Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløp

Innledning

Hva er nasjonale pasientforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

For å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingen.

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Henvisning og vurdering

Hvis legen din eller andre hjelpere mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be BUP om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi:

du føler deg deprimert
du kjenner på angst
du har tanker om å ikke ville leve lenger
du tenker på å skade andre eller deg selv
du opplever å ha et vanskelig forhold til mat
du ruser deg
du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
du sliter med søvnen
du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når BUP mottar henvisningen, vil det bli vurdert om BUP er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på BUP. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesykepleier eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal barnet henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller alvorlig spiseforstyrrelse eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse, spiseforstyrrelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

funksjonsfall eller en gradvis utvikling med vedvarende vansker med å delta i barnehage, skole, arbeid eller sosialt.
vedvarende angst eller nedstemthet
betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet
selvmordstanker og/eller selvskading
vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre tegn)
markant endring i stemningsleie som gir mistanke om mani eller moderat til alvorlig depresjon
alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
vedvarende kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
problematisk bruk av rusmidler (se også veileder Tidlig intervensjon på rusområdet)
vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Noen spesielle grupper man bør være oppmerksom på:

bekymring for barn under 6 år (hvor der er flere risikofaktorer tilstede) og gravide
barn under 3 år med reguleringsvansker, passivitet, tilbaketrekning, problemer i samspill, amming/spising, søvn og forsinket utvikling

Barnets helhetlige livssituasjon skal vurderes. Barn bør henvises på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og/eller foreldre, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisningen koordineres med involverte instanser, inklusiv helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Henviser eller annen person som har god kontakt med barnet og/eller foreldre, oppgis som kommunens kontaktperson i henvisningen. Der det er hensiktsmessig bør fastlege være kontaktperson. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Henvisende instans bør ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Barnet og/eller foreldre bør få tilbud om kopi av henvisningen.

Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE.

Aktuell problemstilling

Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
Pasient og/eller foreldres ressurser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
Iverksatt behandling og effekt av denne
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

Omsorgssituasjon/familieforhold
Mindreårige søsken
Barnehage/skole/arbeid
Tolkebehov og aktuelt språk

Tidligere sykdommer

Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert, inkludert blodprøver der det er aktuelt. (Nødvendig somatisk diagnostikk vil sluttføres i spesialisthelsetjenesten dersom barnet vurderes å ha rett til helsehjelp). Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med barnet og/eller foreldre:

bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
innholdet i henvisningen (pasienten bør få kopi av henvisningen)
hva som vil skje når henvisningen er mottatt

Informasjon til pasient og/eller foreldre om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Det første BUP vil gjøre er å prøve å forstå hva du strever med og hva slags hjelp du trenger. Dette kalles utredning. Utredningen begynner alltid med samtaler for å:

bli kjent
gå gjennom henvisningen og bli enige om hva du trenger
få vite hvordan plagene dine har utviklet seg
få vite hva du og foreldrene dine tenker om hva som er problemet og årsaken til det
gi informasjon om utredningen
vurdere om det er fare for selvmord og/eller vold
spørre om søsken og hva de trenger
finne ut om kroppen din trenger å undersøkes for sykdommer
snakke om hvilken hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til flere samtaler med deg og foreldrene dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørreskjemaer eller gjøre forskjellige oppgaver, for eksempel på pc. Det kan også hende at de vil snakke med en lærer eller andre voksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utredningen som BUP starter med kalles for basis utredning. En basis utredning skal gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på BUP. Og for mange vil denne utredningen være nok. Trenger BUP lenger tid, kan en bruke seks uker ekstra på en utvidet utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.

Etter utredningen vil BUP tenke grundig gjennom hvordan de oppfatter det du strever med og bestemme seg for hva som bør gjøres. Hvis de finner ut at du har en psykisk lidelse, vil de sette en diagnose, det vil si et «navn» på de tegnene du viser på psykisk lidelse. Diagnosen hjelper dem å finne ut:

om du trenger behandling
om du trenger oppfølging fra andre enn BUP

De ansatte på BUP vil hele veien samarbeide med deg og lytte til hva du opplever som problemet og hva du mener er det viktigste målet for deg.

Behandling

Behandling vil si at du og foreldrene dine jobber sammen med BUP for at du skal få det bedre. Behandlingen planlegger dere med utgangspunkt i hva akkurat du trenger.

Hva som skal skje, når og hvorfor skrives ned i en behandlingsplan. Behandling kan for eksempel være:

Samtaler med deg alene, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommer som har liknende opplevelser
At du gjør forskjellige oppgaver, som å trene på triks som kan hjelpe
At de voksne rundt deg får tips og råd om hvordan de kan hjelpe og støtte deg
Medisiner

Å få behandling betyr ikke alltid at man kan ta vekk det som er vondt eller vanskelig. Noen ganger handler det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når følelsene eller tankene blir plagsomme.

Hvis du har flere hjelpere kan det være nyttig med samarbeidsmøter. Da kan alle samarbeide for at du skal få det best mulig. BUP inviterer bare til slike møter dersom det er bra for deg og dere selv vil det. Hvis du får hjelp fra flere kan det bety at du kan få en individuell plan. Det er en plan over hvem som skal gjøre hva.

Oppfølging

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Før behandlingen avsluttes, skal BUP snakke med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Da kan de lære av det dere forteller og bli enda bedre på å gi god hjelp.

Dere vil også snakke om hva du og familien din kan gjøre fremover hvis ting blir vanskelig. Og trenger du videre hjelp og støtte etter at behandlingen på BUP er avsluttet, lager dere en plan for det.

Til slutt skriver BUP en melding som sendes til fastlegen. Denne meldingen kalles epikrise og forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som gjør hva. Når du er ferdig på BUP vil det være legen din, helsesykeleier eller andre som følger med på hvordan du har det.

Dine rettigheter

Er du 16 år er du helserettslig myndig. Det vil si at du må være enig i helsehjelpen du skal få. Du kan også velge hvor mye foreldrene dine (de som har ansvar for deg) skal involveres i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli hørt når du sier din mening. Er det spesielle grunner til at du ikke vil at foreldrene dine skal involveres eller informeres, bør dette respekteres. De kan likevel ha krav på informasjon, hvis det er nødvendig for at de skal kunne ta vare på deg. Dette gjelder også selv om du er over 16 år. I så fall vil de ansatte på BUP snakke med deg for å finne ut hva som er riktig, mulig og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldrene dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite hva som vil bli sagt og få mulighet til å bli med i planleggingen av hvordan det skal sies.

Helsepersonell

Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløp

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

Noen spesielle grupper man bør være oppmerksom på:

Barnets helhetlige livssituasjon skal vurderes. Barn bør henvises på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.

Kartlegging og henvisning

Aktuell problemstilling

Familie/sosialt

Tidligere sykdommer

Forventet utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

Legemidler

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Utredning

Behandling

Oppfølging

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Dine rettigheter

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon