logo

Diagnose

Psykiske lidelser hos barn og unge - pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Introduksjon

Hva er nasjonale pasientforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

For  å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingen.

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Henvisning og vurdering

Hvis legen din eller andre hjelpere mener at du trenger hjelp med følelsene og tankene dine, kan de be BUP om dette ved å sende henvisning. En henvisning er en beskjed som forteller hvem du er, hvordan livet ditt er og hva de tror du strever med. Henvisning sendes for eksempel fordi: 

  • du føler deg deprimert
  • du kjenner på angst 
  • du har tanker om å ikke ville leve lenger 
  • du tenker på å skade andre eller deg selv
  • du opplever å ha et vanskelig forhold til mat 
  • du ruser deg 
  • du har opplevd eller opplever noe alvorlig og/eller vondt
  • du sliter med søvnen
  • du har stort fravær, problemer med konsentrasjonen eller ofte havner i trøbbel på skolen

Før henvisningen sendes, skal den som skriver den ha snakket med deg om dine opplevelser og hva du selv tenker er lurt å gjøre. Du skal også få informasjon om hva som skjer når henvisningen er sendt. Hvis du vil, kan du skrive en egen henvisning som sendes sammen med den andre henvisningen.

Når BUP mottar henvisningen, vil det bli vurdert om BUP er det rette stedet for deg å få hjelp. Ikke alle trenger hjelp på BUP. Mange kan for eksempel få god hjelp fra helsesykepleier eller en lærer. Når vurderingen er gjort, får dere et brev om hva de har bestemt.

Nasjonale pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge - Informasjon fra Helsedirektoratet  

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal barnet henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller alvorlig spiseforstyrrelse eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse, spiseforstyrrelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

  • funksjonsfall eller en gradvis utvikling med vedvarende vansker med å delta i barnehage, skole, arbeid eller sosialt.
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre tegn)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler (se også veileder Tidlig intervensjon på rusområdet)
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Noen spesielle grupper man bør være oppmerksom på:

  • bekymring for barn under 6 år (hvor der er flere risikofaktorer tilstede) og gravide
  • barn under 3 år med reguleringsvansker, passivitet, tilbaketrekning, problemer i samspill, amming/spising, søvn og forsinket utvikling

Barnets helhetlige livssituasjon skal vurderes. Barn bør henvises på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og/eller foreldre, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisningen koordineres med involverte instanser, inklusiv helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Henviser eller annen person som har god kontakt med barnet og/eller foreldre, oppgis som kommunens kontaktperson i henvisningen. Der det er hensiktsmessig bør fastlege være kontaktperson. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Henvisende instans bør ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Barnet og/eller foreldre bør få tilbud om kopi av henvisningen.

Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE.

Aktuell problemstilling

  • Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Pasient og/eller foreldres ressurser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Omsorgssituasjon/familieforhold
  • Mindreårige søsken
  • Barnehage/skole/arbeid
  • Tolkebehov og aktuelt språk

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert, inkludert blodprøver der det er aktuelt. (Nødvendig somatisk diagnostikk vil sluttføres i spesialisthelsetjenesten dersom barnet vurderes å ha rett til helsehjelp). Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med barnet og/eller foreldre:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør få kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er mottatt

Informasjon til pasient og/eller foreldre om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Det første BUP vil gjøre er å prøve å forstå hva du strever med og hva slags hjelp du trenger. Dette kalles utredning. Utredningen begynner alltid med samtaler for å: 

  • bli kjent
  • gå gjennom henvisningen og bli enige om hva du trenger
  • få vite hvordan plagene dine har utviklet seg
  • få vite hva du og foreldrene dine tenker om hva som er problemet og årsaken til det
  • gi informasjon om utredningen
  • vurdere om det er fare for selvmord og/eller vold
  • spørre om søsken og hva de trenger
  • finne ut om kroppen din trenger å undersøkes for sykdommer
  • snakke om hvilken hjelp du og familien din kan trenge

I tillegg til flere samtaler med deg og foreldrene dine, kan det hende at BUP vil be deg om å svare på spørreskjemaer eller gjøre forskjellige oppgaver, for eksempel på pc. Det kan også hende at de vil snakke med en lærer eller andre voksne som er viktige for deg. Dette får du i så fall vite om.

Den utredningen som BUP starter med kalles for basis utredning. En basis utredning skal gjøres ferdig i løpet av seks uker fra din første samtale på BUP. Og for mange vil denne utredningen være nok. Trenger BUP lenger tid, kan en bruke seks uker ekstra på en utvidet utredning som består av flere samtaler og undersøkelser.


Etter utredningen vil BUP tenke grundig gjennom hvordan de oppfatter det du strever med og bestemme seg for hva som bør gjøres. Hvis de finner ut at du har en psykisk lidelse, vil de sette en diagnose, det vil si et «navn» på de tegnene du viser på psykisk lidelse. Diagnosen hjelper dem å finne ut:

  • om du trenger behandling
  • om du trenger oppfølging fra andre enn BUP

De ansatte på BUP vil hele veien samarbeide med deg og lytte til hva du opplever som problemet og hva du mener er det viktigste målet for deg.

Behandling

Behandling vil si at du og foreldrene dine jobber sammen med BUP for at du skal få det bedre. Behandlingen planlegger dere med utgangspunkt i hva akkurat du trenger.

Hva som skal skje, når og hvorfor skrives ned i en behandlingsplan. Behandling kan for eksempel være:

  • Samtaler med deg alene, med deg og familien din eller i gruppe med andre ungdommer som har liknende opplevelser
  • At du gjør forskjellige oppgaver, som å trene på triks som kan hjelpe 
  • At de voksne rundt deg får tips og råd om hvordan de kan hjelpe og støtte deg
  • Medisiner

Å få behandling betyr ikke alltid at man kan ta vekk det som er vondt eller vanskelig. Noen ganger handler det også om å lære seg lure triks som kan hjelpe når følelsene eller tankene blir plagsomme.

Hvis du har flere hjelpere kan det være nyttig med samarbeidsmøter. Da kan alle samarbeide for at du skal få det best mulig. BUP inviterer bare til slike møter dersom det er bra for deg og dere selv vil det. Hvis du får hjelp fra flere kan det bety at du kan få en individuell plan. Det er en plan over hvem som skal gjøre hva.

Oppfølging

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Før behandlingen avsluttes, skal BUP snakke med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Da kan de lære av det dere forteller og bli enda bedre på å gi god hjelp.

Dere vil også snakke om hva du og familien din kan gjøre fremover hvis ting blir vanskelig. Og trenger du videre hjelp og støtte etter at behandlingen på BUP er avsluttet, lager dere en plan for det.

Til slutt skriver BUP en melding som sendes til fastlegen. Denne meldingen kalles epikrise og forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som gjør hva. Når du er ferdig på BUP vil det være legen din, helsesykeleier eller andre som følger med på hvordan du har det.

Dine rettigheter

Er du 16 år er du helserettslig myndig. Det vil si at du må være enig i helsehjelpen du skal få. Du kan også velge hvor mye foreldrene dine (de som har ansvar for deg) skal involveres i det som skjer.

Er du over 12 år har du rett til å få informasjon og til å bli hørt når du sier din mening. Er det spesielle grunner til at du ikke vil at foreldrene dine skal involveres eller informeres, bør dette respekteres. De kan likevel ha krav på informasjon, hvis det er nødvendig for at de skal kunne ta vare på deg. Dette gjelder også selv om du er over 16 år. I så fall vil de ansatte på BUP snakke med deg for å finne ut hva som er riktig, mulig og trygt i ditt tilfelle. Skal foreldrene dine få informasjon mot din vilje, skal du få vite hva som vil bli sagt og få mulighet til å bli med i planleggingen av hvordan det skal sies.

Kontakt

  • Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

    Oppmøtested

    Se underliggende avdelinger.

  • Glenne, Borre

    Fogdeveien 55

    3184 Horten

    Finn frem

    Transport

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Praktisk informasjon

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

  • Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik

    Frankendalsveien 97, Larvik (BUPA)

    Frankendalsveien 97

    Larvik

    Finn frem

    Praktisk informasjon

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

    ​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.