprest Knut Nåtedal 

Tlf. kontor: 3334 2135
Mobil: 93 45 94 88

Sykkelparkering

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ta med egne klær

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC. Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC,mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Undervisningssykehus

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.